Tenåringer og homofili

Lurer du på om barnet ditt er homofil?

Slik snakker du med barnet på riktig måte.

IKKE BLAND DEG: Det er ikke alltid like lett å være forelder. Det er en hårfin balanse mellom innblanding om omsorg.
IKKE BLAND DEG: Det er ikke alltid like lett å være forelder. Det er en hårfin balanse mellom innblanding om omsorg. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
Sist oppdatert

Har tenåringen din oppført seg litt annerledes i det siste? Vært mer lukket og ettertenksom? Det kan være mye som foregår inni hodet til barn som snart skal bli voksne, og mye dreier seg om kjærligheten.

Det er ikke alltid barna vil at foreldrene skal blande seg i kjæresteproblemer, men samtidig er det viktig at foreldre bryr seg og støtter barnet.

Hvis han/ hun ditt virker litt nedfor, er det lurt å ta en prat.

Det kan være mange grunner til at barnet er tankefull. Han/ hun kan slite med kjæresteproblemer, rusproblematikk eller selvskading - og barnet kan forvirret i forhold til sin legning og ha behov for å snakke om det.

Hvis du lurer du på om tenåringen din er homofil, kan det derfor være lurt å invitere til samtale.

Må være en grunn til å ta det opp

- Det første jeg tenker, er at det må være en grunn til å ta det opp. Hvorfor har det blitt et tema. Hvorfor lurer du på om barnet ditt er homofil? Og hvorfor skal du snakke med barnet om det? Mange finner ut av dette selv og det er helt ok. Det kan virke invaderende om barnet ikke får fred og ro til å finne ut av slike ting selv. Da oppleves det lett som mas. Men ser du at barnet ditt sliter og det virker som han/ hun trenger hjelp, er det lurt å ta det opp. Det er mye bedre å ta opp det du har sett enn at du gjetter om noe bakenforliggende. Det blir veldig rart for ungdommen hvis han for eksempel er stresset fordi det går dårlig på skolen, og du spør om han kanskje er homofil, sier psykolog Peder Kjøs.

Han mener man kan lage en uendelig lang liste over ting som tenåringer bekymrer seg for: spilleavhengighet, selvskading, alkohol.

Fantasier om samme kjønn - et tabu?

  • Tweens (8-12 år) blir gjerne opptatt av andre av sitt eget kjønn. Det er et av de mest hemmelige tabuemnene som de færreste foreldre får innblikk i. Helt fra de er små fanger barn opp hvilke tabuer vi voksne går rundt med når det kommer til seksualitet. De hører kommentarene og fordommene våre om seksuelle emner og tar dem til seg på godt og vondt.
  • Hvis barn med homoseksuelle tanker vokser opp i familier som ikke er åpne for å snakke om det, slik at barna ikke får noen muligheter til å bli bedre kjent med seg selv, kan det påvirke både selvfølelsen deres og i hvilken grad de aksepterer seg selv.

Kilde: Tweens 8-12 år, mellom barn og tenåring av Pia Beck Rydahl og Pernille W. Lauritsen

Kjærlighet og homofili er bare et par av punktene på denne lange listen.

- Det er først når det er et problem for tenåringen, at du bør tilnærme deg. I tillegg bør du ha brukt hele barndommen på å ha bygd opp en relasjon til barnet som gjør at han/ hun synes det er greit å snakke om deg om ting som er ugreit. Du må være stabil og stødig. Barnet må ikke føle at "hvis jeg forteller om mine problemer, kommer mammas verden til å rase sammen", fastslår Peder Kjøs.

Ta deg god tid

Lurer du på hvordan du hjelper barnet til å prate om vonde ting?

Det nytter sjelden å sette seg ned foran barnet, se det inn i øynene og si "nå skal vi snakke sammen". Dette er unaturlig for barn og kan gjøre at barnet lukker seg.

Det er klart det er viktig for ungdommen å ha mulighet til å snakke om det er viktig å snakke om. Har du ikke posisjonert deg som en veldig god samtalepartner, vil nok barnet føle at det ikke er vits i å snakke med deg.

Som forelder bør du derfor ta deg god tid til samtalen og du bør ha noe fornuftig å si. Du bør være saklig og åpen for det ungdommen har å si. Det er ofte viktigere å lytte og støtte enn å gi gode råd. Det er også lurt å være direkte, ta gjerne tak i en konkret observasjon som "Har ikke du og Frank være mye sammen i det siste"?

- Ikke kom med indirekte ting som "Du vet blomster og bier? Noen blomster liker blomster", sier psykologen til Foreldre & Barn.

TANKEFULL: Har du ikke som forelder posisjonert deg som en veldig god samtalepartner i løpet av barndommen, vil nok ikke tenåringen føle at det er noe vits i å snakke med deg om følelser.
TANKEFULL: Har du ikke som forelder posisjonert deg som en veldig god samtalepartner i løpet av barndommen, vil nok ikke tenåringen føle at det er noe vits i å snakke med deg om følelser. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Anerkjennelse

PSYKOLOG: Peder Kjøs.
PSYKOLOG: Peder Kjøs. Foto: Foto: Pax forlag
PEDAGOG: Maria Alvsaker.
PEDAGOG: Maria Alvsaker. Foto: Foto: privat

- Jeg får lyst til å si "slapp av, det går bra!" Det er vår jobb som foreldre er å se og anerkjenne barna som de er. Jeg tenker det i utgangspunktet er enkelt, men så er vi farget av våre egne holdninger og erfaringer, og det blir komplisert. For det blir et problem i det vi vil prøve å gjøre ungene våre til noe annet enn det de er, sier Maria Alvsaker.

Hun er førskolelærer og har jobbet i barnehage som assistent, pedagogisk leder og styrer i over 15 år. Hun driver "Elefantrommet" i Bergen der hun tilbyr kurs, foredrag og tilbud om grupper knyttet til relasjonsarbeid, pedagogikk og menneskelig vekst - med fokus på barn og unge.

Maria Alvsaker mener måten vi foreldre forholder oss til homofili på kan bli retningsgivende for hvordan vi møter temaet sammen med barna. Er homofili noe som er "feil" slik vi opplever det, eller er det bare et uttrykk for kjærlighet mellom mennesker? Er det kjærligheten og likeverd som skal være tema, eller det at det handler om to mennesker av samme kjønn?

- Jeg kjenner at dette er et "ikke-tema" for meg. Barn leker, utforsker og lever med hele seg, og utvikler seg og vokser som mennesker. Vi kan velge å problematisere mange forskjellige tema på denne veien og føle at vi "bør" så mye. Eller vi kan møte ungenes uttrykk og annerkjenne dem og være glad i den de er. Jobben vår er å anerkjenne ungene våre og være glad i den de er, sier pedagogen.

Helt greit med kjole

Noen gutter elsker ballkjoler og rosa neglelakk fra de er små. Det trenger ikke betyr at han er homofil. Og hva om han så er det?

- Dette blir en form for hysteri. Så klart kan smågutter gå i kjole! Hvorfor skulle det være så ille? Du må tenke etter hvorfor du er så opptatt av normalitet og tenke over hvilke holdninger du har, sier psykolog Peder Kjøs.

Han mener du kan gjerne snakke med om barna om homofili fra de er helt små, men du trenger ikke ta det opp før barna har et konkret spørsmål om det: som for eksempel at "Hvorfor har Johanne to mammaer?".

- Ta utgangspunkt i barnet lurer på, råder Peder Kjøs.

Les mer:

9 ting du ikke bør si til barna

Slik snakker du med barna om sex

Hjelp barnet til å prate om vonde ting

Slik snakker du med barna om følelser

Denne saken ble første gang publisert 27/04 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også