Barn oppfatter at det viktigste er å være flink

- Snillhet, omtanke og å bry seg om andre er noe barna våre lærer i barnehagen, men når de begynner i skolen forsvinner det litt. Der er det plutselig ikke så viktig å være snill, der er fokuset i stedet på å være flink, sier Ulvund.

Ifølge Ulvund kommer denne prestasjonskulturen tydelig til syne i årets Ungdata-rapport, som ble utgitt i august. Den viser at selv om norske ungdommer drikker mindre, røyker mindre og er mindre i konflikt med foreldrene enn før, opplever de også et større prestasjonspress enn tidligere.

En av fire jenter i 16-årsalderen rapporterer om depressive symptomer, og hele ti prosent av norske ungdommer synes at livet er et slit.

- Det er dramatisk høye tall, poengterer Ulvund.

For mye fokus på egen lykke

Selv om noen foreldre er overambisiøse på barnas vegne, er mange foreldre mest opptatt av at barna skal bli lykkelige.

Men lykke, mener Harvard-psykologene, blir ikke lettere å oppnå dersom foreldrene fokuserer mye på det. Snarere tvert imot.

Ved å fokusere for mye på egen lykke framfor omtanke for andre, risikerer foreldre at barna blir både egoistiske og ulykkelige.

Moderne barneoppdragelse, der barna står i foreldrenes fokus mer eller mindre hele tiden, bidrar ifølge MCCP til å forsterke problemet. Foreldres intense ønske om at barna skal føle seg sett og elsket og være lykkelige, gjør at både foreldrene - og barna selv - blir altfor opptatt av barnas umiddelbare lykkefølelse. Det går på bekostning av omtanke for andre.

Men empati og omtanke for andre er nøkkelegenskaper for å utvikle gode relasjoner til andre, både som barn og senere som voksen, og dermed også et viktig grunnlag for barnas nåtidige og fremtidige lykke.

MCCPs undersøkelser viser også en sammenheng mellom et høyt fokus på egen lykke og mindre vilje til å hjelpe andre, mindre empati og mindre sannsynlighet for å forsvare medelever mot for eksempel mobbing.

Ønsker å bli oppfattet som snille

Kristin Oudmayer tror Harvard-psykologene er inne på noe vesentlig.

- Hvis du lærer at det viktigste er deg selv og din egen lykkefølelse, blir du mer likegyldig til hvordan andre rundt deg har det. Det fører ikke nødvendigvis til mobbing, men det er heller ikke sannsynlig at du gjør noe for å hindre det. Det blir et passivt bidrag til utestenging, sier hun.

Når Oudmayer skal holde foredrag for ungdom, pleier hun å gi dem tre spørsmål de skal svare på anonymt i forkant, før de vet hva hun skal snakke om. Ett av spørsmålene er: «Hvordan ønsker du å bli husket som menneske?»

- På forrige skolebesøk var jeg i en klasse der lærerne rapporterte om mye uro og konflikter, mange spisse albuer og et klassemiljø med lite omsorg og varme. Men samtlige 28 elever svarte at de ønsket å bli husket som snill, inkluderende, hjelpsom og omtenksom. Dette kom spontant fra 14-åringer som voksne oppfatter som nærmest det motsatte, forteller Oudmayer.

Oppfølgingsspørsmålet Oudmayer gir ungdommene er: «Hva må til for at du skal bli husket slik du ønsker?»

- Flere skrev at de da måtte finne fram til og vise flere av sine gode sider, og lære seg hvordan de skulle bli mindre egoistiske. Det er ganske sterke ord, og viser at ungdom ønsker å være gode og bry seg om andre, de vet bare ikke alltid hvordan de skal gjøre det i praksis. Det handler om hva vi voksne lærer dem, sier hun.

Oudmayer tror vi i Norge har fått en kultur for spisse albuer blant barn og unge. Ikke bare blant ungdommene selv, men også blant foreldrene.

- Jeg tror ikke de fleste foreldre bevisst oppdrar barn til å bli egoistiske, men mange voksne ønsker å ha spesielle eller særskilt begavede barn, fordi det gir en slags status. Da signaliserer man lett at flink er viktigere enn snill, sier hun.

Kan få en egoistisk generasjon

Også Stein Erik Ulvund mener at fokuset på egen lykke ikke nødvendigvis bidrar til økt lykkefølelse hos barn og unge.

- Hvis du først og fremst er opptatt av din egen lykke, kan det gi en snøballeffekt av egoistiske handlinger. Men det å glede andre er faktisk en viktig faktor i egen lykke - det ser man tydelig i undersøkelser også blant ungdom. For eksempel får ungdom som gir mange komplimenter til andre lettere venner og blir dermed mer lykkelige selv, påpeker han.

Her er eksempelets makt ekstrem, mener professoren.

- Foreldre kan ikke oppdra barna til å bli noe annet enn det de er selv. Hvis du vil at barna dine skal verdsette omtanke framfor prestasjoner, må du også gjøre det selv. Skryter du uhemmet av barnets prestasjoner, signaliserer du at prestasjonene er det viktigste. Men god lagånd, for eksempel, er vel så viktig. Det er avgjørende å lære seg å forstå hva andre tenker og føler. Vi kan få en veldig egoistisk og selvopptatt generasjon barn hvis foreldre ikke er bevisst på å lære barna å ta hensyn til andre og bry seg når andre har det dårlig, sier Ulvund.

Slik får du omtenksomme barn

Her er Harvard-psykologenes 7 beste råd til foreldre som vil oppdra snille og omtenksomme barn.

Foreldre.no har fått tillatelse fra MCCP til å oversette og publisere rådene.

Jobb for å opprettholde et kjærlig og omtenksomt forhold til barna dine

Barn lærer omtanke når de blir vist omtanke selv.

Hvorfor?

Barn lærer omtanke og respekt når de blir behandlet slik selv. Når barna våre føler seg elsket, blir de knyttet til oss. Den tilknytningen gjør dem mer mottakelige for våre verdier og det vi vil lære dem.

Hvordan?

Kjærlighet til barna våre kan uttrykkes på mange måter, som å være oppmerksom på deres fysiske og følelsesmessige behov, sørge for et trygt og stabilt familiemiljø, å vise hengivenhet, å respektere deres individuelle personlighet, å være genuint interessert i livene deres, å snakke om ting som betyr noe og å bekrefte deres innsats og prestasjoner.

Prøv dette:

1. Jevnlig tid sammen. Skap rom for jevnlig, følelsesmessig nær tid sammen med barna dine. Noen foreldre gjør dette ved å gjøre ting sammen, som å lese med barna ved leggetid hver kveld. Noen rydder plass til en-til-en-tid med barna i kalenderen hver uke, framfor å la det være opp til tilfeldighetene. Man kan for eksempel tilbringe en lørdag ettermiddag i måneden med hvert barn alene, mens man gjør noe begge to liker.

2. Meningsfylte samtaler. Når du er sammen med barnet ditt, kan du og barnet bytte på å stille hverandre spørsmål som får fram tanker, følelser og erfaringer. Still spørsmål som:

«Hva var det beste med denne dagen? Det vanskeligste?»

«Hva fikk du gjort i dag som har gitt deg glede?»

«Hva har noen gjort for deg i dag som var hyggelig? Hvilke hyggelige ting har du gjort for andre?»

«Hva har du lært i dag, på skolen eller etterpå?»

Disse rådene er utarbeidet av The Making Caring Common Project, som er utviklet av og ledes av psykologer og forelesere ved Harvard Graduate School of Education.

Foreldre.no har tillatelse til å oversette og publisere MCCPs arbeid.

Les også:

Ta Harvard-psykologenes foreldrequiz: Oppdrar du barnet ditt til å bli snill eller bare flink?

Ikke vær så sint på barna

8 tegn på at barnet elsker deg

Vær en god rollemodell og mentor

Barn lærer av det du gjør, ikke det du sier.

Hvorfor?

Barn lærer etikk, verdier og oppførsel ved å se på våre handlinger og handlingene til andre voksne de respekterer. Barn vil høre på budskapet ditt når du lever som du lærer.

Hvordan?

Pass på at du selv praktiserer og viser ærlighet, rettferdighet og omtanke for andre, og at du viser gjennom egne handlinger hvordan man løser konflikter på fredelig vis og håndterer sinne og andre vanskelige følelser effektivt. Men husk at ingen er perfekte. Derfor er det viktig at vi viser ydmykhet, selvinnsikt ærlighet ovenfor barna våre ved å innrømme og våre egne feil og jobbe med dem.

Det er også viktig å kjenne etter hva som kan komme i veien for din egen omtanke. Er du sliten eller stresset? Trykker barnet ditt på noen knapper på en bestemt måte som av og til gjør det vanskelig for deg å vise omsorg? Husk at barn bare vil ønske å bli som oss hvis de stoler på og respekterer oss. Vi foreldre bør reflektere over om barna våre respekterer oss og, dersom vi tror at de ikke gjør det, finne ut hvorfor og hvordan vi kan reparere forholdet til barna våre.

Prøv dette:

1. Bidra. Bidra jevnlig i ditt nærmiljø, for eksempel gjennom frivillig arbeid. Enda bedre - gjør dette sammen med barnet ditt.

2. Ærlighet og ydmykhet. Snakk med barnet ditt når du gjør en feil som påvirker dem, om hvorfor du tror du gjorde det. Be om unnskyldning og forklar hvordan du har tenkt å unngå å gjøre den samme feilen igjen.

3. Få hjelp av andre. Reflekter og diskuter med andre voksne du stoler på når du synes det er vanskelig å vise god omsorg eller være et godt forbilde for viktige etiske kvaliteter som rettferdighet.

4. Ta vare på deg selv. Om det er å tilbringe tid med en venn, gå en tur, be eller meditere - prøv å finne tid til å minske stress, både fordi det er viktig for deg og fordi det vil gjøre det mer oppmerksom og omtenksom mot andre.

Disse rådene er utarbeidet av The Making Caring Common Project, som er utviklet av og ledes av psykologer og forelesere ved Harvard Graduate School of Education.

Foreldre.no har tillatelse til å oversette og publisere MCCPs arbeid.

Les også:

Ta Harvard-psykologenes foreldrequiz: Oppdrar du barnet ditt til å bli snill eller bare flink?

9 ting du ikke bør si til barnet ditt

Ikke snakk stygt om andre foran barna

Prioriter omtanke for andre og still høye etiske krav

Dine barns lykke er ikke viktigere enn andres.

Hvorfor?

Det er avgjørende at barn hører fra foreldre og andre omsorgspersoner at det å bry seg om andre ikke bare er viktig, men at det er like viktig som deres egen lykke. Selv om de fleste foreldre sier at det å lære barna å vise omtanke for andre står øverst på prioriteringslista, er dette et budskap mange barn ikke får med seg.

Hvordan?

En stor del av det å prioritere omtanke for andre i barneoppdragelsen, innebærer å stille høye etiske forventninger til barna. Blant annet bør man forvente at barna følger opp sine forpliktelser, gjør det rette selv når det er vanskelig, og forsvarer viktige prinsipper om rettferdighet og likhet. Man bør også insistere på at de viser respekt for andre, selv om det er ubehagelig i øyeblikket og selv om deres jevnaldrende ikke oppfører seg på samme måte.

Prøv dette:

1. Tydelig budskap. Tenk over de daglige signalene du sender til barna om viktigheten av å bry seg om andre. For eksempel kan du, i stedet for å si «Det viktigste er at du er lykkelig», fortelle barna dine at «Det viktigste er at du er snill og at du er lykkelig».

2. Prioriter evnen til å bry seg om andre når du snakker med andre viktige voksne i barnas liv. For eksempel kan du spørre barnas lærere og trenere om barna dine er gode til vise omtanke for andre, i tillegg til å spørre om deres faglige utvikling, karakterer eller prestasjoner.

3. Oppmuntre barna dine til å «ordne opp». Før du lar barnet ditt slutte på et idrettslag, i et band eller droppe et vennskap, be barnet tenke gjennom hvilke forpliktelser det har til gruppen eller vennen, og oppmuntre barnet til å forsøke å jobbe seg gjennom problemene.

Disse rådene er utarbeidet av The Making Caring Common Project, som er utviklet av og ledes av psykologer og forelesere ved Harvard Graduate School of Education.

Foreldre.no har tillatelse til å oversette og publisere MCCPs arbeid.

Les også:

Ta Harvard-psykologenes foreldrequiz: Oppdrar du barnet ditt til å bli snill eller bare flink?

Omtanke forandrer barnas hjerner

Har barnet ditt høy emosjonell intelligens?

Legg til rette for at barna kan vise omtanke og uttrykke takknemlighet

Takknemlighet er en viktig kilde til lykke.

Hvorfor?

Barn trenger trening i å bry seg om andre og være takknemlige. Det er viktig for dem å uttrykke og vise at de setter pris på de mange menneskene som er en del av livene deres. Undersøkelser har vist at folk som har gjort det til en vane å uttrykke takknemlighet, er mer tilbøyelige til å være hjelpsomme, rause, empatiske og tilgivende - i tillegg til at de også er mer lykkelige og har bedre helse.

Hvordan?

Å lære seg takknemlighet og omtanke er på mange måter som å lære seg en idrett eller å spille et instrument. Daglige repetisjoner - enten det er å hjelpe en venn med leksene, å hjelpe til med husarbeidet eller jevnlig reflektere over hva vi setter pris på hos andre - samt stadig større utfordringer, gjør omtanke og takknemlighet til naturlige handlinger og utvikler barnas evne til å bry seg om andre. Forsøk med familiemøter som gir barna trening i å hjelpe til med å løse familieproblemer som søskenkrangler, morgenstress og masete måltider. Selv om vi som foreldre alltid må stå støtt bak nøkkelverdier som omtanke og rettferdighet, kan vi praktisere demokrati i familien og be barna uttrykke sine meninger samtidig som vi ber dem lytte til våre. Å involvere barna i å finne rutiner som kan gjøre familielivet bedre, lærer dem teknikker for problemløsing og å se ting fra flere sider. I tillegg gir det dem et faktisk ansvar: Å bidra til å skape en lykkelig familie.

Prøv dette:

1. Ordentlige forpliktelser. Forvent at barna hjelper til jevnlig, for eksempel med husarbeid eller pass av småsøsken, og gi bare ros for ekstraordinære handlinger. Når slike rutineoppgaver blir forventet og ikke belønnet, er det mer sannsynlig at de blir innlemmet som en del av barnets hverdagslige handlinger.

2. Sett fokus på omtanke og rettferdighet. Sett i gang samtaler med barna om vennlige og uvennlige handlinger de ser i hverdagen eller på tv, og om rettferdige og urettferdige handlinger de kan bli vitne til selv eller høre om på nyhetene - for eksempel en person som har forsvart et viktig prinsipp, eller en rasistisk eller kjønnsdiskriminerende handling. Spør barna hvilke tanker de gjør seg om disse handlingene, og forklar hvorfor du synes handlingene er omtenksomme eller egoistiske, rettferdige eller urettferdige.

3. Vis takknemlighet. Tenk over om du kan gjøre takknemlighet til en daglig rutine ved middagsbordet, leggetid, i bilen eller på bussen. Oppmuntre barna til å uttrykke takknemlighet ovenfor familiemedlemmer, lærere eller andre som bidrar positivt i livene deres.

Disse rådene er utarbeidet av The Making Caring Common Project, som er utviklet av og ledes av psykologer og forelesere ved Harvard Graduate School of Education.

Foreldre.no har tillatelse til å oversette og publisere MCCPs arbeid.

Les også:

Ta Harvard-psykologenes foreldrequiz: Oppdrar du barnet ditt til å bli snill eller bare flink?

Barn blir lykkeligere av å takke

Serviceforeldre glemmer å lære barna selvstendighet

Utvid kretsen barna bryr seg om

Også mennesker barna ikke kjenner, fortjener deres omtanke.

Hvorfor?

Nesten alle barn viser empati og omtanke for en liten krets av familie og venner. Utfordringen er å lære barna å ha empati og bry seg om også de som er utenfor den kretsen, som en ny elev i klassen, en som snakker et annet språk, vaktmesteren på skolen eller en som bor i et land langt unna.

Hvordan?

Det er viktig at barn lærer å fokusere på det som er nært, å lytte oppmerksomt til de i deres innerste krets, og å fokusere på det som er fjernt, å se det store bildet og tenke over hvor mange mennesker de har kontakt med hver dag. Barn må også tenke over hvordan deres beslutninger påvirker en gruppe eller et miljø. Å bryte en av skolens regler, for eksempel, kan gjøre det lettere for andre å bryte reglene. I vår stadig mer globale verden er det også viktig at barn utvikler omtanke for mennesker som lever i andre samfunn og kulturer.

Prøv dette:

1. Hjelp barn med utfordringer. Oppmuntre barna til å tenke over følelsene og hverdagen til andre som er mer sårbare, som et nytt barn på skolen eller et barn som opplever problemer i familien. Hjelp barna å finne enkle ideer til gode handlinger, som å trøste en klassekamerat som er blitt ertet eller å ta kontakt med og tilby vennskap til en ny elev.

2. Fokuser på det store bildet. Bruk avis- og tv-reportasjer som utgangspunkt for samtaler med barna om andre menneskers utfordringer eller vanskelige tilværelse, eller om de forskjellige livsopplevelsene til barn i andre land og kulturer.

3. Lytting. Tydeliggjør sammen med barnet ditt hvor avgjørende det er å virkelig lytte til andre, spesielt mennesker som kan virke fremmede og som umiddelbart kan være vanskeligere å forstå.

Disse rådene er utarbeidet av The Making Caring Common Project, som er utviklet av og ledes av psykologer og forelesere ved Harvard Graduate School of Education.

Foreldre.no har tillatelse til å oversette og publisere MCCPs arbeid.

Les også:

Ta Harvard-psykologenes foreldrequiz: Oppdrar du barnet ditt til å bli snill eller bare flink?

Reiser du deg for gravide på bussen?

- Foreldre ville gjort mer for å stanse mobbing hvis de visste hvor stor skade det gjør

Fremhev barns evne til å tenke etisk og få til positive endringer i sitt miljø

Barn ønsker å være gode krefter i sitt miljø.

Hvorfor?

Barn er naturlig interessert i etiske spørsmål, og det å gruble på slike etiske spørsmål kan hjelpe dem med å forstå blant annet hva rettferdighet er, hva de skylder andre, og hva de kan gjøre hvis de havner i en lojalitetskonflikt. Barn er også ofte interessert i å innta en lederrolle for å forbedre sitt miljø. De ønsker å være gode krefter. Mange av de mest imponerende prosjektene for å fremheve omtanke og respekt og stanse mobbing, er blitt igangsatt av barn og unge.

Hvordan?

Du kan hjelpe barn å bli etiske tenkere og ledere ved å lytte til og hjelpe dem å tenke gjennom sine egne etiske dilemmaer, som: «Bør jeg invitere en ny nabo til bursdagen min når bestevennen min ikke liker henne?» Samtidig kan du legge til rette for at barna dine kan kjempe mot urettferdighet eller styrke nærmiljøet sitt på annet vis.

Prøv dette:

1. Gjør noe med det. Oppmuntre barna til å forsøke å gjøre noe med problemer som angår dem, som nettmobbing eller utrygge veier i nabolaget.

2. Bli med. Legg til rette for at barna kan bidra i viktige saker, enten det er å hjelpe hjemløse, støtte utdanning for jenter i fattige land, å rette oppmerksomhet mot dyrs rettigheter eller hvilket som helst annet tema de er opptatt av.

3. Gjør noe «sammen med». Oppmuntre barna til ikke bare å gjøre noe «for» andre, men også «sammen med» andre, gjennom for eksempel å jobbe med diverse elevgrupper som tar tak i problemer på skolen eller i nærmiljøet.

4. Tenk høyt. Start samtaler om etiske dilemmaer som oppstår i tv-programmer, eller gi barna etiske dilemmaer de kan gruble på for eksempel ved middagsbordet. Hva bør de gjøre når en klassekamerat sier noe slemt om et annet barn? Når de ser noen som jukser på en prøve eller stjeler? Når de har gjort noe galt og er redde for å innrømme det til foreldre eller andre voksne?

Disse rådene er utarbeidet av The Making Caring Common Project, som er utviklet av og ledes av psykologer og forelesere ved Harvard Graduate School of Education.

Foreldre.no har tillatelse til å oversette og publisere MCCPs arbeid.

Les også:

Ta Harvard-psykologenes foreldrequiz: Oppdrar du barnet ditt til å bli snill eller bare flink?

Slik gir du barnet ditt indre styrke

La barna hjelpe til: 10 råd som gir barnet ditt en lykkelig barndom

Hjelp barna å utvikle selvkontroll og håndtere egne følelser

Alle følelser er ok, men ikke alle måter å takle dem på er nyttige.

Hvorfor?

Evnen til å bry seg om andre kan ofte bli overveldet av sinne, skam, misunnelse eller andre negative følelser.

Hvordan?

Vi kan lære barna at det er greit å ha alle typer følelser, men at ikke alle måter å håndtere dem på er like nyttige. Barn trenger vår hjelp til å lære å takle sine egne følelser på hensiktsmessig vis.

Prøv dette:

1. Sett navn på følelser. Navngi for barna vanskelige følelser som frustrasjon, tristhet og sinne, og oppmuntre dem til å snakke med deg om hvorfor de føler det slik.

2. Tre punkter for bedre selvkontroll. En enkel metode for å hjelpe barna å håndtere sine følelser, er å gjøre disse tre handlingene sammen: Stopp, pust dypt inn gjennom nesen og ut gjennom munnen, og tell til fem. Prøv det først når barnet ditt er rolig. Deretter kan du minne barnet ditt på metoden når barnet er opprørt, og gjøre det sammen.

3. Konfliktløsning. Tren på å løse konflikter sammen med barnet ditt. Tenk gjennom en konflikt med dårlig utfall som du eller barnet ditt var vitne til eller opplevde selv, og bruk rollespill for å teste ut forskjellige måter å reagere på. Prøv å oppnå gjensidig forståelse ved å lytte til og gjenta den andres følelser til begge parter føler seg forstått. Hvis barnet ditt ser at du opplever en vanskelig følelse og er bekymret, snakk med barnet ditt om hvordan du håndterer det.

4. Tydelige grenser. Bruk din autoritet med klokskap når du setter tydelige grenser. Forklar hvorfor og hvordan grensene er basert på fornuft og kjærlig omtanke for at barnet skal ha det bra.

Disse rådene er utarbeidet av The Making Caring Common Project, som er utviklet av og ledes av psykologer og forelesere ved Harvard Graduate School of Education.

Foreldre.no har tillatelse til å oversette og publisere MCCPs arbeid.

Les også:

Ta Harvard-psykologenes foreldrequiz: Oppdrar du barnet ditt til å bli snill eller bare flink?

- Det hender barn kommer til meg og synes de er stygge

Slik snakker du med barna om følelser

Denne saken ble første gang publisert 24/10 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.