Barnekreft

  • Kreft hos barn utgår ofte fra umodne og primitive celler som likner fostervev.
  • Kreft hos barn er gjerne hurtigvoksende, og dette gjør at de ofte er svært følsomme for behandling med cellegift.
  • Leukemiene behandles nesten utelukkende med cellegift (i sjeldne tilfeller også med stråling).
  • Ved andre kreftformer er operasjon og stråling ofte også del av behandlingen.
  • Ved behandling av hjernesvulst må man ta hensyn til at barnehjernen ikke er ferdig utviklet, og at stråling mot hjernen, spesielt hos de minste barna, kan gi senskader.

Les mer om kreft hos barn her.

- Barnekreft er ikke det samme som kreft hos voksne. Hos barn utvikles kreften hurtig og det finnes ingen kjente ytre faktorer som er av betydning for hvordan sykdommen utvikler seg.

Det opplyser Marit Hellebostad som er barneonkolog ved Drammen Sykehus.

Cirka 180 barn og unge mellom 0 til 18 år rammes hvert år av en kreftsykdom, ifølge barneonkologen.

Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge er cirka 80 prosent.

- Men selv om kreft hos barn heldigvis er sjelden, er man desto mer avhengig av samarbeid for å oppnå kunnskap og kunne vurdere behandlingsresultater, mener Hellebostad.

Vanlige kreftformer hos barn

Ifølge Bernward Zeller, overlege og leder av Kompetansetjenesten for solide svulster hos barn ved Barne- og Ungdomsklinikken OUS Rikshospitalet, er det fire ulike kreftformer som rammer barn hyppigst:

  • Leukemi rammer cirka 1/3
  • Svulster i sentralnervesystemet rammer cirka 1/3
  • Lymfekreft rammer cirka 9 prosent
  • Bløtvevssvulster rammer cirka 6 prosent

- Føflekkreft spiller ingen stor rolle hos barn, men kan forekomme en sjelden gang. Ungdommer kan få føflekkreft, men det er heller sjeldent, sier Zeller.

Annette Resch, barnelege som driver Doktorbarnegod.no, bekrefter dette og mener samtidig at føflekker som er der før barnet er ett år, eller medfødte føflekker, må overvåkes nøye.

- Disse har et større potensial for å bli ondartede. Barn er normalt født uten vanlige føflekker. De kan ha helt ufarlige medfødte hudfargeforskjeller i form av cafe-au-lait-flekker, medfødte karanomalier i form av storkebitt og hemangiomer, som er store blodrøde svulster i huden. Det er bare vanlige føflekker som kan utvikle seg til føflekkreft, sier Resch.

Dersom du mistenker kreft

Det er nok vanskelig å sette seg inn i den forferdelige situasjonen til foreldre som først får høre at barnet deres har fått kreft.

Men å kjenne på mistanken og frykten for at barnet ditt skal være rammet av kreft, vil nok også være fryktelig vondt.

Uten å tenke det verste med én gang, kan det likevel være lurt å skaffe deg kunnskap om hva du skal se etter og sjekke på barnet ditt dersom mistanken kommer.

- Du kan blant annet søke på "pakkeforløp for kreft hos barn" på nett, der finner du en del symptomer for de forskjellige krefttypene, opplyser Zeller.

Resch forteller at kreft kan være vanskelig å oppdage hos barn:

- De har mange kompensatoriske mekanismer som gjør at de holder seg tilsynelatende friske og uberørte lenge, sier hun.

Hun understreker at hvis foreldrene er i tvil om symptomer og tegn kan være tegn på alvorlig sykdom, eller er veldig bekymret for kreft hos barnet sitt, er det alltid lurt å oppsøke en lege, som vil kunne undersøke barnet grundig og ta prøver for å utelukke eller bekrefte en diagnose.

- Ofte kan det være graden og varigheten som gir legen et hint om at dette bør utredes videre, sier Resch.

Det er flere symptomer som er greit å være obs på dersom man som foreldre er bekymret.

Resch utdyper:

- Uforklarlig og kontinuerlig vektnedgang, eventuelt manglende oppgang ettersom barnet vokser i lengde.

- Hodepine, særlig morgenhodepine, eventuelt med oppkast, kan være tegn på svulst i hodet, vedvarende kvalme med eller uten oppkast, hyppig oppkast som ikke går over innen rimelig tid, eller som ikke er forbundet med pågående infeksjon. For tidlig innsettende pubertet kan være tegn på kreft, men også sykdommer i hormonsystemet, som ikke er kreft, vil kunne gi dette.

- Hevelse og vedvarende uforklarlig smerte i ledd og knokler, rygg eller ben/armer, med varighet iallefall over 1-2 uker.

- At man kan kjenne en klump eller hevelse i abdomen, på halsen, brystet, bekkenet eller armhulene.

- Økende grad av blåmerker, blødning eller utslett, hyppige, konstante eller alvorlige infeksjoner.

- En hvit farge i pupillen, såkalt utslukket rød refleks, sees lettest på bilder av barnet, som kan være symptom på svulst i øyet (retinoblasom).

- Pågående langvarig trøtthet og blekhet. Øye- eller synsforandringer som oppstår plutselig og vedvarer. Tilbakevendende feber av ukjent årsak.

Sjeldent arvelig

- Arvelighet spiller så langt man vet i dag ingen stor rolle, men det finnes enkelte tilfeller for en arvelig disposisjon.

- Det finnes enkelte sykdommer/tilstander som har en overhyppighet av kreft hos barn, det mest kjente er Down syndrom (blodkreft), men det finnes en rekke andre tilstander, som alle er sjeldne.

- Dårlig immunforsvar spiller ingen stor rolle, det måtte da være hos de ytterst få barn som har en medfødt eller ervervet immunsvikt.

(Kilde: Overlege Bernward Zeller.)

Vanlige kreft-symptomer

Både Resch og Zeller understreker at alle symptomer som kan indikere kreft også kan forekomme i andre sammenhenger eller ved andre sykdommer og være ganske vanlig.

Men om foreldre merker noen symptomer assosiert med kreft, mener Zeller at alt dette bør føre til legebesøk for en videre avklaring.

Her oppsummerer han de viktigste symptomer på vanlige barnekreft-former, type behandling og prognoser:

  • Leukemi: Blekhet, hudblødninger (uten forutgående skade), slapphet, tilbakevendende infeksjoner og/eller feber, smerter i kroppen/armer/ben.

- Leukemi behandles med cellegiftbehandling over et halv til to og et halvt år. 80-85 prosent helbredes.

  • Svulster sentralnervesystemet: Stadig tilbakevendende hodepine og/eller oppkast, spesielt hvis det er om morgenen. Ustøhet/klønethet spesielt hos små barn. Krampeanfall uten feber. Nervelammelser, plutselig oppstått skjeling, unormal vekst av hodeomkrets hos spedbarn. "Isjiassymptomer" (utstrålende smerter fra ryggen til bena) som ikke er vanlig hos barn.

- Svulster i sentralnervesystemet behandles oftest med operasjon pluss eventuelt cellegift og/eller strålebehandling. Samlet sett overlever cirka 75 prosent, men det dreier seg om mange forskjellige svulsttyper som har forskjellig prognose.

  • Andre svulster: Unormale kuler på hals, i armhulene eller i lyskene, eller eventuelt andre steder, spesielt hvis de blir større eller står over lengre tid. Vedvarende slapphet, vekttap. Nattlig kraftig svetting, lammelser, halting, uttalte ryggsmerter. Plutselig oppståtte pusteproblemer som ikke passer med sykdommer barnet har fra før (for eksempel astma). Vedvarende smerter som ikke har forklaring i skader.

- Øvrige svulster behandles oftest med operasjon pluss cellegift. I noen tilfeller strålebehandling. Overlevelse er helt avhengig av typen svulst, men oftest mellom 60 og 85-90 prosent overlever. Ved bløtvevssvulster som er den fjerde største gruppen, er overlevelsen rundt 75 prosent.

- Lymfomer dreier seg om flere undergrupper. Alle behandles med cellegift, ved noen undertyper gis i tillegg strålebehandling. Overlevelsen er avhengig av typen lymfom, men er stort sett mellom 80 og 95 prosent, sier overlegen.

- Gå til en annen lege om dere ikke får svar

Dersom barnet har noen av de ovenstående symptomer og tegn, og foreldrene er bekymret, bør de ta kontakt med barnets lege, eller en barnelege, anbefaler Resch.

- Legen vil kunne hjelpe dem ved å diagnostisere, eller avkrefte at det er grunnlag for bekymring, sier hun mens hun understreker:

- Dersom legen ikke finner noe grunnlag for å utrede i første omgang, bør foreldrene oppsøke en annen lege, eventuelt gå tilbake dersom barnet fremdeles er plaget.

Barnelegen mener at foreldrene er barnets beste advokater når det kommer til helseproblemer:

- Og dersom foreldrene ikke får gode nok forklaringer, eller ikke synes de blir tatt alvorlig nok av legen, kan de be om en “second opinion” hos en annen lege, anbefaler Resch.

Bivirkninger av kreftbehandling

Alle behandlingsformene mot kreft vil ha mer eller mindre sterke bivirkninger i en liten barnekropp.

- Spesielt strålebehandling kan skade det friske vevet i hjernen, skjelettet og det metabolske systemet samt andre organ som ikke er ferdig utviklet hos barnet, sier Hellebostad.

Derimot tåler barn cellegiftbehandling bedre enn voksne, ifølge barneonkologen.

- De kan få større doser enn voksne kan, og derfor kan man gi større og kraftigere cellegiftbehandling til barn, sier hun.

Når kreftpasienten mottar behandling er det vanlig at immunforsvaret svekkes.

- Dette betyr at barnet er utsatt for å få infeksjoner som i perioder fører til at det ikke kan delta i normale aktiviteter som skole, barnehage og fritidsaktiviteter, forteller Hellebostad videre.

Ifølge barneonkologen gjøres det under behandlingen hele tiden vurderinger for, og tas hensyn til at barn som får behandling skal leve med eventuelle konsekvenser av behandlingen i resten av sitt liv.

- Når et barn overlever kreft kan det oppstå flere problemer i løpet av livet- ti, tjue år etter eller enda senere- som en konsekvens av sykdommen og behandlingen man har fått, forteller Hellebostad.

Eksempler på etterfølger som kan oppstå er sekundær kreft, vekstproblemer, infertilitet og kognitive vansker.

- Det er også derfor barn og ungdom blir fulgt opp med kontroller i flere år etter ferdig behandling og til de er godt over pubertet, sier hun videre.

Hellebostad understreker at å behandle et barn med kreft krever blant annet at man har spesialist-sykepleiere som behersker pedagogikk, klarer å håndtere en hel familie i krise og som kan behandle og kommunisere med barn og unge i ulike aldre.

- Dette, og det at foreldrene alltid er tilstede på sykehuset sammen med barnet sitt, gjør at behandling hos barn skiller seg kraftig ut fra behandling til voksne med kreft, sier hun.

- Gi barnet en meningsfull hverdag

Å forebygge kreft hos barn er stort sett ikke mulig ifølge Zeller.

- Ved barnekreft spiller ytre faktorer som miljø en uvesentlig rolle. De har jo ikke fått lang tid å virke inn på barnet, sier han.

Overlegen understreker at det likevel er viktig med beskyttelse mot for mye sol med tanke på senere føflekkreft.

- I og med at stråler kan utløse kreft, forsøker man også å redusere eller begrense diagnostisk som CT eller terapeutisk stråling hos barn, forteller Zeller.

Det er dessverre noen av barna som dør som en følge av sin kreftsykdom.

- Et slikt dødsfall er sjeldent uventet, de fleste av disse barna dør etter lang tid med behandling og gjerne flere tilbakefall, sier Hellebostad.

Likevel:

- Det er viktig å gi barnet en meningsfull hverdag og fokusere på det som fortsatt er friskt hos barnet.

I denne artikkelen er det med tillatelse fra Marit Hellebostad og Britt Ingunn Wee Sævig, fagsjef hos Barnekreftforeningen, gjengitt noe informasjon fra Barnekreftforeningens brosjyre;” Leukemi hos barn” .

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!