Barns tanker blir ikke hørt ved skilsmisse:
- For barna er skilsmissen ikke en løsning, men selve problemet
I de voksnes kaos blir barna fort glemt.
- Barns stemmer stilner hvis det er mye bråk. Da tenker de at her er det bare å overleve, sier Inger Marie Otterdal.
Hun er helsesøster i skolehelsetjenesten i Larvik kommune, og har holdt nærmere 50 samtalegrupper for barn og unge om skilsmisser. I samtalegruppene, som driftes av organisasjonen Voksne for Barn, møtes barn og unge for å dele erfaringer om hvordan det er å ha skilte foreldre, og, for en stadig større andel: To hjem.
Les også:
Foreldre føler seg uglesett dersom de ikke krever delt omsorg ved skilsmisse.
- Gruppene er et sted der barna kan snakke om hvordan skilsmissen påvirker dem uten å være bundet av lojalitet. Noen barn føler at de ikke kan snakke om mamma når de er hos pappa, og omvendt.
- Mange har aldri snakket med noen om skilsmissen i det hele tatt, sier Otterdal.
Forholder seg ikke til om de er utilfredse
Den danske pedagogen og forskeren Anja Marschall fullførte nylig en doktorgradsavhandling om skilsmissebarn ved Institut for Psykologi på Københavns Universitet. Temaet for avhandlingen er hvordan barn med delt bosted opplever å veksle mellom to hjem annenhver uke. Marschalls forskning omfatter 10 barn i alderen 8-12 år, og deres foreldre.
Til den danske avisen Weekendavisen sier hun:
- Skilsmissebarn forholder seg ikke til om de er utilfredse. De ser deleordningen som et premiss, og den navigerer de i forhold til. Det er ikke mange barn med delt bosted som sier at ordningen slett ikke fungerer og at de er lei av den.
Hovedfunnene, skriver Weekendavisen, er at barna forsøker etter beste evne å tilpasse seg sin nye livssituasjon og finne strategier for å takle savn og sorg etter den forelderen de ikke er hos: Ved å sende en sms til mor fra under dynen etter leggetid. Å sykle til fars hus for å hente en gjenglemt trøye. Å lage en avtale med mor om å komme innom og kose med kaninen. Å legge veien om fars hus når man går tur med hunden.
- Må være lov å savne den andre
- Dette kjenner jeg igjen, sier helsesøster Inger Marie Otterdal.
- Det kan særlig bli vanskelig hvis barna føler at det ikke er rom for å savne den forelderen de ikke er hos. Men det er viktig at skilte foreldre unner barnet samvær med den andre, uten å bli redd for at det vil minske deres egen betydning i barnets liv, sier hun.
Der konflikten mellom foreldrene er stor og vedvarende, er det også fare for at barna kan utvikle egne psykiske vansker. Barn som bruker mye tankevirksomhet på å tilpasse seg foreldrenes behov, for eksempel ved ikke å snakke om den andre forelderen, vil bli dårligere til å kjenne igjen sine egne følelser og behov, mener Otterdal.
- Dette kan bli vanskelig også når barna blir eldre. Derfor må foreldre få hjelp til å se hva som er barnets behov, og at det ikke nødvendigvis er de samme som de voksnes, sier hun.
Men selv barn som har foreldre som samarbeider godt og har et lavt konfliktnivå, kan ha behov for å snakke om skilsmissen.
- Skilsmisser er blitt så vanlig at vi voksne kan tenke at det går bra, og dermed glemmer vi å snakke med barna om hva de tenker, sier hun.
Men foreldrenes skilsmisse er en stor hendelse i barnas liv som det er viktig ikke å bagatellisere, påpeker Otterdal.
- Jeg tror vi står i fare for å bagatellisere barnas smerte i dette. Både fordi det er blitt så vanlig, men også fordi et samlivsbrudd i mange tilfeller er så vanskelig for de voksne - og de får kanskje selv liten hjelp til å håndtere krisen - at de ikke greier å være så tilstede for barna som de gjerne vil, sier hun.
Tar ansvar for foreldrene
Hanne Cook Hope er fagkoordinator i organisasjonen Voksne for Barn, og fagansvarlig for arbeidet med PIS, skilsmissegrupper for barn i skolen, som Voksne for Barn overtok driften av i 2013.
- Svært mange barn og unge sier at de ikke er blitt spurt om hva slags samværsordning de ønsker seg. Mange er også redde for å si hva de ønsker, av frykt for å såre foreldrene sine. Barn er veldig lojale og tar et stort ansvar for at begge foreldrene skal ha det bra, sier Hope.
I dag må alle ektefeller eller samboere som har barn under 16 år gjennomføre en time obligatorisk mekling ved separasjon eller skilsmisse. Som regel gjennomføres meklingen på et offentlig familievernkontor.
De voksne har nok med seg selv
Hanne Cook Hope mener det i tillegg bør bli obligatorisk at familievernkontorene snakker med barna.
- Ved en skilsmisse er det mange voksne som har mer enn nok med seg selv. Det er lett å glemme barna oppi sitt eget kaos.
- Men også barna opplever at det livet de har levd, kræsjer fullstendig når foreldrene skiller seg, sier hun.
Og mens de fleste voksne etter en stund kommer seg videre, finner en ny partner og starter et nytt samliv, er tidsspennet større for barna. De vil være skilsmissebarn for alltid. Noen slutter aldri å håpe at skilsmissen vil gå over.
- Et barn jeg snakket med, fortalte at foreldrene fortsatte å feire jul og barnas bursdager sammen også etter skilsmissen. Det var godt ment, men resultatet ble at barnet hver gang tenkte at nå kom det til å bli bra igjen, og ble skuffet når det viste seg ikke å stemme. Da har man ikke snakket med barna, sier Hope.
- Ikke delt bosted før tre års alder
Katrin Koch er psykolog og leder av Forening for sakkyndige psykologer (Fosap). Hun har mange års erfaring som sakkyndig i saker om samværsordning etter samlivsbrudd i domstolen.
- Mellom fem og ti prosent av alle samlivsbrudd ender i retten. I disse tilfellene blir barna hørt, fordi regelverket sier at barn over syv år skal høres. Der fungerer det, men jeg vet ikke hvordan det er ved alle de samlivsbruddene som ikke behandles av retten, sier hun.
Nylig utga foreningen for første gang en brosjyre med samværsanbefalinger for de minste barna ved skilsmisse. Barn under tre år bør ikke ha delt bosted, anbefaler Fosap, men bo fast hos den ene av foreldrene, og ha en hyppig samværsordning med den andre forelderen.
- Dette handler om fravær. Vi vet for lite om hva det vil si for en ettåring å bo borte fra noen i en hel uke, for så å bo borte fra den andre en hel uke. Et så lite barn har ikke begrep om tid, og vil oppleve flyttingen fram og tilbake mellom foreldrene som stadige oppbrudd.
- Vi anbefaler derfor at barnet ikke er for lenge borte fra den av foreldrene som er hovedomsorgsperson. Om det er mamma eller pappa spiller ingen rolle, sier Koch.
Må svelge kameler mothårs
Når barna blir eldre, kan foreldrene etter hvert innføre en mer delt omsorgsløsning, anbefaler Fosap.
- Større barn svarer ofte at de ønsker en 50/50 løsning, fordi det er mest rettferdig. Barnas behov for rettferdighet slår ofte ut, og mange blir plaget av at foreldrene drar i dem, sier Koch.
Få barn ser skilsmisse som noe positivt. Det som for de voksne kan fortone seg som løsningen på et langvarig problem, er for barna selve problemet.
Og det blir ikke bedre av at foreldrene ikke klarer å bli enige om en god samværsfordeling.
- Det er veldig mye fokus på tid, men foreldre må ta seg tid til å snakke om og avtale andre ting enn bare samværet. Å være samkjørt når det gjelder regler og andre ting som vedrører barna, er like viktig, sier Koch.
Når Katrin Koch snakker med barn med foreldre som ikke bor sammen om hva de ønsker seg, er det stort sett én ting som går igjen: De vil at foreldrene skal slutte å krangle om dem.
- Å være foreldre betyr for de fleste å ønske å være mest mulig sammen med barnet sitt, og kunne ha en styrende rolle i barnets liv. Det er mye rettighetstenkning blant foreldre i barnefordelingssaker.
- Men livet etter et samlivsbrudd handler i stor grad om å svelge kameler mothårs, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 19/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.