De fleste foreldre har opplevd det. Noe skal skje, kanskje en forestilling på skolen, lek ute i gata med jevnaldrende eller å sitte på en karusell.

Men plutselig synes barnet at det er så flaut. Folk kan se det! Og barnet nekter.

Ofte skjønner foreldrene ingenting, dette var jo aldri et problem for bare kort tid siden?

Så hva har skjedd? Hva er egentlig å være flau? Og når ble alt så flaut?

Det er en grunn til at du husker at du trynet foran klassekameratene, eller at mammaen din ville snakke om sex

Ubehag i kroppen

- Det er mange grader av flauhet. Det kan tendere mot det å være sjenert, eller mot det å føle skam. Det handler ofte om en opplevelse av nederlag eller frykt for å være annerledes, sier psykoterapeut og spesialpedagog Øygun Stjärne Nodeland i Viisamspill.no.

- Flauhet kan oppleves som et ubehag i kroppen, og det kan synes ved at ansiktsuttrykket forandrer seg, at man kanskje ser ned. Noen rødmer i tillegg.

Å være flau er en følelse som oppstår i situasjoner der man opplever å ikke ha kontroll. Hva synes de andre om meg nå?

Også det å være mamma eller pappa kan fremkalle en del pinlige situasjoner: Da barnet fikk deg til å rødme

Kan komme i tidlig alder

- Fra man er liten speiler man omgivelsene sine og utvikler sin egen identitet. Når en opplever at skillet mellom en selv og andre blir større enn man selv ønsker, opptrer gjerne denne følelsen, fortsetter Nodeland.

Noen barn kan kjenne på flauhet fra de er veldig små. De fleste kan ved toårsalderen kjenne på en form for flauhet.

Å bli flau fremtrer gjerne i situasjoner når vi voksne ler av de minste barna fordi de er så søte.

Det kan være at de danser foran tv-en, synger en sang, og vi voksne ler fordi de er så nydelige å se på.

Det kan også handle om at de blir irettesatt på en måte som ikke føles bra for barnet. Vi voksne mener ikke noe vondt med det, men tenker ikke gjennom hvordan dette oppleves for toåringen.

- I slutten av barnehagealder kan barna bli flaue i flere situasjoner. I denne alderen blir barna ofte presentert for nye aktiviteter, og ofte må de være med på sangoppvisninger, Luciatog, 17. mai tog og lignende der barna skal opptre for andre mennesker, sier psykoterapeuten.

Usikkerhet forsterker flauhet

- Hvis et barn er usikkert, og ikke riktig vet hva som skal skje, forsterkes gjerne denne usikkerheten. Dette fører ofte til at man blir flau. Har man opplevd et slikt ubehag, er det naturlig å ville unngå slike situasjoner igjen.

Ved ni-ti-års alderen kan følelsen bli ytterligere forsterket i situasjoner der foreldrene er i nærheten.

Hvis foreldrene skiller seg ut fra de andre voksne, kan barna bli redde for å oppleves som annerledes av venner.

- I alle aldre vil det å bli snakket til på en nedlatende måte, bli ledd av eller umyndiggjort føre til at mange barn blir flaue, sier hun.

Les mer om barn som skammer seg over foreldrene: 11 ting som gjør barna flaue

Født med ulikt temperament

Barnepsykolog Haldor Øvreeide ved Institutt for familie og relasjonsutvikling sier at alle er født med ulikt temperament fra naturens side. Noen mennesker er mer sky og sjenert enn andre, og siden dette er biologisk nedarvet er det noe som er vanskelig å skulle endre på.

- Flauhet oppstår ved en sosial oppmerksomhet, som føles ubehagelig. Det er en impuls, en følelse som gir en defensiv reaksjon. Hensikten er å komme unna direkte oppmerksomhet i situasjonen du er i.

- Bakgrunnen for flauhet er ulikt sosialt temperament. Noen er fra tidlig alder svært sosialt søkende, mens andre er mer tilbaketrukne og opplever ubehag ved mye oppmerksomhet rettet mot dem, sier Øvreeide.

Se barnet ditt, og vær nysgjerrig på de egenskapene barnet har og aksepter disse egenskapene. Ikke se på andre barn og hvilke egenskaper barnet ditt burde hatt.

FLAU

VISE SEG FREM FOR ANDRE: Kulturen barn vokser opp i nå, er svært opptatt av det å bli sett. Men det er ikke alle like komfortable med. © Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos.com

Denne typen temperament er gjerne nedarvet, og foreldrene kan ofte kjenne seg igjen i følelsene.

- Man må respektere det grunntemperamentet, som barnet har. Sjenerte barn mestrer fint enkeltrelasjoner og situasjoner hvor de føler seg trygge. Derfor trenger de tid til å plassere seg i en komfortsone i nye situasjoner. Unngå å bruke press og overtalelser, sier han.

Barn kan også oppleve flauhet knyttet til skam. Allerede fra tidlig alder kan barn kjenne skam, noe som kan gjøre dem usikre og forsiktige i det sosiale samspillet med andre.

- Hvis et barn gjør noe som det forstår er galt og får veldig sterke, negative reaksjoner rettet mot seg, så kan det føre til usikkerhet og forsiktighet. Det oppleves som en krenkelse for barnet, og særlig for et sjenert barn, og ofte kan de trenge hjelp for å komme over denne skamfølelsen om det hemmer dem i det sosiale, fortsetter han.

Vi dyrker det å bli sett

Barnepsykologen synes også at det er greit å huske på at kulturen barn vokser opp i nå, er svært opptatt av eksponering, det å bli sett.

Det er en verdi vi voksne holder høyt, og mens vi er opptatt av å hjelpe flaue barn, så er vi samtidig med på å skape problemet ved å vektlegge verdien av å eksponere seg selv.

- Allerede i barnehagen lærer barn gjennom voksenstyrt lek hva som er bra og hva som ikke er bra. De begynner tidlig å sammenligne seg med andre barn, gjennom påkledning og væremåte, og får tidlig en idé om hva som er vellykket og hva som ikke er det.

- Det er gjennom kontrastene de finner ut hvem de er. Voksne gir anerkjennelse for kun noen typer atferd, og når barna blir store er det Facebook og lignende som gir dem ytterligere arenaer hvor de skal vise seg frem, sier han.

- Alle er ikke komfortable med å skulle bli sett på denne måten, og det er noe å huske på for voksne, at det må være greit. Det sagt, så kan også sjenerte barn vokse opp til å bli mer utadvendte og trygge i sosiale sammenhenger, påpeker barnepsykologen.

Hvorfor engster vi oss?

Øygun Stjärne Nodeland har erfart at en del foreldre ønsker at barna skal gjennomføre aktiviteter fordi de voksne selv er redde for å skille seg ut.

Mange engster seg for hva de andre foreldrene vil mene, hvis barna ikke er med på aktivitetene som er forventet i en viss alder.

Derfor er det viktig å gå i seg selv og tenke gjennom hva som er motivasjonen for at barnet skal gjennomføre aktiviteter, som de vet kan trigge denne følelsen.

Er det for at du selv skal slippe å bli flau og at du selv er redd for å skille deg ut? Tør du selv å kaste deg ut i situasjoner du ikke har kontroll over, eller forsøker du å unngå dem?

- De fleste barn trenger forutsigbarhet i større eller mindre grad. Hvis det er bestemte aktiviteter som kan være strevsomme, kan det hjelpe at barnet vet hvordan det ser ut der dere skal være og at dere øver alene i forkant. Man må ta ett skritt av gangen og følge barnets tempo slik at han eller hun opplever mestring.

Trygghet fører til utforsking

- Jeg erfarer ofte at barn, som føler seg trygge, tør å utforske det utrygge. Når foreldrene er sensitive er det lettere for at nettopp dette skjer. Forsøk hele tiden å sette deg inn i barnets situasjon og evaluer hvordan du selv påvirker han eller henne, sier hun.

Press fører til motpress. Ved å presse barnet for hardt kan en forsterke utryggheten hos barnet og barnet kan reagere ved å gjøre motstand.

Kanskje kan man omdefinere press og heller tilrettelegge for oppmuntring og støtte utfra barnets initiativ.

For at barnet skal kunne tørre å kaste seg ut i nye situasjoner, kan det være klokt å ta utgangspunkt i å gi barnet så lite støtte som mulig, men likevel så mye støtte som du tror barnet kan ha behov for.

Prøve og feile

- Det er strevsomt å være foreldre i dag med så mange metoder som florerer i samfunnet. Mange foreldre seter høye krav til seg selv og blir usikre. Når det blir vanskelig å stole på egne omsorgsevner kan noen foreldre ønske en oppskrift eller konkrete verktøy som gir en løsning på problemet de har.

- I noen tilfeller kan dette forsterke problematikken de strever med. Man vil bli opptatt av å lete etter svar utenfor seg selv og blir mer opptatt av metoden og prestasjonen fremfor barnets behov, fortsetter Nodeland.

Derfor er «utforsking» et viktig nøkkelord her.

Barn tåler at foreldre prøver og feiler. Et samspill mellom barn og foreldre handler også om dette. Snakk med barnet og utforsk sammen hva som fungerer.

Vi voksne påvirker alltid barna og har et bidrag til å forsterke eller forminske barnets opplevelse av nederlag.

- Hvordan ville du selv likt å bli hjulpet? Hvordan tror du barnet opplever deg? Hvordan kan dere øve på å mestre vanskelige situasjoner? Er det noe du kan gjøre annerledes? Målet er ikke å unngå at barnet skal være flaut, men å hjelpe barnet til å stå i det, når følelsen av flauhet fremtrer og tydeliggjøre hvilke valg man har i en slik situasjon.

- Det er viktig at vi voksne tar ansvar for å skape rom for forskjellighet og at det er helt greit å ikke mestre alt, sier hun.

Se barnet ditt som det er

Haldor Øvreeide sier at det beste man kan gjøre for sitt flaue barn er å akseptere og respektere barnet for akkurat den personligheten hun eller han har, og ikke hige etter kvaliteter og egenskaper, som barnet ikke har.

Han påpeker også at skammen barnet kan oppleve hjemme, er noe de tar med seg i livet utenfor hjemmet.

De kan også oppleve skam over denne følelsen, og dermed blir det dobbelt skam, som ved mobbing. Barnet lider, men skammer seg over at de ikke er gode nok og vil derfor bruke mye energi på å skjule dette for foreldrene.

- Se barnet ditt, og vær nysgjerrig på de egenskapene barnet har og aksepter disse egenskapene. Ikke se på andre barn og hvilke egenskaper barnet ditt burde hatt, sier Øvreeide.

Når barn møter støtte og forståelse for hvem de er, så blomstrer de.

Vi kan være gode rollemodeller, men forankringen for vår støtte må alltid være i barnet.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!