Foreldrene våre visste ikke hva vi drev med. Vi spiste middag med familien og gikk ut i vårt eget univers, hvor de voksne ikke hadde noen plass.

Hver stein og sti i nærområdet kjente vi, hvilke trær som var perfekt til klatring, og hvilke man kunne bygge hytte i. De større barna tok seg av de mindre, og en indre justis rådet til enhver tid – uavhengig av hvem som var ute.

Noen ledet an – skal vi slå ball? Blir dere med på sisten? Ding, dong, stikk?

- Barndommen er i dag mye mer regissert og voksenstyrt enn den var for en generasjon siden. De voksne står for programmet fra tidlig morgen til sent på kveld. Og voksne mennesker er alvorlige mennesker, og tenker helt annerledes enn barn, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, Bjørn Tordsson, til Foreldre & Barn.

Den frie leken ute i gata og i nærområdets natur er byttet ut med barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter styrt av voksne. Barndommen har blitt institusjonalisert. Etter at middagen er spist og leksene er gjort, så aktiviseres barna i organiserte former.

- Det finnes en del internasjonal forskning på dette, hvordan barn i dag bruker naturen og hvordan de leker. Det har skjedd en markant endring. Når voksne organiserer leken, så blir den målrettet og prestasjonsrettet. Barna opplever mindre utfoldelse, en følge av at voksenlivet griper inn i barndommen. Dette får konsekvenser, fortsetter han.

Barna våre går i mindre grad ut og initierer egen lek, de blir kjørt til fritidsaktiviteter, hvor de blir fortalt hva de skal gjøre. Og venter på tur.

 Det pøses millioner av kroner inn i fritidsaktiviteter og SFO, men svært få setter spørsmålstegn ved om denne utviklingen er til det gode for barna. Den internasjonale forskningen viser det motsatte.

Passive og veltilpassede barn

- Vi får veltilpassede barn, som står passivt og venter på at det skal bli hans eller hennes tur. Uten voksenregissering blir barna initiativløse. For å kunne utvikle kreativitet må barna få oppleve å kjede seg. Den kreative prosessen oppstår når de vil komme ut av kjedsomheten. Dessverre er det vanskelig for oss foreldre å la barna kjede seg, vi klarer det rett og slett ikke, sier Tordsson.

Seniorforsker Margrete Skår ved Norsk institutt for naturforskning sier at småbarnsforeldre har en tendens til nostalgi når de ser tilbake på sin egen barndom. Det var alltid sol, dagen var lang og gata var et spennende sted å være, hvor alle lekte med alle.

- Det er mange andre ting som er spennende for dagens barn, og de blir ikke forkvaklet selv om de ikke får den samme barndommen som oss. Det diskuteres mye rundt skjermen, men det er viktig å huske på at barna opplever skjermtid som «fri tid». Denne aktiviteten styres ikke av voksne, sier Skår.

Hun jobber med barns forhold til og bruk av natur, og hun sier at hverdagslivet for barn i dag er svært tidsstyrt, pliktstyrt og målstyrt som en følge av den generelle samfunnsutviklingen. Denne påvirker også barns forhold til og bruk av natur.

Slipp barna fri i naturen

- Barn er i mye mindre grad enn tidligere ute i naturen og leker på egenhånd. I stedet har voksne gjerne laget et opplegg hvor man skal lære eller få til noe. Når barna får leke sin egen lek blir naturopplevelsene mer kroppslige, sanselige og emosjonelle enn når voksne organiserer aktiviteter. De bruker naturen på sin helt egen måte i den mer selvstyrte leken, fortsetter hun.

Paradoksalt nok klarer vi ikke å slippe barna til og la dem få oppleve vår barndoms måte å være ute på – til tross for nostalgien. Studier viser at i det vi slipper dem fri og trekker oss tilbake, så gjør de naturen til sin egen. Men de må få være lenge nok på et sted, og det kan ikke være for mange barn av gangen.

Samtidig viser studier at de barna som ikke driver med noen fritidsaktiviteter også er de som er minst ute. Barn som er med i speideren eller 4H er mer ute enn andre barn.

Skår råder foreldre, som ønsker å gi barna mer frihet i hverdagen, om å la dem få ta initiativ til å oppsøke naturen selv og sammen med andre barn.

- Det barn ønsker seg aller mest selv er mer tid med venner. Jeg har møtt småbarn, som sier at det de ønsker seg aller mest er at noen skal ringe på døra og spørre om de vil komme ut og leke, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Uteaktiviteter for barn

UTELEK: - Naturen er uforutsigbar, mens et lekeapparat er forutsigbart. Det samme kan man si om den frie leken, som er uforutsigbar, mens den voksenstyrte fritidsaktiviteten er forutsigbar. Barn trenger den frie leken, sier seniorforsker Margrete Skår ved Norsk institutt for naturforskning. © FOTO: Colourbox

Utelek gir mestringsfølelse

Skår sier videre at det viktigste for å gi muligheter for den frie uteleken er å beholde utearealene, og ikke bygge ned lekeplasser. Når det finnes fine lekeplasser, så tiltrekker det seg barn.

Det er også viktig å beholde attraktive grøntarealer i nærområdene. Det beste er når det føles trygt for de voksne, men at det også er variasjon nok i vegetasjon og lignende slik at barna kan leke og gjemme seg.

- Barn blir ikke knyttet til nærområdet sitt hvis de ikke er ute. I dag kan barn være bedre kjent med området rundt barnehagen og skolen enn de bostedsnære områdene, for ikke å snakke om steder i Syden og storbyer.

De mister også en del risikofylt lek, som er viktig atferdsmessig for å forebygge angst.

- Å kjenne på å ha vært litt redd, men likevel mestre det, er en helt nødvendig side av det å være menneske og utvikle seg. I denne sammenheng er naturen som lekeplass viktig, sier Skår, til Foreldre & Barn.

- Naturen er uforutsigbar, mens et lekeapparat er forutsigbart. Det samme kan man si om den frie leken, som er uforutsigbar, mens den voksenstyrte fritidsaktiviteten er forutsigbar. Barn trenger den frie leken, slår hun fast.

Får læring mer plass enn lek?

Når barnehagen er det stedet hvor de fleste barn tilbringer mesteparten av sin våkne tid i hverdagen fra de er ett til seks år gamle, så er det interessant for forskere å se på innholdet av barnas dag.

- Vi bør stille spørsmål ved om barn i dag har tid til å bare være i tiden, og om den frie, spontane leken fremdeles er en stor del av innholdet i barnehagen, når barnehagen skal ha større fokus på læring. Selv om den frie leken så absolutt er en viktig læringsarena for barn i denne alderen, sier Kristin Danielsen Wolf, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har forsket på leken og skrevet bok om små barns lek og samspill i barnehagen, og hun synes det bør være interessant å undersøke hva et større fokus på læring kan gjøre med hverdagen til barna.

- Dersom store deler av hverdagen i barnehagen er stadig mer voksenstyrt, risikerer vi at rommet for spontan og fri lek blir mindre og mindre, også i barnehager. Ett av satsingsområdene i Stortingsmelding nummer 41 Kvalitet i barnehagen er at barnehagen skal styrkes som læringsarena, sier hun.

Dersom det tolkes som flere formelle læringssituasjoner i barnehagen, kan det tenkes at dette gir enda mindre rom for den frie leken, barns kreativitet og utforskertrang.

Barn har rett til frihet

Bjørn Tordsson sier at løpet ikke er kjørt i forhold til dagens generasjon med barn, og han fnyser av dem som sier at alt var bedre før. For barn har aldri hatt det bedre i Norge, men vi må holde tunga rett i munnen og få et bevisst forhold til barns rett til frihet over sin egen tid.

- Vi har forlatt tiden da mor var hjemme ved kjøkkenbenken, men vi har en oppgave foran oss om å få inn den barnestyrte leken i institusjonene. Spesielt i barnehagen – det gjelder å finne en balanse mellom lek og oppgaver. Voksne trenger det samme, sier han.

Han snakker om et opplevelsespotensial, som man deler i tre: Opplevelsesintensitet, som handler om de intense inntrykkene man får på for eksempel tivoli. Opplevelsesmangfold, som handler om det å være ute og fiske med bestefar, hvor man opplever bølgene, måkeskrik, å få fisk, og så videre. Og til slutt opplevelsesdybden, som endrer oss litt og som tar oss et trinn videre.

- De to siste handler om den langsomme tiden, og det tar tid, som vi må gi til barna våre. Som når vi er på hytta, at ting tar den tiden det tar, avslutter Tordsson.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!