- For oss er arbeid et nødvendig onde

- Da Charlotta gikk gravid, hørte jeg et radioprogram om en sykepleier som hadde jobbet med døende mennesker. Hun hadde spurt dem hva de angret på, og hva de ville ha brukt mer tid på dersom de fikk leve om igjen. Nesten alle angret på at de ikke hadde brukt mer tid på familien. Mange sa at de skulle ønske de hadde jobbet mindre, forteller Nicolas.

Dette gjorde at de begynte å reflektere. Hva slags liv ønsket de å leve?

Hjemme hos familien Contat-Thordén på Skedsmokorset utenfor Oslo, er det god stemning denne fredagen. På spisebordet står det friske blomster og tente stearinlys. Anouk (5) er på rommet sitt, Elza (1) pludrer i lekegrinda si og både mamma Charlotta (36) og pappa Nicolas (41) er hjemme.

Charlotta jobber som fysioterapeut og har fri hver fredag, i tillegg til at hun jobber korte dager. Pappa Nicolas har også en fleksibel jobb.

Han studerte matematikk, fysikk og kjemi ved universitetet i Frankrike og så for seg en mastergrad, kanskje en doktorgrad etterhvert. Deretter ville han jobbe som lærer eller forsker. Men så slo det ham at studiene dro ham i feil retning. Han så de ambisiøse franskmennene som knapt nok rakk å si god natt til barna sine. Etter tre år sluttet han og begynte å kjøre taxi. Så traff han Charlotta og to skulle bli snart bli tre.

- Vi ble enige om at det viktigste var å tilbringe mest mulig tid sammen. Vi bestemte oss for å jobbe mindre og oppleve mer. Charlotta trappet ned til 80 % stilling, mens vi fant ut at jeg skulle fortsette som taxisjåfør på grunn av fleksibiliteten, sier Nicolas.

Status betyr ingen ting

Nicolas kjører skolebarn på hverdager, både om morgenen og om ettermiddagen. Midt på dagen har han fri. Da kan han få unna praktiske ting. Dermed kan familien bruke kvelden sammen.

- Jeg kunne hatt en bedre betalt jobb om jeg hadde brukt utdannelsen min, men status betyr ingenting for meg. Vi kunne også ha kjøpt et større hus nærmere byen, men tilsvarende boareal i Oslo koster det dobbelte. Det er ikke tilfeldig at vi valgte Skedsmokorset, sier Nicolas.

De regnet på hvor lite de kunne jobbe for å betjene et huslån og samtidig leve det livet de ønsket.

- Banken ville gi oss mer lån, men vi var bestemte på at vi ikke ønsket oss mye gjeld. Vi prøver rett og slett å optimalisere livet med minst mulig penger, og ønsker å bruke dem på andre ting, for eksempel reiser og ferier, sier Charlotta.

Tre måneders ferie

Hun forteller at familien har tatt bevisste valg for å få det livet de ønsker. Hver gang de har ekstra penger, går de rett til sparing. Familien har tre måneder ferie hvert år, og nå i mars reiser de bort i seks måneder.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er ikke første gang familien er på langtur.

- Vi skal tilbringe en måned i Guadeloupe i Karibia, og de neste tre månedene skal vi leie bobil og kjøre rundt i Sentral- og Øst-Europa. De to siste månedene skal vi tilbringe med familiene våre i Frankrike og Sverige, forteller Nicolas

Totalt skal de gjennom 19 land.

- Vi har gjort lignende reiser tidligere, og har tilbrakt flere måneder i Australia, Frankrike og Sverige, sier Nicolas.

Ved å velge bort fulltidsjobb, karriere og materialistiske ting har de råd til å være mye sammen. Og hvis de i perioder trenger å tjene mer, så jobber Nicolas ekstra.

Et liv som passer for oss

Charlotta kommer fra en karrierefamilie. På torget i Uddevalla står en statue av farfaren Gustaf, som var en av Sveriges mest framgangsrike skipsredere. Faren hadde sitt eget firma, og flere av brødrene har lederjobber.

Charlotta har altså slått seg ned i et rekkehus på Skedsmokorset med en samboer som kjører taxi.

- Jeg fikk kommentarer fra foreldrene mine om ikke Nicolas skulle studere mer eller jobbe med «noe annet». Jeg svarte at han har den jobben han vil, han har masse fri, ingen sjef bak ryggen sin og har ok betalt, sier hun.

- Han kommer hjem klokka 16.30 hver ettermiddag, er aldri på jobbreise og har ingen deadlines som må overholdes. Jeg er ikke opptatt av status og har aldri ønsket meg en mann med karriere, forteller hun.