Si mindre nei til barna

Slik unngår du å si nei hele tiden

Nei, nei, nei, nei. Her er noen bedre alternativer.

HØRER IKKE: Når barnet er sint, er det stor fare for at du snakker for døve ører.
HØRER IKKE: Når barnet er sint, er det stor fare for at du snakker for døve ører. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox
Sist oppdatert

Mange foreldre syns de sier nei i ett sett, og det til tross for at det ikke egentlig virker som ordet har noen virkning på de små.

- Barn er i utvikling og trenger derfor hjelp til å lære nye ting. Det å stoppe impulser og tenke konsekvenser før de handler, er noe av det som skal læres, sier psykologspesialist ved RVTS Øst Belinda Ekornås.

Før disse funksjonene er ordentlig på plass, må foreldre og andre voksne fungere som barnets stoppsignal for å hindre at dumme ting skjer, og dette er noe av grunnen til at mange foreldre sier mye nei.

Svar med spørsmål

I mange situasjoner der foreldre bruker nei, mener hun likevel det er mulig å vise til regler, gi valgmuligheter eller avlede barna ved å henlede oppmerksomheten mot noe annet.

- Krav om godteri kan for eksempel imøtekommes med et spørsmål om hvilken dag dere pleier å spise godteri. Fortell så barnet at i dag, når det ikke er lørdag, kan det velge mellom vannmelon eller banan som snacks, sier hun.

Du kan også avlede ved å vise barnet noe eller snakke om noe annet barnet engasjerer seg i.

Vær tydelig

- Min mistanke er at barna ikke nødvendigvis vet hva alternativet er. De voksne må derfor være tydeligere på forventningene og sikre at barnet har forutsetninger for å forstå, sier førskolelærer i Espira Kløverenga barnehage.

Viktige faktorer for å unngå for mange nei

  • Tydelige forventninger
  • Evne til å endre standpunkt
  • At voksne snakker ut fra seg selv og egne følelser

Kilde: Camilla Hagstrøm

I tillegg mener hun det handler om konsekvenser.

- Jeg har hørt mange foreldre komme med trusler som ikke følges opp. Selv syns jeg imidlertid alltid vi bør lete etter andre alternativer enn trusler, sier hun.

Unngå for mange ord

For å unngå for mange ”nei”, anbefaler Hagstrøm å alltid snakke ut fra seg selv.

- Si for eksempel ”jeg vil ikke at du skal klatre der fordi jeg er redd for at du kan falle ned”, sier hun.

Husk å justere antall ord etter barnas alder.                                         

Jo yngre barnet er, jo færre ord bør du si.

- Så lenge du holder deg til ”jeg vil at” eller ”jeg liker ikke” vil du også unngå at barna opplever å få skylden. Det er også vanskeligere for barnet å krangle, for dine følelser er jo reelle og barnet kan ikke si at du ikke har dem, sier hun.

Respekt for andre

Samtidig lærer barna noe annet viktig, nemlig å sette ord på egne følelser og respektere andres.

- Her får du samtidig vært et godt forbilde. Husk at ærlighet varer lengst, og du må sette ord på egne følelser før du kan forklare barna hva du egentlig mener, sier Hagstrøm.

Videre syns hun det er viktig at vi som er voksne velger våre kamper.

Er dette noe du virkelig må, bør eller vil si nei til, eller sier du nei bare for å si det.

- Det er også både lov og lurt å ombestemme seg dersom barna har gode argumenter som du sliter med å konkurrere med. Vi ønsker jo å være gode voksne, som kan innrømme sine feil, og som kan diskutere, forhandle og argumentere på en god måte, sier hun.

La det ikke bli en prinsippsak at du som voksen alltid må stå på ditt.

Viktig informasjon

- Foreldre sier ofte ikke bare nei, de sier også noe om hvorfor det ikke er lurt å gjøre akkurat det barna gjør. Denne siste biten er viktig for at barnet skal lære å ikke gjøre akkurat det samme i en ny situasjon, sier Ekornås.

Noen ganger glemmer imidlertid foreldre å si hva barnet heller skal gjøre, og dette er viktig informasjon for at barnet skal vite hva som er lurt å gjøre neste gang.

- Husk bare at barnet må være klar til å ta i mot det du sier for at han eller hun skal kunne nyttiggjøre seg av de gode rådene dine. Hvis barnet skriker og vil gjøre eller ha noe, har det ikke samtidig kapasitet til å høre på lange forklaringer. Det er derfor lurt å ta forklaringene i ”fredstid” når barnet er rolig og klart for å ta inn budskapet, sier hun.

Vær konkret

Husk også at barn er mer konkrete enn voksne i sin forståelse av hvordan ting henger sammen.

Bruk derfor enkle og konkrete forklaringer.

- Unngå eksempler der barnet må se seg selv utenfra og forstå hvordan egen adferd påvirker andre og situasjonen, sier hun.

Si for eksempel ikke ”du må ikke si til de andre barna at du syns leken deres er dum og at de skal passe seg, for da lurer de på hva du mener og blir usikre og redde”.

- Oppfordre heller barnet til å fortelle de andre barna hva han eller hun har lyst til å gjøre og spørre om de andre vil være med. Da forstår barnet bedre hva det skal gjøre neste gang i en lignende situasjon, sier hun.

Viktige egenskaper

Hagstrøm har hørt mange gi råd om at voksne må være konsekvente, men tror tross alt at alle heller barn som er trygge og i stand til å vite hva de vil enn lydige barn som alltid gjør som de blir bedt om.

- Satt litt på spissen - tenk om barnet i 14-15-årsalder blir tilbudt røyk, alkohol eller sterkere stoffer fra venner. Hva er da lurest å kunne - stå opp for egne meninger eller bare følge det andre sier og gjør, spør hun.

Hun minner om at evnen til å forhandle og argumentere er viktige egenskaper i dagens samfunn, og at det derfor er viktig å få trene opp disse ferdighetene fra småbarnsalder.

En tydelig voksen

Her skal vi likevel vokte oss vel.

Barna må ifølge Hagstrøm kun oppleve at det kan forhandles i de situasjonen da det er greit å forhandle. Dersom du som voksen allerede vet svaret, og har vurdert at det bør eller må være slik du har bestemt, bør ikke barnet oppleve at det må ta stilling til dette.

- Vi hører stadig foreldre spørre barna i barnehagen om de vil bli med hjem. Fedre og mødre ønsker sikkert å være høflige og ikke sette i gang en konflikt, men problemet er at barnet ikke har noe reelt valg. Som foreldre vet vi jo at barnet må bli med oss hjem, og da tolerere vi ikke nei som et svar, sier hun.

Unngå derfor spørsmålsformuleringen og si heller at du ser at barnet leker veldig fint, og at du skjønner at det er trist å avslutte leken, men at dere nå må hjem.

Nødvendig å si nei

Noen ganger er det likevel et bestemt nei som må til.

- Hvis barnet må stoppes raskt, er det ikke tid og rom for lange forklaringer. Da blir det helt naturlig å rope ”nei” eller ”ikke”. Dette gjelder både når barnet gjør noe som kan være dumt for seg selv og mot andre, sier Ekornås.

Hagstrøm er enig i dette.

- Hvis barnet for eksempel holder på slå til noen med en spade, er det på sin plass å heve stemmen og si tydelig nei. Dette kan da virke avledende slik at man unngår at barnet slår, sier hun.

Frustrert og sint

Hagstrøm oppfordrer likevel til å være nøye med å sikre at barnet vet hva du sier nei til og hva det kan velge som alternativ.

- Han eller hun vil ellers lett kunne bli frustrert, sier hun.

Akkurat denne følelsen kan du kanskje kjenne igjen selv. 

Tenk deg at sjefen gir deg en oppgave på jobben som du ikke forstår, men som det likevel forventes at du skal levere neste dag.

- Da vil også du kjenne på press og ubehag, sier hun.

Respekt og anerkjennelse

Egentlig er dette riktig så enkelt.

Du skal hele tiden tenke at barna skal behandles med respekt og anerkjennelse, og at de trenger mye hjelp til å sette ord på det som skjer.

- Forklar for eksempel at du ser at barnet er sint når han eller hun skriker og gråter, og at du forstår at dette er dumt, men at dere likevel må pusse tennene. Det er greit å bli sint, men barnet må lære hvilken adferd det har lov til å velge, sier Hagstrøm.

Ikke vær truende

For de aller minste, kan det være lurt at de voksne setter grenser mer fysisk.

- Hvis barnet stikker av og ikke vil bli med hjem fra barnehagen, bør du kanskje mildt, men bestemt, hente barnet og ta ham eller henne med deg. Hvis barnet er nær ved å slå, kan du stoppe hånden og sette enkle ord på det som holdt på å skjer.  Si at du ikke vil at han eller hun skal slå fordi det gjør vondt”, sier hun.

Du skal imidlertid aldri bruke din størrelse eller styrke som voksen til å skremme eller true.

- De gangene du må være fysisk, er det derfor viktig å være milde og sikre på at det ikke gjør vondt verken fysisk eller psykisk, sier Hagstrøm.

Det er lov å ta feil

Til syvende og sist er det viktig å være ærlige og innrømme at også du kan bomme i blant.

- Det hender jo tross alt at det renner over for oss voksne, vi skriker høyt eller blir illsinte. Da kan også vi voksne si ting vi ikke burde eller mener, sier hun.

Når dette skjer, er vi tilbake til den ekstremt viktige forbildefunksjonen.

- Det er både lov og lurt å be om unnskyldning for voksne. Prøv å tenke på om du ville snakket på samme måte til en kollega, kamerat eler partner. Hvis svaret er nei, fortjener vel ikke barnet ditt mindre respekt, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også