Foreldre blir ofte slitne og fortvilet over barn som krangler, men det er ifølge Eilsabeth Meyer Lugg, familieterapeut og klinisk barnevernpedagog i BUP, helt normalt med søskenkrangling.

Noe godt bringer det som regel også med seg.

- Barna utvikler sosial kompetanse gjennom samhandling med søsken, og søskenrelasjoner kan være en nyttig treningsarena for livet videre. Barna får erfaring med egne og andres følelser og behov og egne og andres grenser. De lærer også å vente på tur, å dele, å ta hensyn, å ha respekt for egne og andres ting og ikke minst hvordan man løser konflikter, sier hun.

Pass på

Det er likevel viktig at de voksne følger litt med, for kranglingen kan også påvirke barna negativt.

- Barn kan oppleve en høy grad av overkjøring, latterliggjøring og gjentatte krenkelser både fysisk og verbalt når søskenkranglingen går over til å likne mobbing. Dette kan være en vond lærdom som svekker både selvfølelse og selvtillit fremover. I verste fall kan det ha negativ konsekvens for barnets psykiske helse på lang sikt, sier Meyer Lugg.

Når kranglingen grenser til mobbing, må derfor alltid de voksne gripe inn og stanse krangelen.

Disse fordelene kan barna ha av søskenkrangling

  • De utvikler sosial kompetanse
  • De får erfaring med egne og andres følelser
  • De lærer å sette grenser
  • De lærer å vente på tur
  • De lærer å dele
  • De lærer å ta hensyn
  • De erfarer at konflikter kan løses eller går over
  • De lærer metoder for å løse konflikter
  • De lærer å inngå kompromisser og forhandle
  • De lærer å samarbeide

Kilde: Familieterapeut og klinisk barnevernpedag Elisabeth Meyer Lugg

Dette kan foreldre gjøre for å dempe søskenkonflikter

  • Forebygg konflikter for eksempel ved å ha en godteskål til hver på lørdag
  • Fjern alternativer det stadig krangles om
  • La barna være gode budbringere for hverandre
  • Innfør faste kjøreregler alle søsken må følge
  • Lær barna gleden ved å gjøre fine ting for hverandre
  • Bekreft barna når de er gode mot hverandre

Kilder: Familieterapeut og klinisk barnevernpedag Elisabeth Meyer Lugg og barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen

Opplever mestring

Når og om dette bør skje, varierer ifølge familieterapeuten av barnets alder, modenhet samt type og grad av konflikt.

- Klarer voksne å la barna løse konflikter på egenhånd, får barna erfaring og mestring de kan dra nytte av senere. Andre ganger er det nødvendig at de voksne hjelper til eller stopper konflikter. Det kan for eksempel være når det dreier seg om erting, mobbing, fysisk maktutøvelse og utagering, sier hun.

Uansett er det viktig at barna erfarer at konflikter kan løses eller går over, og at de fortsatt klarer å opprettholde en god og trygg relasjon til hverandre. Får man ikke det til på egenhånd, må man få bistand fra tilgjengelige voksne, sier hun.

Grip inn

- Det er helt vanlig at søsken har konflikter. Det vil alltid være uenighet mellom mennesker som bor sammen, og barn har mindre evne enn voksne til å forstå og ta hensyn til hverandre, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

De voksne må da ta på seg jobben å sørge for at barna løser konfliktene på en anstendig måte, og at de ikke tar seg til rette med vold og trusler eller trakasserer og overkjører hverandre.

- Du bør derfor gripe inn når det går en kule varmt mellom barna, forklare kort hvordan den andre føler og tenker, stoppe en liten voldsutøver og gi dem tips om hvordan de kan hevde seg uten å tråkke på hverandre, sier hun.

Bygg opp søskenforholdet

Likevel mener også Gerhardsen det er greit å la barna ordne opp selv så lenge de løser konflikten på en grei måte.

- Å sette inn en del krefter på å bygge opp søskenforholdet, kan være lønnsomt både for familiefreden og for barna på sikt, mener hun.

Dette kan du for eksempel gjøre ved å spørre sønnen din hva han tror søsteren ønsker seg til middag eller hva hun liker av pålegg når dere to er i butikken sammen.

- La hvert av barna være med på å lage en hemmelig ønskeliste når broren eller søsteren snart har bursdag eller det nærmer seg jul. Pass så på at dette går begge veier, slik at barnet du spør ikke føler at du favoriserer søskenet, legger hun til.

La barna glede hverandre

Gerhardsen sier videre at det å la barna være leverandører av glede også kan skape mer positive følelser ungene i mellom.

- La det være et av barna som forteller de andre at dere skal ha pizza til middag, at det blir tur til svømmehallen, at en kul slektning kommer på besøk eller at det skal skje noe annet hyggelig, sier hun.

Selv en treåring vil skjønne at det ikke er søsteren som har bestemt at favorittonkelen kommer i helgen, men det at hun skaper glede hos broren med nyheten, vil ifølge barnepsykologen gjøre at han sender henne et strålende smil.

Da vil lillesøster føle seg fornøyd over å ha gledet storebror.

- Og dette gir ringer i vann og er med på å øke trangen til å gjøre noe hyggelig for hverandre, sier hun.

Foreldre bør gripe inn når

  • Barna slår, klyper, lugger og dytter
  • De viser ertende kroppsspråk som himling med øynene eller at de rekker tunge
  • Diskusjonen går over i mobbing
  • Barna overkjører hverandre
  • Barna trakasserer og latterliggjør hverandre

Kilder: Familieterapeut og klinisk barnevernpedag Elisabeth Meyer Lugg og barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen

Forebygg konflikter

Meyer Lugg syns også man som voksen gjerne kan være litt føre var og forebygge konflikter eller senke konfliktnivået mellom søsken med enkle tiltak i forkant.

- Hvis man setter to barn i en sandkasse, er det lurt med to spader. Setter man frem en skål med lørdagsgodteri til hvert barn, i stedet for en felles skål på bordet, er også mye gjort. Og er det et blått glass det stadig krangles om, kan jo dette ganske enkelt fjernes som alternativ, sier hun.

Innfør kjøreregler

Videre legger hun vekt på å hjelpe barna til å komme frem til en løsning som er levelig for alle parter.

- Det kan også være lurt å innføre noen få, tydelige, faste kjøreregler som alle i søskenflokken må følge. For eksempel at man skal spørre om lov før man tar den andres leke eller at søsken husker annenhver gang på hagens favoritthuske, sier hun.

Da blir det ikke slik at man får husken bare fordi man er yngst, hyler høyest eller er raskest og kommer først.

Lærer samarbeid

Noen ganger kommer også barna selv frem til metoder som gjør at de blir enige raskere.

- Jeg har blant annet erfaring med at mange barn løser ulike tvister ved bruk av ”stein, saks, papir”. Gjennom dette utvikler barna kompetanse på samarbeid og at det å innordne seg bestemte regler kommer alle til gode i det lange løp, sier hun.

Noen uenigheter syns hun likevel det er greit at det blir, siden barna også har nytte av å lære å inngå kompromisser og forhandle seg frem til løsninger.

- Mange barn klarer dette utmerket godt på egenhånd, og de utvikler etter hvert evnen til å ta hensyn og tenke rettferdig. På sikt kan dette også forebygge søskensjalusi, og det blir lettere å unngå at et barn ofte sitter igjen med følelsen av å vinne eller tape, sier Meyer Lugg.

 

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!