- Før to-årsalderen har ikke barn utviklet et språk hvor de kan gi uttrykk for behov og forhandle, og de har få alternative uttrykksmuligheter. Det å vise fysisk aggresjon er en del av måten å oppføre seg på i tidlig barnealder, og er en effektiv og hensiktsmessig måte å kommuniserer med omgivelsene sine på, sier Ane Nærde, forsker og psykolog ved Atferdssenteret.

Sammen med et forskerteam har hun studert den normative utviklingen av fysisk aggresjon i en stor gruppe norske barn - altså hvordan denne utviklingen ser ut blant barn flest.

- Det kan være vanskelig å definere hva aggresjon er, spesielt blant svært små barn. Den fysiske aggresjonen er konkret og observerbar og dermed enklest å oppdage og måle: Slag, spark, dytting, lugging og annen form for fysisk aggresjon, forklarer Nærde.

Normal aggresjon

Barn viser denne typen atferd allerede når de er 10 - 12 måneder gamle. Dette er en del av normalutviklingen.

Frekvensen av fysisk aggressiv atferd øker frem til rundt to-årsalderen, deretter reduseres den med økende alder hos de aller fleste barn

- Tidligere har man tatt utgangspunkt i at vi mennesker lærer å vise aggresjon som barn. Men innenfor nyere forskning fokuserer vi mer på at aggresjon og sinne er naturlige følelser i alle mennesker fra vi fødes. De aller fleste barn lærer etterhvert hvordan de kan regulere og uttrykke disse følelsene på mer hensiktsmessige måter - men ikke alle, sier Nærde.

Men hos om lag fire prosent av barna opprettholdes en like høy bruk av fysisk aggresjon.

Oppnår det de vil

- Barn erfarer at det er funksjonelt å bruke fysisk aggresjon for å oppnå det de vil. Det kan handle om kniving om noen leker, det kan være uttrykk for sinne eller frustrasjon, motstand eller protest, forsvar eller gjengjeldelse, forklarer Nærde, og påpeker at det er forskjell på hvor mye slik atferd barn viser. Intensiteten vil også variere fra barn til barn.

- De aller fleste vil gjennom samhandling med andre barn og tilbakemeldinger fra voksne etter hvert lære seg at det er mer hensiktsmessig å bruke annen type atferd enn fysisk aggresjon. Men det er om lag fire prosent som ikke lærer dette. Hva dette skyldes er det store spørsmålet, og ikke minst hvordan vi kan hjelpe disse barna til å utvikle mer passende måter å oppføre seg på, sier Nærde.

Årsakene til at noen barn ikke lærer å regulere følelsene og handlingene sine er sammensatte, poengterer forskeren, og det er gjerne mange faktorer som spiller inn.

- Alle barn har et ulikt utgangspunkt, både når det gjelder temperament, personlighet og omgivelsene de vokser opp i. Disse forholdene påvirker barnas utvikling. For eksempel vil både samspillet i familien og hvilken rolle barnet har i barnehagen ha betydning, sier hun.

Men det er mye å vinne på å lære barn hvordan de skal håndtere følelsene sine før de blir for store.

- Fysisk aggressive barn har større problemer sosialt - de har vanskeligere for å få venner og å fungere godt sammen med andre. Når de blir eldre vil disse utfordringene gjerne følge dem, sier Nærde.

- Tolk barnet innenfra

Ingrid Grimsmo Jørgensen er høgskolelektor i pedagogikk. Hun holder foredrag om konflikthåndtering i nære relasjoner, og er svært opptatt av hvordan vi voksne forholder oss til barns følelsesliv og uttrykk for følelser.

- Så godt som alle barn opplever å ha sinneutbrudd i større eller mindre grad, og mens de er små er dette en måte å vise følelser på. Når et spedbarn gråter, tar vi det opp og trøster det. Når eldre barn blir sinte eller sutrer, handler det ofte om det samme: De trenger å bli sett, og få trøst. Det er veldig viktig at vi som voksne forstår at det er barns måte å formidle følelser på, sier hun.

Grimsmo Jørgensen mener det første vi voksne må huske på er ikke å konkludere med hva barnet føler før man har tatt barnet ordentlig på alvor.

- Barns sinne er noe av det vanskeligste for oss foreldre å håndtere, og ofte føler man at man kommer til kort. Det er veldig lett å la seg rive med i barnets utbrudd og bli like sint, og dermed svare barnets sinne med enda mer sinne. Man heller altså bensin på bålet i stedet for å slukke det, sier hun.

Blir møtt med skuffelse

Barn viser følelser på ulike måter avhengig av alder, og derfor er det veldig viktig at voksne tolker barnet innenfra, mener hun.

- Det kan godt hende at barnet har god grunn til å være sint eller lei seg, og da er det viktig å gi rom for at barnet skal fortelle hva som skjer. Prøv å beholde roen selv og ro ned barnet før du hører hva som skjer - de skal ha rett til å føle at det er lov å være sint, sier Grimsmo Jørgensen.

I stedet opplever mange barn at de blir møtt med skuffelse når de viser sinne.

- Foreldre kan ikke forvente at en syvåring skal reagere og opptre som en 35-åring. Foreldre må puste med magen og sette egne følelser til side. De fleste barn skjønner ikke hva som skjer når de blir sinte, og derfor trenger de kompetente voksne, påpeker hun.

- Snakk om følelsene

Det samme gjelder når barn mobber andre barn - de vet ikke alltid hvorfor de gjør som de gjør. Barn trenger veiledning og hjelp til å lære seg hvordan de skal regulere egne følelser.

- At voksne snakker om følelser og forklarer hva som skjer i kroppen og i hodet når man blir sint, lei seg, glad eller redd gir barna sosiale ferdigheter. Og ikke minst gi aksept for at man føler dette.

Barn må lære hvordan de kan kjenne igjen følelsene når de kommer, og hvordan de skal takle dem.

- De trenger noen til å forklare dem hvordan de skal tenke: "Nå må jeg roe meg ned og tenke meg om før jeg handler og snakker". Da vil de lettere kjenne igjen det man har snakket om når ulike situasjoner oppstår, og kan dermed lettere regulere følelsene og forholde seg til situasjonen på en tryggere og bedre måte, sier Grimsmo Jørgensen.

Foreldre må huske at de er rollemodeller som viser barna hvordan de skal opptre. Om det er mye aggresjon i hjemmet og barna ikke blir lyttet til, er det dette de tar med seg ut i livet utenfor hjemmet.

- Snakk med barn om følelser, beskriv hvordan det kjennes og hva som skjer i kroppen når følelsene kommer. "Det begynner i magen, som en brusende varme, som fyker opp til hodet og eksploderer der - sånn føles det å bli sint for meg. Hvordan føles det for deg?" Vi ser at barn som kommer fra hjem hvor man snakker om følelser og hvor barnas følelser blir anerkjent, er mer harmoniske og mindre aggressive ute blant andre, sier pedagogen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!