Barn og sukker

Derfor bør du velge sukkererstatninger til barna

Samt oppskriften til tre søte kaker, helt uten sukker.

SUKKER OG BARN: Sukkererstatninger er gode alternativer til kunstige søtningsstoffer. Sistnevnte finnes i flerfoldige lettprodukter, som brus, saft og yoghurt. Foto: Gettyimages.com.

SUKKER OG BARN: Sukkererstatninger er gode alternativer til kunstige søtningsstoffer. Sistnevnte finnes i flerfoldige lettprodukter, som brus, saft og yoghurt. Foto: Gettyimages.com.

Publisert Oppdatert

Kjemisk fremstilte, men likevel «naturlige» søtstoffer:

Det kommer stadig nye alternativer til sukker på markedet. Eksempler på dette er splenda og palatinose. Splenda, eller sukralose som det egentlig heter, er et søtstoff som er helt uten kalorier.

SUKRALOSE fremstilles gjennom en kjemisk bearbeiding av vanlig sukker. Dette fører til at sukralose ikke blir gjenkjent av enzymene som skal bryte ned maten i tarmen vår - og kan passere forbi tarmen uten å bli brutt ned og tatt opp i blodet.

PALATINOSE utvinnes fra sukker, gir like mange kalorier som sukker, men fører til lavere blodsukkerstigning.

Kilder: Bramat.no, Helene Aure, Mattilsynet

Naturlige alternativer til sukker

FRUKTOSE finnes naturlig i frukt, bær, juice og grønnsaker.

STEVIA er et søtstoff som utvinnes fra planten Stevia rebaudiana som har en kraftig søtsmak. Stevia har en GI på 0, og virker derfor ikke inn på blodsukkeret. EU godkjente tilsetningsstoffet steviolglykosid (E-960) i november 2011. I Norge er imidlertid ikke steviolglykosid tillatt før saken er ferdigbehandlet i EØS-komiteen. Når dette vil skje er uvisst, men trolig blir steviolglykosid lovlig i løpet av 2012.

YACONSIRUP presses fra yaconrot. Yaconsirup er, etter gjeldende forvaltning, ikke omfattet av regelverket for ny mat i Norge og er derfor ikke godkjenningspliktig. Det vil for øvrig være en sak til sak vurdering i forhold til fremstilling og innholdsstoffer hvorvidt den skal omfattes av regelverket eller ikke.

FRUKTO OLIGO SAKKARIDER (FOS) forekommer naturlig i blant annet jordskokk, løvetannrøtter og rosiner. FOS går ufordøyd gjennom systemet til tykktarmen der de stimulerer veksten av de «gode» tarmbakteriene. Påvirker ikke blodsukkeret (glykemisk indeks 0).

AGAVESIRUP er nektar som utvinnes fra kaktus. Dette er et naturlig søtningsmiddel med GI på 39. Nektaren kan brukes i stedet for sukker, og da holder det å tilsette ca. 20 prosent mindre nektar enn mengden sukker som står i oppskriften.

LUCUMAPULVER er laget av en tropiske frukt som har blitt tørket og malt til pulver. Dette pulveret skal ha en lavere GI og inneholder dessuten både vitaminer og mineraler. Lucuma kan brukes som smakstilsetning i desserter, is, smoothies, puddinger og kaker.

KOKOSBLOMSTSUKKER utvinnes fra kokospalmer og har GI på 35. Sukkeret har en karamellaktig smak, og inneholder mineraler, sporstoffer og enzymer.

Norske helsemyndigheter fraråder å gi barn under 3 år mat og drikke med kunstige søtningsstoffer. Grunnen til dette er at dosene som er ansett som trygge, er beregnet ut fra en voksen persons kroppsvekt. Kunstige søtningsstoffer finnes blant annet i utallige lightprodukter som brus, saft, yoghurt og iste.

Bjørkesøt og sukrin til barn

Foreldre som gjerne vil redusere sukkerforbruket – og samtidig unngå kunstige tilsetningsstoffer – har fått et greit alternativ i sukkererstatninger. Ernæringsfysiolog Helene Aure er positiv til disse.

- Jeg vil anbefale bjørkesøt og sukrin som trygge alternativer til sukker. Sukkererstatninger med lav GI er en fordel, fordi det gir mer stabilt blodsukker, sier hun til Foreldre & Barn.

Dermed unngår man blodsukkersvingninger - og det dette medfører av blant annet dårlig konsentrasjon, økt søtsug, irritasjon. Stabilt blodsukker kan være et poeng hvis barna er overvektige, mener Aure.

- Personlig gir jeg barna mine sukker, råsukker eller sukrin til for eksempel grøten - de få gangene vi spiser grøt. Det er ikke farlig å spise sukker så lenge man unngår å gjøre det for ofte, mener Aure.

- Dessuten går det an å blande inn banan eller rosiner i grøten, hvis barna liker dét, sier hun.

Les også: Stor sjekk av salt- og sukkerinnhold i vanlige matvarer

Sukker fyller opp barnets mage

Helene Aure er ernæringsfysiolog ved 4M-klinikken i Oslo, og har lang erfaring med undervisning og pasientbehandling av barn og ungdom. Overvekt, diabetes og mage/tarm-problemer er hennes spesialområde.

- Sukkerholdig mat og drikke fyller opp små mager slik at det ikke blir så mye plass til næringsrik mat. Sukker tilfører kroppen mange kalorier uten å tilføre nødvendige næringsstoffer, fører til tannråte og overvekt, som kan utvikle seg til diabetes, påpeker Aure til Foreldre & Barn.

- Stort søtsug er et problem for mange voksne. For å unngå at barna også blir sukkeravhengige, bør foreldre unngå å overføre sine dårlige vaner til neste generasjon. Barn trenger ikke å bli introdusert for søte frokostblandinger, sjokoladepålegg og syltetøy, sier Aure.

Hun råder småbarnsforeldre til å rydde opp i sitt eget kosthold før de får barn.

- Da er mye gjort. Hverken barn eller voksne trenger brus, saft og søte kjeks flere ganger i uka, sier hun.

Les også: Stor guide til et sunt familiekosthold

Unngå søte vaner

Anne Spurkland er professor i medisin, forsker innen molekylær immunologi og underviser i fordøyelse og ernæring på medisin/ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo.

Hun er også forfatter av boka Frie kaker - kunsten å bake supergode kaker uten melk/mel/egg/sukker.

- Små barn bør unngå både sukker og sukkererstatninger. Mitt syn er at små barn ikke skal ha sukker på grøten. Smør og kanel er nok. Foreldre trenger ikke overføre sine egne preferanser for søtt til barna sine, sier Spurkland.

- Det er ingen grunn til å venne barn til å like søtsmaken, venn dem heller til at mat ikke skal smake spesielt søtt. Mange matvarer har et naturlig innhold av sukker, det får være tilstrekkelig til hverdags, legger hun til.

Spurkland mener at alle sukkererstatninger (med unntak av de som ikke inneholder kalorier) bare er varianter over samme kjemiske tema: ulike kombinasjoner av fruktose, glukose og sukrose.

- Sukkererstatninger fra naturlige kilder - som honning, kokosblomstsukker og agavesirup - vil ha litt mineraler og kanskje noen antioksidanter i tillegg, men dette har minimal ernæringsmessig betydning, og kan ikke brukes som argument for å erstatte sukker med en sukkererstatning, sier Spurkland.

- Sporstoffer får vi i grønnsaker og frukt også. Spis heller det, legger hun til.

Les også: Daniella (11 md.) går på lavkarbo

Blir ikke hyperaktive

Vi sier gjerne om barn at de blir «hypre» av å få i seg mye sukker. Men forskningen har ikke dokumentert noen sammenheng mellom sukkerinntak og hyperaktive barn. Anne Spurkland er ikke blant dem som tror at sukker kan gjøre enkelte barn hyperaktive.

- Blodsukkeret er så tett regulert at det uansett er snakk om ganske små svingninger. Barn kan imidlertid få kraftig diaré hvis de spiser for mye sukker på en gang. Da blir ikke alt sukkeret brutt ned i tynntarmen, men kommer over i tykktarmen og lager diaré, forklarer Spurkland.

Spurkland mener man i stedet for å snakke om sukker, e-stoffer eller søtningsstoffer, bør være opptatt av hvordan man kan gi barna gode matvaner, lære dem å spise regelmessig (og ikke mellom måltidene), velge grovt brød, frukt, grønnsaker og andre næringsrike matvarer, inkludert fisk flere ganger i uken - det finnes tross alt flerfoldige oppskrifter på barnevennlige fiskemiddager. Drikke vann, ikke saft. Kose seg med søte saker én gang i uken, ikke hver dag. Være fysisk aktive.

- Det er dette som virkelig er viktig i forhold til mat og barns helse. Sukker og sukkererstatninger er feil fokus, sier hun.

Oppskrift på tre søte kaker uten sukker:

Banan- og bærkake

Til ca. 8-10 personer

KAKEBUNN

BANAN- OG BÆRKAKE: Toppes med friske bjørnebær, blåbær, bringebær og jordbær.

BANAN- OG BÆRKAKE: Toppes med friske bjørnebær, blåbær, bringebær og jordbær.

1 dl dadler, uten stein
1 dl revet kokos
1 dl paranøtter, grovhakket

BANANKREM

2 dl cashewnøtter, bløtlagt i vann i 2 timer
2 modne bananer
3 ss kokosolje
1 ss kakaosmør
1/2 dl agavesirup
1 ts vaniljepulver
2 ts finmalte chiafrø eller FiberHUSK

PYNT

Friske bjørnebær, blåbær, bringebær og jordbær

Kakebunn: Kjør dadler, ev. med en skvett vann, til en jevn masse i blender og elt deretter inn revet kokos og de hakkede nøttene. Klem deigen ut i springform kledd med bakepapir og sett den på kjøl eller i fryseren, mens du lager banankremen.

Banankrem: Kjør cashewnøtter, bananer, kokosolje, kakaosmør, agavesirup, vaniljepulver og finmalte chiafrø eller FiberHUSK i blender. Hell banankremen i springformen og sett den i fryseren i ca. 1 time, til kaken er fast og du kan åpne springformen og fjerne bakepapiret.

Pynt med friske bær.

Blåbærdrøm

Til ca. 8-10 personer

KAKEBUNN

BLÅBÆRDRØM: Denne blåbærkaken er innmari lett å lage.

BLÅBÆRDRØM: Denne blåbærkaken er innmari lett å lage.

2 dl paranøtter
1 dl dadler, uten stein
2 ss kokosolje
1 ts vaniljepulver
1/2 dl tørkede morbær, hakket grovt

BLÅBÆRKREM

6 dl cashewnøtter, bløtlagt i vann i ca. 2 timer
1 dl agavesirup
2 ss lecitin
4 ss kokosolje
1 ss kakaosmør
2 dl blåbær, friske eller fryste (bruker du fryste bær, tin dem først og hell fra væsken)
2 ts Fiberhusk eller finmalte chiafrø

PYNT

Friske blåbær

«Krem» (se under)

Kakebunn: Hakk paranøttene fint eller mal dem til mel i en kaffekvern. Kjør dadler, kokosolje og vaniljepulver i blender til en jevn masse. Elt sammen med nøttemel og morbær. Kle en springform med bakepapir og klem ut deigen i bunnen av formen. Blåbærkrem: Kjør cashewnøtter i blender med agavesirup, lecitin, kokosolje og kakaosmør til en fin krem uten klumper eller synlige biter av cashewnøtter. Ha i blåbær og bland igjen. Til slutt tilsetter du chiafrø eller FiberHUSK og blander en siste gang. Hell kremen over bunnen og sett kaken i fryseren i ca. 1 time før du fjerner sidene på springformen samt bakepapiret. Pynt med «krem» og friske blåbær.

«Krem»

2 dl cashew- eller makademianøtter, bløtlagt i vann i minst 2 timer
1 dl vann
2 ss kokosolje eller kokossmør
2 ss agavesirup
1 ts vaniljepulver
2 ss lecitin
2 ts Fiberhusk

Kjør alle ingrediensene i blender. Hell kremen i en bolle og kjøl den ned i kjøleskap eller i fryseren. Når kremen er kald, kjør den i blenderen i 30 sekunder for å gjøre den mer luftig.

Cupcakes med sjokolade, jordbær eller mynteglasur

Ca. 6 store cupcakes

8 dl nøtter, f.eks. mandler
1 1/2 dl kakaopulver
1 1/2 dl daddelpasta (se nedenfor)
3 ss agavesirup
1 ts vaniljepulver

CUPCAKES: Fargerike cupcakes med valgfri glasur.

CUPCAKES: Fargerike cupcakes med valgfri glasur.

Mal nøtter til mel i en blender eller kaffekvern. Elt ingrediensene godt sammen og fyll i muffinsformer i fine farger.

DADDELPASTA

Daddelpasta til cupcakes lager du ved å kjøre ca. 2 dl dadler uten stein i blender med 2-4 ss mandelmelk eller kokosmelk. Du kan erstatte kokosmelken med vann og 1 ts lecitin.

Basisglasur til cupcakes

Ca. 6 store cupcakes

3 dl cashew-eller makadaminøtter, bløtlagt i vann i ca. 2-4 timer
4 ss agavesirup eller rå honning
3 ss kokosolje
1 ss kakaosmør
2 ss lecitin
litt vann, slik at blenderen går rundt

SMAKSVARIANTER AV GLASUR

Sjokolade

Kjør 2 ss kakaopulver og 1 ss agavesirup med basisglasur

Jordbær

Kjør 1 dl friske eller fryste (opptinte) jordbær i blender med basisglasur

Mynte

Kjør 1 dl friske mynteblader,

2 dråper peppermynteolje og 1 ss agavesirup i blender med basisglasur.

Denne er spesielt god til sjokolade-cupcakes.

Oppskrifter fra boka Raw Cake av Caroline Fibæk/Motor Forlag.

NB! Kakene er ikke ikke tilsatt raffinert sukker, men inneholder naturlig sukker fra blant annet frukt og honning.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning