Suzanne Aabel (34)

  • Mamma til Michael (6)
  • Journalist og blogger
  • Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
  • Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.

KOMMENTAR:

Jeg føler det er min plikt å meddele at med de små nydelige barna våre kan det følge en bråte med smågufne, kroppslige, overraskelser.

1. Lus

Jaja, lus er kanskje ikke så krise, men guffent er det jo. Lett å bli kvitt, men det er noe middelaldersk og ekstremt lurvete over den viten om at din vakre, rene lille skatt løper rundt med små egg i skallen og to to-tre millimeter store kløende krek i håret. Det er konseptet som er til å miste vettet av. Små dyr har tatt bolig i hodet til barnet ditt. På luseshampoen er det bilde av et svart monster med en slags ”toxic waste” advarsel på.

Dessuten får man imaginær kløe selv. Og jobben med å desinfisere huset for luseegg er slitsom: Kokevask og nedfrysing av alt.

2. Mollusker

Norsk Helseinformatikk beskriver mollusker som følgende: "Molluskene er hudfargede, glatte, kuppelformede forandringer med en sentral nedsenkning. Oftest inneholder de en osteaktig masse. Tilstanden finnes særlig hos barn i alderen to til fem år, og forandringene sitter typisk i ansiktet, på overkroppen og armenes innside. Utslettet har karakteristisk utseende, og diagnosen er nesten alltid enkel å stille. Mollusker kan også finnes hos voksne, og de kan blant annet smitte ved kjønnslig omgang."

Jeg gjentar: Barnet ditt kan veldig brått få små klumper med osteaktig masse på kroppen.

3. Mark

Mark. Mark. Nå har jeg et ganske psykt og angstfylt forhold til mark. En gang gråt jeg da veien var dekket av meitemark etter en lang regnskur. De er det kvalmeste jeg kan tenke meg! Så her er jeg noe subjektiv. Jeg kan nok håndtere det meste. Men mark? I rumpa på barn! Jeg tror jeg hadde slitt veldig med ikke å hyle og skrike og traumatisere barnet.

Så kan jeg bare krysse fingrene for at vi slipper å få mark inn i rumpene i dette hus, og om de skulle ramme oss likevel, har jeg en temmelig barsk bestemor som hadde tatt seg av problemet i en fei.

4. Snørr

Begrepet snørrunger… Det har seg sånn at barn av en eller annen grunn snørrer konstant. Jeg skal ikke gå i detalj om hvordan dette snørret ser ut, men jeg vet i hvert fall at etter jeg ble voksen skal jeg være temmelig full av infeksjon, influensa og nesten døden nær, før snørret mitt ser så sykdomsbefengt ut som det gjør hos snørrete smårollinger. Dessuten er det jo så fælt og slitsomt å være snørrete. Så i tillegg til at ungen din kan produsere umenneskelige mengder snørr i løpet av noen få døgn, er de ofte også triste, leie, slitne, sutrete og tverre.

Og hva kommer i tospann med tårer? Jo, mer snørr!

5. Blod

Gjerne neseblod. Blod er aldri skumlere enn når det kommer fra et barn. Man vil bare ikke se barnet sitt blø. For det første tror jeg morsinstinktet kicker inn, og man blir unødvendig redd for at det er noe fryktelig galt. Også er ofte små barn redde for blod selv. For øvrig er det litt samme konseptet med barn og neseblod som med snørr. Det kommer så ufattelig mye. En gang våknet jeg opp i sengen mens lillemann sov ved siden av meg i en pøl av blod. Helt CSI. Livredd, og i delvis sjokk, finner jeg ut at det bare er småen som har blødd neseblod. No harm done, men hjelpe meg så guffent. I tillegg blir det mange skrubbsår og fliser og andre grunner til at blod oppstår.

Fordel: Plaster er din beste venn. Plaster er faktisk så gøy for barn at det tidvis kan være verdt litt blod.

6. Oppkast

Barn kaster ikke opp som oss voksne. De prosjektilspyr. Har dere sett Exorsisten? Filmen om den stakkars jentungen som er besatt av Satan? Hvis ikke så ta en titt, så skjønner dere hva jeg mener. Barn har heller ingen evne til å forstå at ekstrem og akutt kvalme ofte fører til oppkast. Ergo: De spyr der de er. Når de må. Nyvasket sengetøy? Spydd ned. Ny sofa? Spydd ned. Nyvasket gulv? Spydd ned. Nye klær? Spydd ned. Det beste er når spyet dras utover hele huset fra rom til rom mens du i full fres drar stakkaren mot badet.

Det er ikke en naturlov, men jeg kan nesten garantere deg én ting: Barnet er ferdig med å spy innen du kommer frem til toalettet.

Les hele saken

Se flere saker fra: Suzanne Aabel

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!