- Begynn med økonomi tidlig, gjerne fra de er 4-5 år. Barn ønsker seg ting tidlig. Forklar at du ikke bare kan ta ting fra butikkhylla, men at penger må skaffes, sier Gunhild Ecklund.

Ecklund har doktorgrad i økonomifag, er økonomisk historiker og har skrevet barne- og ungdomsboka Hva er økonomi. Fakta og funderinger. Hun driver også nettstedet hvaerøkonomi.no.

Hvis barn alltid får det de ønsker seg, nesten uten å rekke å ønske seg det, lærer de ikke sammenhengen mellom å skaffe og bruke penger, mener Ecklund.

- Du tar også fra dem gleden ved å ønske seg noe og endelig få det. Gleden ved å få noe de har ønsket seg lenge er ofte større enn hvis de får ting med en gang, sier Ecklund.

Hadde aldri ønsket seg noe

Irina Lee er frilansjournalist og forfatter av boka Shoppingfri.  I to år praktiserte hun full kjøpestopp, ett av årene kjøpte hun heller ingen ting til barna som da var tre og fem år gamle.

- Jeg fortalte at de kun skulle få nye ting til jul eller bursdag. Handlelister ble byttet ut med ønskelister som hang på kjøleskapet. Vi skrev ned alt vi ønsket oss, stort eller smått, forteller Lee.

Bakgrunnen for det forholdsvis radikale valget, var at hun innså at barna hennes aldri virkelig hadde ønsket seg noe.

- Hvis de trengte noe, løp jeg alltid rett til butikken og kjøpte det, gjerne lenge før de selv visste at de trengte det. Dermed hadde de heller ikke fått oppleve forventningen og gleden av å få et ønske oppfylt, sier Lee.

Øverst på ønskelisten

Da familien Lee nærmet seg den første bursdagen, fikk barna beskjed om å sjekke ønskelisten grundig. Alt de ikke syntes var så viktig lenger, kunne de stryke. Det resulterte i at kun de tingene de virkelig ønsket seg, ble stående igjen.

- Jeg kommer aldri til å glemme min da min eldste datter fylte 5 år. Øverst på ønskelisten sto en rockering, forteller Lee.

Den rockeringen hadde datteren mast om i to måneder. Tidligere ville Lee ha stukket innom lekebutikken og kjøpt den med en gang, men dette året måtte datteren vente helt til bursdagen.

- Da fetteren hennes kom mot henne med en rund pakke, så jeg hvordan ansiktet hennes lyste opp. Hun skjønte hva det var, og ble så glad at hun nesten begynte å gråte. Det øyeblikket var en av de beste opplevelsene for meg gjennom mine to år med kjøpestopp, forteller Lee.

Innsats = penger

Mange barn får penger i hånda uten å gjøre noe særlig for det. Men foreldre bør forklare hvordan penger og arbeid henger sammen, mener Ecklund.

- Jeg ga mine to barn en oppgave som besto i å stable ved. De så da at innsats ga penger. Den ene av dem gjorde mindre enn broren sin, og fikk 20 kr. Han som jobbet mer fikk 50 kr, forteller Ecklund.

Det resulterte i hyl og skrik fra gutten som tjente minst, innrømmer Ecklund, men guttene så at innsats ga resultater.

- Forklar at den som jobber mer tjener mer. La dem få erfaringer med å skaffe penger, sier hun.

Og påpeker samtidig at så lenge barnet er under 13 år, skal alt arbeid alltid være frivillig.

Da Ecklund ved en senere anledning spurte om barna kunne rydde av bordet, fikk hun til svar: Hva får jeg får det?

Det gjorde at to-barnsmoren måtte forklare at i en familie hjelper alle hverandre uten å skulle få penger for det.

- Det handler om en balansegang. De skal ikke få betalt for det daglige arbeidet i en familie, sier hun.

11 råd som lærer barna om penger

  • Involver barna i familiens økonomi
  • La barna ønske seg penger til noe større
  • Ukepenger er forutsigbart, da kan barna beregne selv
  • Gi en betalt jobb til barna så de kan erfare at innsats gir penger
  • Bruk fysiske penger til å spare, det er mer motiverende
  • La barna erfare at pengene forsvinner når de blir brukt
  • Skriv ønskelister, og se om barna fortsatt ønsker seg tingen etter en stund
  • La barna få gleden ved å ønske seg noe lenge
  • Gi barna kontanter og send dem på handletur i butikken
  • Forklar hva som skjer når du setter penger i banken, og at du må ha penger der for å bruke bankkort
  • Vent til barnet er 10-11 år før de får bankkort

Kilder: Gunhild J. Ecklund og Irina Lee

Bør få håndtere penger

Ecklund mener foreldre har et ansvar for å lære barna å håndtere penger og la dem erfare å ha penger mellom hendene.

- Jeg vil at barna skal lære at når de bruker penger, så forsvinner de, sier hun.

Irina Lee er enig.

- Barn lærer ikke verdien og betydningen av penger hvis de bare ser foreldrene trekke kortet, eller "hente penger i et hull i veggen", som min datter sa en gang. Det blir for abstrakt, sier Lee.

Hun sendte sin sju år gamle datter i butikken med penger å handle for. Da datteren kom hjem, talte de opp pengene som ble igjen og gikk gjennom kvitteringen. Hadde hun hatt nok til å kjøpe en liter melk til?

- Mitt inntrykk er at barna blir stolte av å få hjelpe til, og å få lov til å gjøre "voksenting" alene. Jeg tror de får en større forståelse av at alt koster penger, og at vi må ta vare på de tingene vi har og spise opp den maten vi forsyner oss med, sier Lee.

Sparebøsse og lommebok

Gunhild Ecklund mener det å ha en sparebøsse eller en lommebok kan være nyttig læring for barn.

- Sparebøsse og lommebok kan få barna til å tenke gjennom om de skal ta penger ut, og vurdere om de skal kjøpe noe. Bruk sparebøsse fram til de blir 10-11 år, så kan de gå over til kort. Fysiske penger er lettere å lære barna, og de lærer at det er lurt å ha penger i reserve, sier Ecklund.

Hun påpeker at barna også må få lov til å bruke pengene sine, ellers blir det veldig lite motiverende.

- Hjelp dem med å vurdere: Vil du ha dette? Da får du ikke råd til det du ønsker deg. Minn dem på konsekvensene av å bruke penger, men ha rom for å feile, sier hun.

Irina Lee ser at prosjektet med kjøpestopp har gitt resultater.

- Hvis jentene mine en dag sier; "Mamma, jeg vil ha..." svarer jeg: "Skriv det opp på ønskelisten!" Da slutter de som regel å mase med en gang, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!