Kvalitetstid med barna

Må vi se på ungene til øya ramler ut?

Suzanne Aabel slår et slag for landets iPhone-foreldre.

MOBILE FORELDRE: - Det er ingen av våre mange i-lands problemer jeg mener er mer overdrevent hauset opp enn nettopp skjermbruk.
MOBILE FORELDRE: - Det er ingen av våre mange i-lands problemer jeg mener er mer overdrevent hauset opp enn nettopp skjermbruk. Foto: Bjørn Inge Karlsen HM Foto
Sist oppdatert
Når i all verden ble det slik at vi må få med oss hver eneste lille bevegelse barna våre foretar seg?

Her om dagen holdt jeg på å gå rett på snørra i en fortauskant mens jeg og sønnen min tuslet hjem fra barnehagen. Det vil si... Han løp over alle bauer og kanter og hylte etter min oppmerksomhet da han foretrekker at jeg registrerer og kommenterer og applaudere hver eneste bevegelse han foretar seg. Jeg mumlet som vanlig noe halvveis entusiastisk som «ååååh!» «wooow!» «du er flink» «vent litt jeg skal bare...»

Jeg gikk nemlig som vanlig og tittet på telefonen min.

Jeg svarte på en mail faktisk. I det jeg altså snubla i fortauskanten og endte i et slags knestående merkelig fall, så jeg et gammelt ektepar som skulte på meg. Hvis blikk kunne tale var budskapet fra de selvrettferdige gamlingene klar: «Velfortjent! Der gikk hun nesten i bakken, gitt, med nesa i telefonen, mens han stakkars gutten hennes kjemper så hardt etter litt sårt tiltrengt oppmerksomhet. Mødre i dag, altså!»

Synes du iPhone og nett tar for mye tid i det daglige? Her er 11 gode tips for en mer avkoblet hverdag.

Jeg har sett det så mange ganger selv. Det har vi alle. På lekeplassen. I parken. På tivoli, på fotballbanen, på juleavslutninger og ikke minst hjemme hos oss selv.

Foreldre som sniktitter på telefonene sine, mens de egentlig henger ut med ungene.

Jeg har ikke tall på hvor mange av vennene mine som prøver å ta seg noen «skjermfrie timer» slik at de stakkars gullungene ikke skal føle seg ignorert. De skal jo bli sett! Få oppmerksomheten som må til for å skape en barndom som gir dem selvtillit og en følelse av være et subjekt i verden. Dette er det vår jobb som forelder å dra i mål. Det er vårt forbanna ansvar: Å se på den ungen til øya våre ramler ut!

Men altså, hvem er det folk prøver å lure? Seg selv? Er det en ting denne generasjonen barn ikke mangler, så er det å bli sett. De blir jo pokkern meg sett i hjel! Når i all verden ble det slik at vi må få med oss hver eneste lille bevegelse barna våre foretar seg?

Jeg har selv merket den gnagende samvittigheten som oppstår hver gang jeg leser nok et tåredryppende innlegg fra en mor eller far som beskriver den ene gangen den lille oppmerksomhetsyke masekråka deres stod med tårer i øynene, fordi pappa så på telefonen og ikke på trampolinen, da han klarte å ta salto før første gang.

OPPMERKSOMHET: Fy søren, så mye vi ser og snakker og bruker av tid og krefter på de skjønne små.
OPPMERKSOMHET: Fy søren, så mye vi ser og snakker og bruker av tid og krefter på de skjønne små. Foto: Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Suzanne Aabel (34)

  • Mamma til Michael (6)
  • Journalist og blogger
  • Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
  • Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.

Les også: 10 triks for å slutte og rope til barnet ditt

Frem til du plasserte øya dine på den telefonen har du mest sannsynlig ligget på parketten og lekt tøffetøffetog med Brio jernbanen, du har lest Tassenbøker med enorm entusiasme igjen og igjen. OG IGJEN. Du har mast hver eneste dag på at klær skal bli kledd på, føtter skal ut av døren, tenner skal pusses, mat skal spises, små kaviarstinkende kropper skal bades, og sist, men ikke minst har du mast etter et kyss eller en klem av de små trolla som alltid sier nei, uansett hvor mye mamma tigger om en sånn bamseklem de alltid ga før.

Nå har det seg sånn at vi elsker de «jævelungene.» Så det er helt i orden. Men, fy søren, så mye vi ser og snakker og bruker av tid og krefter på de skjønne små.

Jeg lurer på om de som sender sure blikk til foreldre med nesa i telefonen har tenk på at de små gullungene ikke er særlig interessert i å bli beglodd og snakket til hele dagen. At uavhengig om vi glor på telefonen, iPaden eller TV`n din så gjør vi akkurat det samme som alle foreldre har gjort i alle år: Vi tar oss en velfortjent pause fra de små narsissistene som krever vår fulle oppmerksomhet døgnet rundt.

Quiz: Er du en ekte sjokoladeelsker?

Med tanke på hvor mye vi flakser over de små som helikoptre for å sørge for at de har alt de trenger med en gang de trenger det, gir den tida mamma eller pappa sitter med nesa i mobilen dem en etterlengtet mulighet til å hoppe ned fra køyesenga uten at vi roper «pass på!» eller bare til å være i fred uten å føle øynene til foreldra sine i nakken.

Den eldre generasjonen med såklalte «eksperter» har fått det for seg at disse elektriske duppedittene er til skade for barna.

Men skjermer er bare en naturlig del av hverdagens logistikk og behovsdekning. Mens foreldrene våre lå på sofaen etter jobb og hysjet på oss når vi kom dundrende inn døren, snubler vi altså i fortauet mens vi følger barna våre hjem fra skolen fordi vi kobler ut etter en lang arbeidsdag med å like de fine bilder vennene våre har lagt ut på Instagram. Når de ba oss være stille fordi de leste avisen, ber vi de små vente mens vi sjekker siste nytt om sjakk VM på VG Nett. Mens foreldrene våre jagde oss inn på rommet når det var Dagsrevyen, kan vi bruke Toca Boca på iPaden som barnevakt. Mens de løste kryssord spiller vi Candy Crush.

Ferie var ikke annerledes. Det var bare å se frem til timesvis med munnkurv - også kjent som stillelek - mens mamma møysommelig kjøpte spraglete postkort, fylte ut adresser fra en liten bok hun gikk rundt med i veska og skrev hilsener til venner og familie. Når hun var ferdig skulle hun ligge på solsenga og lese den siste fra Robert Ludlum.

Mens foreldrene våre måtte dra i banken for å betale regninger fikser vi det samme på med et kjapt trykk på mobilen. Den bruker vi også til å lage album fra første skoledag, søke om barnehageplass, sende en bursdagshilsen til gamle venner, gjøre en lekeavtale med Tobias i parallellklassen eller sjekke om hvordan man egentlig blir kvitt lus. Det er intet nytt fra vestfronten. Det er ingenting vi gjør mot barna nå som vi ikke selv opplevde. Da var det bare i en mer omstendelig 80-talls variant.

Det er ingen av våre mange i-lands-problemer jeg mener er mer overdrevent hauset opp enn nettopp skjermbruk.

Vokst opp på 80-tallet? Her er 19 ting barna dine aldri vil forstå.

Så kjære mor eller far som står i skolegården med iPhonen i hånda: Slapp av! Det er helt greit! Bare sjekk den jobbmailen, lik det bildet av en smilende unge med is som venninna di nettopp la ut eller hør ferdig den siste podcasten til Radioresepsjonen. Det er ingen av våre mange i-lands-problemer jeg mener er mer overdrevent hauset opp enn nettopp skjermbruk.

Så pust ut. Ungene dine har det strålende. Mest sannsynlig nettopp fordi du stirrer på den telefonen din med jevne mellomrom.

Les også:

Klipp barnet selv - trinn for trinn

Marita stjeler bilder på Instagram

En tredjedel av alle 6-åringer har ødelagte føtter av for små eller for store sko.

Denne saken ble første gang publisert 14/09 2014, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også