- Små barn, helt frem til skolealderen, vil normalt sett ha en svært positiv selvopplevelse og tro at de kan mestre det meste.

Dette er viktig i en alder der de skal lære svært mye både motorisk, språklig og følelsesmessig, sier psykologspesialist og FoU koordinator på Follo BUP, Akershus Universitetssykehus, Belinda Ekornås.

Når barna blir eldre og begynner på skolen, blir derimot venner viktigere og barna sammenligner seg mer med jevnaldrene.

Svingende selvfølelse

Dette påvirker selvfølelsen, som er mer realistisk hos skolebarna enn hos barnehagebarna.

- Studier viser at barn i skolealderen kan være ganske presise i sine vurderinger av hvor godt likt og hvor flinke de er, sier hun.

Etter hvert kommer ungdomstiden med mange krav og forventninger.

- Selvfølelsen til ungdom kan svinge mye og i perioder være lav. I ungdomstiden kommer også en økning både av engstelse og tristhet, spesielt hos jenter, sier Ekornås.

Foreldre har derfor en viktig oppgave både i barne- og ungdomstiden med å bekrefte og anerkjenne barnet ikke bare for ting det mestrer, men også for den personen det er.

Foreldre er viktige

Mens selvtillit og selvopplevelse er knyttet til hendelser og ting som barnet mestrer mer eller mindre godt, som for eksempel å være populær eller flink i matematikk, stammer selvfølelse og følelse av egenverd fra det å bli anerkjent for og likt for den du er.

- Barn kan derfor ha en god selvfølelse selv om de strever på enkelte områder dersom andre aspekter ved dem blir sett og anerkjent. Jeg har registrert at flere som har lykkes i forretningslivet har gått ut og fortalt i media at de var skoletapere, men at de var så heldige å ha foreldre som likevel klarte å gi dem tro på seg selv, sier hun.

Dette kan du gjøre for å bedre barnets selvtillit og selvbilde

  • Motiver barnet til å prøve nye utfordringer
  • Ros barnet for den han eller hun er og ikke bare for det han eller hun oppnår
  • Ros barna når de mestrer nye situasjoner
  • Ikke påpek barnets feil og mangler hele tiden
  • Fortell at det er greit å ikke få til alt
  • Husk at det ikke er mengden ros, men hva du roser for som er viktig

Kilde: Belinda Ekornås

Hjelp, men ikke ta over

- Selvtillit dreier seg om å ha opplevd å lykkes. Foreldre kan vise at de har positive forventninger til barnet, de kan oppmuntre barnet når det strever med noe, og de må gi ros og anerkjennelse for å ha løst en oppgave eller et problem, sier professor i barn og unges psykiske helse ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Tromsø, Willy-Tore Mørch.

Foreldrene bør hjelpe barnet slik at det overvinner hindringer, men ikke mer enn at barnet selv løser oppgaven.

Du gjør nemlig barnet ditt en bjørnetjeneste hvis du tar over når han eller hun strever eller feiler.

- Det er også viktig at foreldrene gir barnet oppgaver som er tilpasset alder og utviklingstrinn. Hvis man bommer her, vil barnet bli utfordret til oppgaver som det ikke har forutsetninger for å mestre, sier han.

Barnets selvbilde

Selvfølelse dreier seg derimot om hvordan barnet ser på seg selv, altså hvilket selvbilde barnet har.

- Her kan foreldre bidra ved å akseptere barnet som han eller hun er. De må ikke stille for høye krav, ikke håne eller være nedlatende overfor barnet, men vise at de er glade i barnet uansett hva det gjør, lykkes med eller mislykkes med, sier Mørch.

Negative opplevelser som rammer barnets selvfølelse er utestenging fra aktiviteter eller sosiale sammenhenger, samt det å bli mobbet eller ertet.

- Foreldrenes rolle i dette er ikke bare å trøste og ivareta barnet, men også sørge for at slike opplevelser blir stanset. Begynn med å høre hva barnet har å si, ta det på alvor og ta eventuelt kontakt med barnehage, skole eller fritidsaktivitet og be om samarbeid for å løse problemet, sier han.

Ikke vær nedlatende

God selvtillit og selvfølelse er viktig og bra, men det å være overlegen og selvopptatt er ikke nødvendigvis like positivt.

- Slik adferd skapes hvis barnet får et nedlatende syn på andre barn. Dette kan skje dersom foreldrene «snakker ned» andre barn eller hvis de viser forakt for spesielle barn eller sosiale grupperinger. Det vil si at det er foreldre som rollemodeller som har størst betydning i slike tilfeller, sier Mørch.

Han forteller at han en gang besøkte et lite sted i Norge der man ikke var vant til mennesker fra andre kulturer, og at han der opplevde at de voksne snakket nedsettende om mennesker med annen hudfarge og religion.

- Skolen på stedet var preget av mobbing og hatefulle holdninger til andre kulturer hos barna. De reflekterte altså foreldrenes holdninger, sier han.

Hva er selvtillit?

Selvtillit dreier seg om barnets forventninger til å lykkes.

Hva barnet tror at han eller hun klarer.

Selvtilliten vil bygges opp dersom barnet opplever mestring.

Kilde: Professor Willy-Tore Mørch

Hva er selvfølelse?

Selvfølelse dreier seg om barnets selvbilde. Hvordan ser han eller hun på seg selv?

Negative opplevelser som utesetenging, mobbing og erting vil være med på å bryte ned selvbildet til barnet.

Kilde: Professor Willy-Tore Mørch

 

Ingen klarer alt

Det å ha en liten tusenkunstner som vet alt best, kan også være litt irriterende.

For foreldre og andre barn kan det da kanskje være fristende av og til å stikke hull på ballongen og få barnet til å innrømme at det ikke er så flink eller sterk som det sier.

- Dette resulterer mange ganger i sinne, for barn har behov for å beskytte selvfølelsen sin selv om den kan være urealistisk. Dersom foreldre stadig påpeker barnets feil og mangler, og heller ikke klarer å rose barnet for innsats og det han eller hun mestrer, kan det oppleves krenkende og påvirke både selvtillit og følelse av egenverd negativt, sier Ekornås.

Hun forteller at barn også kan utvikle usikkerhet og engstelse hvis de stadig opplever å bli kritisert for det de prøver seg på.

- Det er mye bedre å la barnet forstå at det går helt fint og at det er elsket selv om det ikke mestrer alt, sier hun.

Påpek gjerne at det er slik for mamma og pappa også, men at det er greit.

Noen ting liker man og får til godt, og andre ting er vi ikke så flinke til.

Engstelige barn

- I min forskning har jeg funnet at engstelige barn helt ned til åtteårsalder har et svakt selvbilde motorisk og sosialt. Den sosiale selvfølelsen fortsetter å være svakere hos barn som er engstelig og triste også når de er blitt 11-13 år gamle, sier Ekornås.

Dette påvirker ifølge psykologen hva disse barn tror de kan mestre, og det kan hindre dem i å prøve nye ting, som å være med på skoleturer og bursdager.

Foreldre er heiagjeng

Med tanke på alt et lite barn skal lære seg, er det nemlig viktig at barnet tror på seg selv.

Med små barn er det derfor viktigere å støtte oppunder det han eller hun gjør og er fremfor å fjerne primadonnanykker.

- Barnet må tørre å prøve for å mestre stadig nye oppgaver språklig, motorisk og sosialt, og i denne prosessen er foreldre viktige støttespiller. Spesielt for små barn er foreldre den viktigste heiagjengen, mens jevnaldrende og andre voksne blir viktigere etter hvert som de blir eldre, sier hun.

Manglende ros

Skryt skal du imidlertid ikke være redd for å gi.

- Flere hevder at barn som får for mye ros blir selvgode verdensmestre, men innen forskning har man funnet at det like gjerne er barn som får for mye kjeft eller stadig blir krenket som utvikler en oppblåst selvfølelse, sier Ekornås.

Selvfølelsen til barnet blir da nærmest blåst opp som en ballong de holder tak i for ikke å bli dratt ned av kjeften og kritikken de får fra barn og andre.

- Dette kan man for eksempel se hos enkelte barn med adferdsvansker. Hos disse barna kan det heller være manglende ros og manglende forutsigbarhet og grensesetting fra foreldre som blir problemet, sier hun.

Foreldre oppfordres til å rose de positive tingene som barna faktisk gjør, samtidig som foreldrene skal være konsekvente i forhold til negativ adferd som barn viser.

Ros for positiv adferd

- Ikke overraskende er det gjerne barn som strever sosialt, og som har hatt lite erfaring med å bli korrigert og grensesatt på en konstruktiv måte, som oftest kan vise primadonnanykker. De hevder å være raskere, flinkere og sterkere enn andre barn, sier hun.

Måten å møte disse barna på er ifølge Ekornås ikke å realitetsorientere dem og få dem til å forstå at de ikke er så flinke som de hevder.

- Tvert imot har det vist seg å være mer effektivt å gi barnet ros for positiv adferd, innsats og situasjoner som det faktisk mestrer.

På den måten bygger man en realistisk selvfølelse som kan være et fundament som barna kan stå på i stedet for et luftslott basert på urealistiske ønskedrømmer, sier hun.

Mørch legger til at han likevel ville være forsiktig med å støtte opp om primadonnanykker.

- Sannsynligvis vil dette regulere seg selv, men barn som er annerledes er også utsatt for mobbing. Foreldre må derfor være spesielt oppmerksomme på dette, sier han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!