En varm klem, et kyss mot verdens mykeste babynakke, noen rolige minutter med en sliten 3-åring på fanget, blikkontakt og et ektefølt kompliment fra en stolt mamma til en 6-åring som har hjulpet lillesøster med å ta på strømpebuksa.

Kjærlighetsspråkene handler om hvordan vi og barna våre oppfatter og formidler kjærlighet. De forskjellige barna kommuniserer gjerne på en annen måte enn foreldrene. Hemmeligheten er å finne ut hvilket språk og hvilken dialekt som fungerer best på hvert av barna.

- Kanskje må jeg som mamma eller pappa lære meg et nytt språk og gjøre og si noe som ikke er helt naturlig for meg, oppfordrer relasjonscoach Maria Mork.

Kjærlighet vises på så mange måter, som regel helt automatisk, og som oftest tar nok barnet imot kjærlighetserklæringen slik den var ment. Men ikke alltid.

Rolig kos eller full fart?

Oppstår det stadig misforståelser? Tror du at du har vært supermamma eller superpappa, og så viser det seg at du bommet totalt med de gode intensjonene? Har du lagt opp til kosedag med bok og kakao, og så avslører junior at han mest av alt drømmer om at mamma skal sette av tid til fotball i hagen?

Eller omvendt.

Gjelder også i parforholdet

På samme måte kan det bli dårlig stemning om du og partneren din tolker kjærlighetsspråk på helt ulike måter: Hæ?! Hvorfor ga hun meg treningstights til bryllupsdagen? Er det fordi jeg er tjukk og utrent? Eller: Skjønner han ikke at kvalitetstid for meg er å sitte i sofaen og se tre episoder av en Netflix-serie?

Kjærlighetsspråkene er ofte et tema når det arrangeres samlivskurs for foreldre.

Fem minutter er nok

Om du lærer deg å forstå kjærlighetsdialekten til barna dine og partneren din, unngår du misforståelser og treffer bedre med kjærlighetserklæringene, mener Mork.

- Min kjepphest er viktigheten av å sette av tid og fokus til hvert enkelt barn alene, på den måten barnet trenger. Du trenger ikke sette lista så høyt. Ofte kan bare fem minutter være nok, sier Mork.

Her de fem kjærlighetsspråkene. De er omtalt i boka ved samme navn (The 5 Love Languages), skrevet av den amerikanske familierådgiveren og forfatteren Gary Chapman. Maria Mork har bidratt med eksempler og forklaringer.

1. Tid

Det finnes ikke et eneste barn som ikke trenger tid med foreldrene, men hva tida bør inneholde er veldig individuelt. Det er ikke sikkert du selv og barnet ditt har samme syn på hva som er kvalitetstid. Det kvalitetssøkende, faktaorienterte barnet vil kanskje sette pris på å sitte på fanget og lese en faktabok om verdensrommet eller dyrene i Afrika. Et konkurranseorientert, tøft og eventyrlystent barn kan ha mer glede av å ta en tur på fotballkamp eller noe annet spennende. Eller hva med et brettspill? Setter barnet ditt pris på overraskelser? Det er det ikke alle som gjør. Barn som liker rutiner kan bli helt satt ut av aktiviteter som bryter for mye med timeplanen og vil derfor ikke oppfatte det som kvalitetstid. Mens noen nyter å ha det koselig med tente lys og kakao i sofakroken, foretrekker andre fysisk aktivitet. Noen vil gjerne at tid med foreldrene også inkluderer andre mennesker. Andre trenger tid én til én.

2. Anerkjennende ord

Alle barn trenger ros og anerkjennende ord, men ikke alle tar ordene til seg. Har du et kvalitetssøkende og faktaorientert barn, et barn som er opptatt av orden, og som har en analytisk og kritisk måte å tenke på? I så fall kan du ikke regne med at dette barnet tar alt du sier på alvor. For slike barn må all ros ha rot i virkeligheten om ordene skal ha effekt. Sørg for logiske forklaringer og svar på alle spørsmål. Klarer du det, vil de anerkjennende ordene være viktig drivstoff for barnet ditt. Husk å legge mer fokus på hvem barnet er enn hva han eller hun gjør, nettopp fordi slike barn har en tendens til å ha veldig store krav til seg selv og det de gjør. De må få vite de er bra nok som de er, helt uavhengig av hva de presterer. Mange har lett for å gi opp, og har da et særlig behov for ros underveis i en prosess. Har du et barn som er kreativt, sprudlende, entusiastisk og full av gode ideer, vil dette barnet trolig ta til seg alt av ros og malende ord og beskrivelser. De tror du mener det du sier uansett. Noen barn elsker når foreldrene roser dem foran andre mennesker, mens andre barn blir forlegne og føler ubehag, og kan ha mye større glede av å høre det én til én.

3. Fysisk nærhet

Barn som liker å sitte på fanget og kose vil automatisk få masse nærhet om foreldrene er sensitive for dette ønsket. Ta deg de ekstra minuttene før barnehagen, om ettermiddagen eller ellers når behovet er størst. Men også de barna som aldri har tid til å sitte stille, trenger kos og nærhet. Da kan du gi en klem i farta, gå en tur mens dere holder i hånda eller stryke barnet på ryggen når du får sjansen.

4. Tjenester

For ett barn vil det bety mye om du rer opp senga eller rydder rommet hans, aller helst slik som det alltid er blitt gjort. Et annet barn verdsetter i koselige overraskelser, som kveldsmat servert på senga eller en ommøblering av rommet. Noen barn er rotete av natur, så den aller beste tjenesten du gjør for dem, er kanskje å gradvis lære dem å organisere seg bedre. Noen barn opplever det som en tjeneste å få flere ansvarsoppgaver. For andre er det motsatt, de trenger fri fra alt ansvaret de påtar seg.

6. Gaver

Alle er vel enige om at gaver ikke er det viktigste kjærlighetsspråket, men hvem setter ikke pris på en gave fra mamma og pappa? Eller fra partneren? Noen mennesker elsker å få noe symbolsk, som en kopp med navnet sitt på eller et minne fra en helt spesiell opplevelse. Andre, for eksempel de kvalitetssøkende barna, blir først og fremst glad om de får noe skikkelig, noe de virkelig har bruk for.

Kilde: Relasjonscoach Maria Mork

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!