Miko (19 md.) er vegetarianer
- Vi vet vi tilbyr ham det beste
19 måneder gamle Miko er vegetarianer.
19 måneder gamle Miko sitter i sofaen i kjellerleiligheten på Røa og gomler på en appelsinbåt. Den aktive og blide gutten vokser opp på et kosthold som er mest mulig økologisk og helt fritt for kjøtt og fisk. Foreldrene er nøye på å gi ham alt han trenger av næringsstoffer.
- Det er ikke vanskelig å få i seg nok proteiner. Han kan få slippe å spise kjøtt, og likevel få i seg det. Vi vet vi tilbyr ham det beste, samtidig er det viktig at vi passer på å gi ham det han trenger, sier mamma Anna Marie Korneliussen Rigolet (26).
Var stor kjøtteter
Hun har vært vegetarianer siden hun var 10 år, og spiser så godt som vegansk, det vil si uten kjøtt, fisk, egg eller melkeprodukter. Sønnen får litt melkeprodukter og egg, men lever helt uten å spise dyr.
Ektemannen har derimot ikke alltid vært like positiv til et vegetarisk kosthold.
- Jeg var en skikkelig stor kjøtteter. Så begynte jeg å lese om alle helsefordelene, hvor bra det er for miljøet og ikke minst om produksjonsdyrindustrien. Jeg lærte mer og mer og forsto hvor feil det var å spise kjøtt, både for dyrene, miljøet og helsa, sier Espen Aleksander Larsen (25).
Nå sier han at han ikke kunne tenke seg å gå tilbake til et kosthold med kjøtt.
- Jeg ønsker ikke å bruke penger på kjøtt og vil ikke støtte industrien ved å gi penger til den. Samtidig leser jeg mye om hvor mye bedre det er for helsa og for miljøet å la være. Nå identifiserer jeg meg med å ikke spise kjøtt, og jeg har mye mer energi og føler meg generelt bedre enn jeg gjorde før, sier han.
Anbefalt av helsemyndighetene
Helsedirektoratet forteller at en balansert og variert vegetarkost kan egne seg for både store og små.
- En riktig sammensatt vegetarkost er forbundet med god vekst hos barn. Så lenge kosten inneholder melk, andre meieriprodukter og eventuelt egg, så er det ikke så utfordrende å sette sammen et fullverdig kosthold til barn. Strenge, ensidige dietter skal ikke gis til barn, understreker Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
- Barn har små mager og et begrenset energiinntak, samtidig som de har et relativt stort behov for næringsstoffer. Kosten bør derfor være næringstett. Det vil si at den bør settes sammen av matvarer som har et høyt innhold av næringsstoffer, sier Øien.
Hun forteller at bønner, linser, erter og soyaprodukter er en god erstatning for kjøtt.
- Dette er gode proteinkilder, og bidrar med viktige aminosyrer, jern og sink. Generelt er belgvekster, korn og fullkornsprodukter, nøtter og frø er gode alternativer til kjøtt og fisk. Hele nøtter bør imidlertid ikke gis til små barn under tre år, som kan sette dem fast i luftveiene.
Les også: Barnet ditt kan fint spise vegetarmat
Montessorri-barnehage
Foreldrene til Miko leser mye om hva slags mat og næring sønnen bør ha i seg. De ønsker også at han skal få vegetarisk mat om han er på besøk, men dersom besteforeldre eller andre ønsker å gi ham kjøtt får de lov. Til nød.
- Jeg vil helst ikke at Miko skal få kjøtt overhodet. Men om noen absolutt vil gi ham det vil vi at de i det minste skal velge økologisk. Det er ikke så lenge siden farmor spurte om hun kunne gi ham fiskeboller. Jeg gikk til slutt med på det, men Miko ville ikke ha. Han skjønte det selv, ler hun.
Hun er halvt fransk, og syntes ikke det var noe problem å spise vegetarisk i Frankrike.
- Det blir stadig lettere i Norge også. Flere får øynene opp for et kosthold uten kjøtt, og det finnes flere alternativer i butikkene, sier hun.
I Mikos barnehage serveres alle barna vegetarisk mat. Den lokale Montesorri-barnehagen har selv valgt dette for barna.
- Jeg er strålende fornøyd med den barnehagen. De er også veldig behjelpelige med å tilrettelegge for alle barnas behov og koshold. Det setter vi veldig stor pris på, sier Espen.
Men mange synes det kan være vanskelig å ha et vegetarisk barn i barnehagen, barnebursdager og andre arrangementer utenfor huset. Det trenger imidlertid ikke å være et problem.
- Det har blitt stadig mer vanlig at man må ta hensyn til barn med allergier. Mange barn synes også det er ekstra stas å ha med seg og spise noe som de andre ikke har, mener lege og helseforsker Lars T. Fadnes, som har forsket på og har doktorgrad i ernæring hos små barn.
Han foreslår at man kan kjøpe inn vegetarisk pålegg og middag som kan ligge i barnehagen.
- Det kan for eksempel være peanøttsmør, hummus, bønnepostei eller most avokado.
Les også: Fem oppskrifter på deilig gjærbakst
Kan få velge selv
Pappa Espen mener mange menn har større fordommer mot å leve vegetarisk enn kvinner. Han prøver å snakke om fordelene ved et vegetarisk kosthold til de han kjenner på en måte som gjør dem nysgjerrige. Anna klarer ikke å la være å si noe når vennene spiser kjøtt.
Hun forteller dem gjerne både hvordan dyra har det og hvor mye penger som brukes på jordbruk når det skal dyrkes dyrefor sammenlignet med hva det ville vært å dyrke mat til mennesker.
- Jeg må bare si det, for jeg mener at dersom man skal spise kjøtt må det være et bevisst valg man gjør når man vet hvordan industrien foregår. Man må velge det med kunnskap.
Det mener hun også Miko skal få gjøre når han blir gammel nok til å ta sine egne valg.
- Han kan få velge når han blir større, men da skal han få kunnskap nok til å velge utfra det han vet. De aller fleste som spiser kjøtt i dag vet ikke eller vil ikke vite hvordan industrien drives og hvordan dyra har det.
Familien holder seg stadig oppdatert på ny kunnskap om vegetarmat, viktige og riktige proteinkilder og næringsstoffer.
- Vi følger nøye med på hva Miko får i seg. Han skal jo være med på ting, ha masse energi og holde tritt med de andre barna. Derfor passer vi hele tiden på å velge økologisk og sunt, men det betyr ikke at det ikke er lov med litt potetgull og sånt innimellom, smiler foreldrene.
Denne saken ble første gang publisert 04/04 2016, og sist oppdatert 13/11 2017.