Skamme seg over barn

- Foreldre kan reagere med skam når barnet har en forsinket utvikling eller utfordrende atferd

Barn utvikler seg i ulikt tempo, og det kan være sårt for foreldrene.

SKAM: - Foreldre er ofte svært stolte over sine egne barn, og det vil være sårt å stå utenfor og ikke kunne føle på den samme begeistringen over sitt eget barn, sier hun.
SKAM: - Foreldre er ofte svært stolte over sine egne barn, og det vil være sårt å stå utenfor og ikke kunne føle på den samme begeistringen over sitt eget barn, sier hun. Foto: FOTO: Getty Images
Sist oppdatert

3-åringen din har dårligere språk enn de andre barna. 4-åringen er blitt "han som slår i barnehagen".

Hva tenker de andre foreldrene om barnet ditt? Hva tenker de om deg?

Du gjør alt du kan for å være en god forelder, du elsker den lille over alt på jord.

Så hvorfor har du begynt å skamme deg over barnet ditt?

Foreldre kan oppleve seg mislykket

Heidi Wittrup Djup er kommunepsykolog i Bergen. Hun forteller at foreldre kan reagere med skam når barnet har en forsinket utvikling eller utfordrende atferd, fordi de opplever at det rammer deres egen verdi som forelder.

- Jeg er mislykket, jeg får det ikke til, jeg er en dårlig forelder, jeg er verdiløs og håpløs, kan være opplevelsen de sitter igjen med. Og det vil selvsagt være svært smertefullt for forelderen.

Wittrup Djup mener at foreldre selvsagt sammenligner sine egne barn med andres, og når ens eget barn avviker fra normen, vil det være naturlig for mange å undre seg over hvorfor.

Skam som reaksjon på sen utvikling

- Barn utvikler seg i ulikt tempo, og det finnes store normalvariasjoner både når det gjelder språklig, kognitiv og sosial utvikling. Når et barn avviker veldig fra utviklingskurven til sin aldersgruppe, kan dette være sårt og vanskelig for foreldrene å håndtere, sier Djup.

I de fleste tilfeller vil foreldrene og omgivelsene være fokusert på å finne ut hva barnet trenger av støtte, stimuli og tilrettelegging for å avhjelpe barnets vansker eller styrke utviklingen. For enkelte kan det imidlertid oppleves som at barnets utfordringer er en konsekvens av at de selv som foreldre ikke strekker til eller at de har gjort noe galt.

- En slik fortolkning kan medføre at forelderen kjenner på skam og skyldfølelse. "Jeg får det ikke til, jeg er mislykket og lite verdt." Skam er med andre ord en følelse man kan kjenne på når man vurderer seg selv og ens egen verdi negativt sammenlignet med andre. Slik sett oppleves det at "alle andre foreldre" er mer vellykkede, og "alle andre barn" fungerer bedre enn ens eget, og alt er "min feil", forklarer Djup.

Hun forteller at skam i seg selv er en vanskelig følelse å håndtere.

- Foreldre er ofte svært stolte over sine egne barn, og det vil være sårt å stå utenfor og ikke kunne føle på den samme begeistringen over sitt eget barn, sier hun.

- Naturlig å føle sorg og tristhet

Elisabeth Askjer Nordahl, førskolelærer og spesialpedagog ved ​Barnepedagogene, en privat pedagogisk virksomhet, understreker imidlertid at skamfølelse blant foreldre er normal.

- Det er helt naturlig å føle sorg eller tristhet om barnet ditt ikke har en normalutvikling, eller har det vanskelig og sliter, sier Nordahl.

- Men overdreven skyldfølelse, eller skyldfølelse der forelderen ikke kan ta på seg ansvaret, kan imidlertid være svært belastende og lammende, og gjøre forelderen nedtrykt og utslitt, mener Djup videre.

Skammen handler om foreldres selvfølelse

Følelsen av skam

Heidi Wittrup Djup, kommunepsykolog i Bergen, forklarer hva skam egentlig vil si:

- Våre grunnleggende følelser deles inn i såkalte primære og sekundære emosjoner.

  • De primære er glede, sinne, avsky, tristhet, interesse og frykt.
  • De sekundære er blant annet skyld og skam, og disse er knyttet til selvbevissthet og refleksjoner om oss selv og vår verdi, sammenlignet med andre.
  • Skyld og skam handler om hvordan vi evaluerer oss selv og våre egenskaper, vår verdi og våre handlinger relativt til andre. Skyld omhandler å ta på seg, eller å føle, ansvar for en handling eller for et utfall. Skam handler om å evaluere seg selv, eksempelvis som at man ikke er bra nok.
  • Både skam og skyld oppstår gjennom erfaringer med andre mennesker, og blir etter hvert en del av en selv.

Djup mener at skamfølelsen handler om forelderens selvfølelse, ikke om barnet.

Hvorfor føler du skam?

- Identifisere følelsen som din egen, reflekter over hvor denne følelsen kommer fra. Er det frykt for avvisning? Ikke være bra nok? Egne barndomserfaringer og følelse av å ikke strekke til? Er skamfølelse noe som preger deg i andre sammenhenger? Hva er det som bidrar til at denne følelsen kommer?

- Når du klarer å skille ut skamfølelsen, ta eierskap til den og forstå at den handler om "meg", vil det være lettere å ta innover deg at omgivelsene ikke nødvendigvis ser barnet og deg på samme måte.

(Råd fra psykolog Heidi Wittrup Djup)

- Dette er viktig å understreke fordi det ellers kan oppleves som at skammen direkte forårsakes av barnets skjevutvikling eller av barnets negative problematferd. Skamfølelsen oppstår i forelderen selv, og er ikke en nødvendig følge av at barnet ikke er som "alle andre barn", sier psykologen og understreker:

- Barnet er verdifullt og elskverdig, uavhengig av hvordan det ligger an på sin utviklingskurve, og uavhengig av atferd og væremåte. Klart det gir utfordringer for både foreldre og barn når barnets strever enten i sin utvikling eller med sine atferdsmønstre, faglige og sosiale ferdigheter, men foreldrenes skamfølelse må ikke blandes sammen med barnets faktiske verdi.

Hun råder derfor foreldre til å prøve å finne ut av egne følelser.

Psykologen  tenker at skam handler om å føle seg verdiløs som forelder, at man ikke er bra nok, ikke får det til, og at alt er ens egen feil.

- Dersom en forelder opplever å skamme seg på grunn av vansker som barnet har, kan dette gjøre forelderen tilbaketrukken og nedstemt, og fokuset flyttes således bort fra barnets behov, og heller over på at man selv er håpløs og verdiløs som forelder, sier Djup videre.

Psykologen mener at siden skam også er en følelse som handler om frykten for å bli "avslørt" som lite verdifull, mislykket eller ikke bra nok, vil det også være en høy terskel for å be om hjelp fra andre:

- Det er skamfullt å i seg selv å føle skam over sitt eget barn nå "alle andre" tilsynelatende er stolte over sine egne.

Press om å fremstå som vellykket

Nordahl mener at presset i samfunnet om å fremstå som vellykket, kan være tøft.

- I samfunnet er det mye fokus på vellykkethet – dette kan skape et forventningspress som gjør at mange kan oppleve at de ikke strekker til eller at egne barn ikke er flinke nok, sier Nordahl.

Hun tror at det er viktig å bremse opp og ikke hive seg med i konkurransen om "det perfekte livet".

- Forskjellighet er bra, og barn har ulike styrker. Ikke streb etter at barnet ditt skal være best, men at det skal lære ferdigheter som gjør det trygt på seg selv og kan ha det godt sammen med andre. Det er viktigere å ha det godt med seg selv- enn å være best, mener pedagogen.

Hun understreker at foreldre trenger en trygghet på seg selv og kunne være tilfreds selv om ikke alt er perfekt.

Nordahl er enig med Djup og tenker at opplevelse av mye skam kan henge sammen med en dårlig selvfølelse.

- Ved å jobbe med egen selvfølelse og opplevelse av å være verdt noe, kan man bli tryggere og lettere akseptere sine egne barn som de er, sier Nordahl.

Pedagogen råder foreldre å prøve å forstå barnet ut i fra de forutsetningene han eller hun har, istedenfor å sammenlikne med andre.

Psykolog Djup mener at når andre foreldre reagerer på barnet og kommenterer på det, kan forelderen trekke seg enda mer tilbake og kjenne på ytterligere skam, eller gå i forsvar i den forstand at det skapes konflikter mellom de voksne:

- Dette kan fort misforstås av omgivelsene, for eksempel: "de bryr seg jo ikke om hvordan barnet oppfører seg" eller "de fornekter jo bare problemet", mens sannheten gjerne er noe ganske annet, sier hun.

- Barna er foreldrenes statussymbol

At barnet er en forlengelse av seg selv, er en følelse mange foreldre kjenner på:

Råd

Om du opplever skam over barnet ditt, har Elisabeth Askjer Nordahl ved ​Barnepedagogene følgende råd:

  • Jobb med egen trygghet og selvfølelse for å kunne akseptere de forutsetningene barnet ditt har.
  • Støtt barnet til å gjøre sitt beste og være fornøyd med det.
  • Søk støtte og råd for å drøfte om barnet trenger hjelp.

- Jeg tror nok det ligger mye sannhet i at barna har blitt foreldrenes statussymbol. Vi blir også mer eksponert for betydningen av å være vellykket og perfekt gjennom media og sosiale medier, sier Djup.

Psykologen mener at avstanden til de typiske glansbildene for noen vil føles enormt stor, noe som igjen kan øke negative følelser rundt en selv og hva en har «fått til» som forelder.

- Jeg tror likevel at det er store forskjeller i hvor sårbare foreldre er for å føle på skam for egne barn, sier hun.

Samtidig understreker Djup at det også er mange eksempler på foreldre som føler seg utilstrekkelige på mange arenaer i livet, men som likevel føler seg svært verdifulle som foreldre.

- Det er fordi de opplever å gi god omsorg og gode oppvekstbetingelser til sine barn. Jeg tror også det er vanskelig å si hva som er "det perfekte barn", og at foreldre stort sett vil være svært stolte over sine egne barn, uavhengig av barnets prestasjoner og atferd, sier psykologen videre.

Vær nysgjerrig på hva barnet sliter med

Fremfor å henge seg opp i sin egen skamfølelse, råder Nordahl foreldre til heller å være nysgjerrig på hva det er som gjør at barnet sliter. Først når man forstår det, kan man hjelpe.

- Barn ønsker å samarbeide, og når de ikke gjør det, er det fordi det er noe de ikke mestrer, sier pedagogen.

Om barnet sliter med språk eller med atferd, for eksempel slår andre barn, eller ikke mestrer å leke, er det mye foreldre kan gjøre, mener Nordahl.

- Da er det nødvendig å finne ut av hvilke ferdigheter barnet faktisk mangler. Hvis barnet ikke vet hvordan det skal ta kontakt med andre for å komme inn i lek, er det viktig å oppdage at barnet mangler denne leke-ferdigheten. Så kan man sammen med barnet øve på hvordan man kan ta kontakt med andre barn og komme inn i lek på en god måte, råder pedagogen.

Om barnet ditt sliter sosialt, tror Nordahl også det er viktig å være åpen med dem som er rundt barnet.

- Det kan være lurt å fortelle om hva barnet sliter med for å få større forståelse. Det kan være til hjelp om andre foreldre forstår og prøver å bidra til å inkludere barnet i lek og vennskap, tipser hun.

- Det å få støtte til å hjelpe barnet videre er viktig. Ikke la egen skam over at barnet ikke mestrer det man forventer komme i veien for å be om hjelpen, sier Nordahl videre.

Hun råder å diskutere med for eksempel helsesøster eller pedagog i barnehagen eller skolen for å drøfte om det er reell grunn til bekymring.

- Det er også viktig å ikke sykeliggjøre normale variasjoner og utfordringer som barn har. Barn er veldig forskjellige.

Slik takler du skammen

Psykologen tror at overdreven skamfølelse hos foreldrene kan påvirke samspillet med barnet.

Tips til foreldre som kjenner på skam

  • Snakk med noen rundt deg om opplevelsene, enten det er barnehage, skole, helsestasjon, venner eller ander tillitsfulle andre.
  • Prøv å si noe om det som er vanskelig: "jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har prøvd alt, jeg føler meg mislykket". Det vil gjerne utløse mer omsorg og et hjelpebehov i omgivelsene.
  • Øv på å være raus med deg selv: "Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg får det ikke alltid så godt til". De aller fleste foreldre har en god intuitiv omsorgskompetanse, og det må være greit å ikke alltid få til å gjøre eller si det som man kanskje burde.
  • Husk at det handler ikke om barnet, men om fortolkningen av din egen verdi og foreldrefunksjon.

Kilde: psykolog Heidi Wittrup Djup

- Dersom forelderen tar på seg alt ansvaret, vil ikke barnet lære å ta eierskap til sine egne følelser og atferd. Og dersom forelderen trekker seg tilbake og lammes av sin egen skam, vil forelderen heller ikke være emosjonelt tilgjengelig for barnet, og dermed heller ikke kunne bidra like godt til å hjelpe barnet å identifisere, forstå og regulere seg selv, sine egne følelser og sin atferd, mener Djup.

Pedagog Nordahl understreker at skam kan handle om urealistiske forventninger til seg selv eller barna sine.

- Det er lite gunstig å leve ut sine egne drømmer og mål gjennom barna. Støtt heller barna til å finne sin egen identitet og til å følge sine egne drømmer, råder hun.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 27/10 2016, og sist oppdatert 10/05 2017.

Les også