Barn som flytter bosted i barndommen, har større risiko for å utvikle psykiske problemer enn de som ikke flytter på seg. Risikoen er størst for barn mellom 12 og 17 år, skriver Norsk Helseinformatikk.

Det viser en ny studie, publisert i tidsskriftet Journal of Adolescent Health.

Tøffest for de eldste barna

Undersøkelsen er utført ved hjelp av data om mer enn 500 000 barn, der en eller begge foreldrene jobber i det amerikanske forsvaret.

Omtrent 25 prosent av de vel 500 000 barna flyttet i løpet av forskningsperioden.

Om barnet er mellom 12 og 17 år, vil sjansen for at det trenger psykisk helsehjelp øke med 20 prosent hvis det må flytte bosted. Er barnet mellom 6 og 11 år, øker sjansen med omtrent tre prosent, ifølge studien.

Trenger du tips til hvordan du snakker du med barna om vanskelige følelser? Her er rådene som kan hjelpe barnet i ulike situasjoner.

Trenger nære venner

Psykolog og førsteamanuensis Evalill Bølstad Karevold ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, understreker at alle barn har ulik personlighet og temperament, og at barns sårbarhet vil variere.

- Men det er jo sånn at yngre barn forholder seg mest til kjernefamilien. Flytting trenger derfor ikke ha så mye å si, så lenge familierelasjonen og rutinene er stabile. Men jo eldre barnet blir, jo større betydning får venner og miljøet utenfor familien, sier Karevold.

I tidlig ungdomsalder «byttes» ofte fortroligheten fra foreldre til venner, og barnet jobber ofte med å finne en ny idenitet, forklarer psykologen.

- I en sånn brytningsfase kan det være svært utfordrende for tenåringen å skifte venner og nærmiljø.

FLYTTING MED BARN

VERST FOR DE STØRSTE: Bytte av bosted er tøffest for de eldste barna, bekrefter psykolog og førsteamanuensis Evalill Bølstad Karevold ved Universitetet i Oslo. © Foto: UiO

Angst- og særlig depresjonssymptomer oppstår gjerne i ungdomsalder, tenåringer går ofte mye for seg selv og tenker og grubler over mye rart. Derfor er det spesielt viktig for dem å ha venner rundt seg som de er trygge på, forklarer Karevold.

- Tenåringer kan være utrygge på alt som er nytt. Så mye er i endring, psykisk, hormonelt og relasjonelt, og da har de har et stort behov for venner de kan slappe av sammen med.

Alle barn blir vrange og lei seg av og til. Men her er åtte tegn på at barnet ditt er deprimert.

Hjelp barnet å holde kontakten med gamle venner

Om foreldre velger å flytte med barn i den alderen, vil det være nyttig for barnet om foreldrene hjelper litt til med å holde kontakten med det gamle miljøet.

- En lang overlapping mellom gammelt og nytt miljø, lenger enn det mange tenker seg, kan være til god hjelp, sier psykologen.

La tenåringen få treffe de gamle vennene sine med jevne mellomrom, og inviter gamle venner på helgebesøk. Ungdom har stort utbytte av å få være sammen med noen de er trygge på.

Det kan noen ganger ta lang tid før tenåringen klarer å finne seg helt til rette i sitt nye miljø, ifølge Karvold.

Og det handler ikke nødvendigvis om at de nye vennene ikke ønsker kontakt, men at det faktisk tar tid å inkludere en helt ny person i en vennekrets:

- Den nye i gjengen kan bli litt glemt, og da vil tenåringen ofte tenke at «de liker meg ikke, de vil ikke være med meg», selv om det ikke er tilfelle, og få en knekk i selvfølelsen, sier Karevold.

Les mer om sosial kompetanse: Det er opp til deg å få et barn alle vil være venn med.

Slik forbereder dere flyttingen

  • Skjer flyttingen på grunn av store endringer, som for eksempel skilsmisse eller død, kan det være lurt å utsette flyttingen om det er mulig. Slik får barna tid til å justere seg.
  • Prøv å ha en positiv holdning. Foreldrenes holdninger og stemning kan i stor grad være med på å påvirke barna, som er på jakt etter trygghet.
  • Uansett omstendigheter, den viktigste måten å forberede barna, er å snakke om det. Prøv å gi dem så mye informasjon om flyttingen så snart som mulig. Svar på spørsmål, vær ærlig og vær mottakelig for både positive og negative reaksjoner.
  • Involver barna i planleggingen så mye som mulig både i jakten på nytt hus og skole. Dette kan føre til at de føler at endringen ikke blir tvunget på dem.
  • Bruk tid på barna. Vær tålmodig, og aksepter at det kan ta lang tid før barnet føler seg ordentlig trygg og får venner i sitt nye miljø.

Kilde: NHI.no, psykolog og førsteamanuensis Evalill Bølstad Karevold

Også små barn knytter tette vennskapsbånd

Mens større barn kan bruke flere år før de finner seg ordentlig til rette i en ny klasse med nye venner, så går det som regel greiere for barneskole- og barnehagebarn.

Det kan likevel være lurt å ikke ha forhåpninger om at barnet skal stortrives fra første dag, for også de minste sørger over tapte bestevenner.

Det fikk Karianne Gamkinn, blogger, kommunikasjonsrådgiver og forfatter av boken «Beklager, jeg må være mamma», og ektemannen erfare, da de flyttet fra Nesodden til Sandefjord.

Gamkinn har i et innlegg på bloggen sin, Mammadamen.com, beskrevet hvordan de brukte lang tid på å bestemme seg for at større hus og hage betydde så mye for dem at de valgte å flytte.

- Vi har to aktive gutter som har godt av stor boltreplass, og i Sandefjord fikk vi mer for pengene. I tillegg kommer mannen min herfra og har familie her, vi har også venner med barn som bor her. Vi følte dessuten at Sandefjord kunne tilby et bedre oppvekstmiljø for barna.

Savnet bestevennen og kameratgjengen

Det var likevel ingen lett avgjørelse, innrømmer Gamkinn.

Minstemann var da knapt fylt to år, og hadde ennå ikke begynt i barnehage.

Men flyttingen innebar å bytte barnehage for eldstemann på fire, og det var noe av det som holdt dem mest tilbake.

- Vi visste at han hadde knyttet sterke vennskapsbånd i barnehagen, men ble overrasket over hvor sterke de faktisk var. Vi fikk høre at så lenge man flyttet før barna begynner på skolen, er det ikke noe problem, forteller mammabloggeren.

Eldstemann hadde en bestevenn i barnehagen de flyttet fra, og var også med i en guttegjeng der.

Da han begynte i ny barnehage på nytt sted, opplevde foreldrene at gutten var helt uinteressert i å bli kjent med de andre barna.

=

MAMMABLOGGER: Forfatter og blogger Karianne Gamkinn med sine to sønner som nå er 3 og 5 år. © Foto: Privat

«Jammen, jeg har jo vennene mine på Nesodden», eller «jeg vil bare være venn med Herman», var forklaringen de fikk.

- Det var helt tydelig at han savnet miljøet fra den gamle barnehagen. Guttegjengen der var ett år eldre enn han, og jeg tror han hadde jobbet litt for å komme inn i gjengen. Derfor var det sårt for både han og oss at dette ble tatt fra han, sier Gamkinn.

Barnehagebarn vet hvem som er de "kule" fra toårsalderen, viser omfattende studie.

Tok et halvt år

Hun mener at det er viktig at foreldre anerkjenner at også små mennesker knytter bånd på samme måte som voksne. Det er glade i sine venner, og disse følelsene må respekteres.

- Vi plagde oss selv mye med dårlig samvittighet, samtidig som vi gjorde det vi kunne for å hjelpe. Et trygt hjem og en rolig tilvenning i ny barnehage, var noe av det vi kunne gi han. Vi fant etter hvert ut at det var viktig å gi han god tid og ikke presse på.

I barnehagen fikk de høre at det kunne ta to-tre måneder før gutten deres hadde etablerte nye vennskapsbånd og følte seg fullt integrert.

Men foreldrene opplevde at dette tok nærmere et halvt års tid.

- Selv om han hadde det vanskelig en stund, så går det seg til etter hvert. Nå har han fått en ny bestevenn og flere gode kamerater i barnehagen. Livet går ikke alltid på skinner, og det er en viktig erfaring for barn å ha med seg, tenker jeg, sier Gamkinn, som råder foreldre å være tålmodige og sette av ekstra tid til barna etter at man har flyttet til et nytt sted.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!