Maria Øyehaug (31)

Bor i Moss med mann og to barn på 6 år og 2 år.

Jobber som ernæringsveileder i Våler kommune og Frisklivssentralen i Våler. Jobber også noe ved Friskliv 2-12 år i Rygge kommune.Hovedoppgaven i disse jobbene er å veilede mennesker med kostholdsrelaterte utfordringer. Er også gründer bak konseptet GodStart - Matglede og holder matlagingskurs og kostholdskurs for voksne og barn. 

Fem om dagen, fisk til middag to ganger i uka, tran hver dag, grovt brød og melk.

Mindre sukker, mindre salt og godteri bare på lørdag.

Ja, vi har hørt det før, men enkelt er det ikke. Hva gjør vi når tida er knapp, barna er kresne og pølsepakka og isboksen virker uendelig mye mer tiltrekkende enn hjemmelaget fiskesuppe og grønnsaker med dipp?

Undersøkelser viser at ingen barn følger de offisielle kostholdsrådene fra Helsedirektoratet (se faktaboks).

Råd, menyer og oppskrifter

Vi spurte 10 helt vanlige familier med barn i alle aldre om de ville prøve å følge anbefalingene i tre måneder. Hver enkelt familie fikk råd, menyer, spiselister og oppskrifter fra ernæringsrådgiver Maria Øyehaug.

Nederst i denne artikkelen finner du alle familiene. Les om utfordringene deres og se rådene de fikk fra Øyehaug. Kanskje finner du en familie som ligner på din egen?

Familiene skrev også dagbok. Hvis du vil prøve deg vil vi gjerne følge familien din via Instagram. Ta bilder av mat og en glad og aktiv familie. Husk å tagge bilder med #fb_sunnfamilie.

Trenger du hjelp for å komme i gang? Ernæringsrådgiverens enkle kortversjon av de offisielle norske kostholdsanbefalingene, samt dagsmeny, middagsforslag og ti fristende oppskrifter, finner du her. 

Mat skal være glede

- Dette ikke er komplisert. Mat skal være godt, mat skal være glede. Mat er mat, og gift er gift. Barn skal ikke føle at de er på diett. De skal ikke få dårlig samvittighet av å putte noe spiselig i munnen, uansett hva det er, understreker Øyehaug.

- Bør foreldre være fornøyde så lenge barna klarer noen av rådene?

- Ja, små grep kan gjøre stor forskjell! Positive helsegevinster kan oppnås selv om man ikke fullt ut klarer å følge kostrådene. Du oppnår mye bare ved å bytte ut godteri og andre usunne matvarer i hverdagen, med sunnere alternativer som grønnsaker, frukt og nøtter.

- Hvor bør norske foreldrene eventuelt sette inn støtet?

- Først og fremst for å redusere sukkerinntaket, både i fast og flytende form. Inntaket av sukker er vesentlig høyere blant barn enn blant voksne. Når så mye av energien kommer fra sukker og sterkt sukkerholdige matvarer kan det fortrenge næringsrike matvarer fra kostholdet. Mye sukker fører til hull i tennene, og sukkerrike drikker øker risikoen for overvekt.

Les også: Tips til mellommåltider for sultne skolebarn

Slik spiser norske barn

Norske barn følger ikke anbefalingene til punkt og prikke, men det betyr ikke at de spiser veldig usunt.

Ifølge rapporten Nordic monitoring of diet, physical activity and overweight : First collection of data in all Nordic Countries 2011​ (Nordisk Ministerråd, 2012), har rundt 70 prosent av barna i de nordiske landene et middels sunt kosthold, men bare 0,3 prosent av alle voksne og ingen barn har et optimalt kosthold i henhold til myndighetenes offisielle anbefalinger.

Bare 10-12 prosent av norske barn hadde et kosthold som var definert som "sunt" i denne rapporten.

Barna var mellom sju og tolv år. 

Flere av de norske undersøkelsene av barns kosthold er gamle. UNGKOST, som er den siste man har på 4, 9- og 13-åringer, er fra 2000. Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet jobber nå med en ny undersøkelse.

Hovedutfordringene blant små barn, på ett til to år, er at de har et for lavt inntak av grønnsaker og fisk.

De gamle tallene viser at både tenåringer og fireåringer har et for høyt inntak av sukker og sukkerholdig drikke, og også de et for lavt inntak av grønnsaker og fisk. Det fins noe data som tyder på at inntaket av sukker har gått ned i befolkningen, men man vet ikke om det gjelder barn og ungdom.

Det har vært en stor nedgang i sukkerinntak blant de aller minste barna.

Kilder: Nina Cecilie Øverby, professor i ernæringsepidemiologi ved Universitetet i Agder, og Erik Arnesen, ernæringsfysiolog og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Matglede og matkultur

Å følge kostholdsrådene er ikke det samme som å følge en detaljert matplan.

- Kostrådene er konkrete der det er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag, men gir ikke noe entydig oppskrift på det totale kostholdet. Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på, og variasjon i kosten og balanse mellom inntak og forbrenning er nøkkelen. Man bør også ta hensyn til den enkeltes preferanser og matkultur slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes.

- Hva er grunnen til at så få klarer å følge anbefalingene?

- Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Det handler nok mye om foreldrenes matvaner og påvirkning, smak og vaner, om sosioøkonomiske forhold, tid, kunnskap og tilgjengelighet.

Lavere vekt, blodtrykk og kolesterol

En ting det kan være lurt å spise mer av er fisk, og det finnes mange oppskrifter på barnevennlige fiskemiddager.

- Det er en stor variasjon i barns inntak av fisk, og mange spiser lite eller ingen fisk. Når det gjelder vitaminer og mineraler er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for vitamin D, men også jern. Gode kilder til vitamin D er fisk, ekstra lett melk og tran. Gode kilder til jern er grove kornprodukter, magert kjøtt, leverpostei og jernberiket barnegrøt, sier Øyehaug.

Hvilke resultater kan vi se etter tolv uker om vi bestemmer oss for å legge om kostholdet fra usunt til sunt?

- Etter tre måneder vil man som regel kunne se endringer i blant annet blodtrykk og kolesterolnivå. Studier har vist at blodtrykket kan reduseres betraktelig ved hjelp av saltrestriksjon og høyere inntak av kalium i tolv uker. Ofte skjer blodtrykksreduksjonene raskere, allerede etter to-tre uker, sier Erik Arnesen, ernæringsfysiolog og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Les også: Så mange tusen bruker vi på mat i måneden

En halvkilo i uka

Ifølge Arnesen finnes det også eksempler på at det er mulig å redusere det dårlige kolesterolet med nesten en tredjedel på bare noen få uker, for eksempel ved hjelp av et kosthold med mye grønnsaker og fiber.

- Når det gjelder vekt kommer nedgangen an på hvor høyt kaloriunderskudd man har, men et vekttap på en halv kilo i uken er i alle fall realistisk og trygt. Vekttap i seg selv har også en effekt på blodtrykket, slår han fast.

Nysgjerrig på de ti familiene? Les deres historier under!

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!