Thorbjørn Brook Steen (40)

Firebarnsfar.

Overlege ved Ullevål Universitetssykehus.

Lektor ved Jordmorutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp.

Fast spaltist hos Foreldre.no.

Var i en årrekke husekspert på P3s sex og samlivsprogram Pepper og Pasjon.

Bosatt i Oslo.

«Pappa, legg bort telefonen», lød klagekoret bestående av mine døtre.

«Samme regler for barn som voksne her i huset!» la min eldste datter, besserwisseren til.

Unnskyldende prøvde jeg å forklare at det var noen veldig viktige e-poster jeg bare måtte svare på og til sammenlikning er deres Minecraft og Musical.ly mye mindre viktig.

Jeg ble selvfølgelig satt skikkelig på plass, med rette. De mente jeg var fjern og klarte ikke å svare når jeg ble snakket til når jeg skrev eposter. Når jeg lar fingrene gli over smarttelefonen går jeg som alle andre inn i min egen lille boble.

Det er en avhengighet

«Den satt» tenkte jeg, en-null til barna og samtidig ble min profeti en sannhet.

Jeg var nemlig lenge i den gruppen som mente at det ikke var lurt å ha en smarttelefon.

Jeg var sikker på at den ville stjele verdifull tid og gjøre meg avhengig. Som brorparten av den samme gruppen har jeg nå (selvfølgelig) en slik telefon og elsker den. Bank, epost, radio, fjernkontroll, kamera, ja nærmest livet i en liten metallboks. Det er jo fantastisk å slippe å logge seg inn noen steder for å lese e-poster og med telefonen i hånden mens pastaen koker blir mye viktig arbeid gjort på det som ellers var dødtid, eller var det dét?

Men det er en avhengighet. Nå er det faktisk vanskelig å vente på at noe koker uten at Facebook, e-post og Intagram sjekkes og da ofte på bekostning av barna som lurer på noe eller som bare vil skravle litt om dagen sin.

For noen julaftener siden fikk hele familien et nettbrett. Alle sa at dette er SÅ mye mer praktisk enn en stor PC. Det er lettere å bruke for barna og alle appene gjør livet enklere. Barna lastet ned alle spillene alle de andre hadde og var overlykkelige.

Faktisk så overlykkelige at det var vanskelig for dem å la være å bruke den. Og som jeg ser det var det ikke noe fornuftig den ble brukt til.

Kanskje ett spill var mer pedagogisk enn det andre, men jeg følte ikke at jeg fikk smartere barn.

Denne vidunderlige lille dingsen sørget bare for mer krangling og «fjerne barn», så etter et halvt år ble den gjemt et sted hvor ikke noen har funnet den siden. Det morsomme var at alle var like lykkelige uten. Enkelte snakker om det såkalte AppGap, men hva betyr det? At verdens mest intuitive programvare fordrer at du må henge med i svingene for å være med?

For litt siden var jeg i en samtale med andre foreldre som virkelig ikke skjønte hvordan vi klarte å ha fire barn uten et nettbrett eller fire som gikk varmt. Mange fortalte at det var helt utenkelig med en kjøretur til hytta eller en hel kveld uten et brett. De fleste familiene hadde ett brett til hvert barn.

«Hva gjør barna deres på kvelden da?», var det noen som spurte. «De gjør det barn er best på, de leker!», svarte jeg undrende. «De er ute på trampolinen, leker med dukker eller spiller kort.» Det er sjelden jeg blir overrasket, men det var nesten så jeg ikke ble trodd og flere av foreldrene nevnte til og med avhengighet i forhold til eget barn.

Hoppetau og løkkefotball

Hva i all verden er det? Vi vet at barn kan bli avhengig av dataspill og nettbrett, og kuren vår er å fortsette? Er det ikke på tide å sette opp regler for skjermtid og hjelpe barna våre til å finne frem hoppetauet og bruke to stener som mål på løkkefotballen?

Vi er langt fra en skjermfri familie. De er en sjelden rase i disse dager. Men i vår familie viser vi bare enkelt måtehold. Min eldste datter har helt rett, det skal være likt for voksne og barn. Hvis jeg leser e-poster og blir tatt på fersken, legger jeg telefonen ned når jeg er ferdig. Jentene får selvsagt spille litt eller lage en musikkvideo på Musikal.ly, men de gjør som jeg sier når jeg ber dem legge telefonen ned.

Vi har kommet med en felles innrømmelse. Nettverdenen er faktisk kjedeligere enn den virkelige. Og nå som bilen snart skal pakkes en gang for alle, før vi kjører ned til Sverige, kommer vi til en skjermfri hytte. Lek, bading og hagearbeid på dagtid, kortspill og høytlesning på kvelden og to glass vin med kona etter at barna har lagt seg er vår form for idyll.

Og gjett om vi gleder oss, alle sammen!

 

 

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!