Famliemiddagen kan hjelpe barna til  gode skoleprestasjoner både i lesing og skriving. Den er en undervurdert læringsarena for å utvide barns ordforråd.

Omfattende forskning viser nemlig at denne typen familiesammenkomster er spesielt viktige for barna både når det gjelder å tilegne seg sjeldne og litt avanserte ord og å lære seg å bruke dem.

Dette er ifølge nettsiden til Harvard Graduate School of Education noe av budskapet til  Anne Fishel, som var med og startet Family Dinner ved skolen. Prosjektet hjelper familier med å tilrettelegge ordinære familiesammenkomster til viktige læringsarenaer for barna.

En studie fra 2006 som ble gjennomført av professor Catherine Snow og førsteamanuensis  Diane Beals, viser at  familiemiddagene hjelper barna til å lære ord som ikke står på listen over de 3000 mest vanlige ord for aldersgruppen.

Nettopp disse ordene er viktige fordi de er byggesteiner for en videre utvikling av ordforrådet og er med på å hjelpe barna til å utvikle et robust vokabular. Mange ord dukker opp langt oftere ved middagsbordet enn i enkle billedbøker foreldre ofte leser for barna sine.

- Barn mellom tre og fem år hører omtrent 140 sjeldne ord når omsorgspersoner leser for dem, mens de ved middagsbordet hører rundt 1000 sjeldne ord. Det å delta i samtaler ved middagsbordet gir barn ikke bare muligheter til å tilegne seg nye ord, men det gir dem også øvelse i å bruke dem, ved å  fortelle historier og gi forklaringer og svare på spørsmål, sier Beals.

Samtidig påpeker forskerne bak studien at barna på denne måten også  får muligheten til å  tilegne seg generell kunnskap i å prate og fortelle i samsvar med gjeldende kulturelle normer og sedvaner.

Det kan eksempelvis være å ikke snakke med mat i munnen, ikke avbryte hverandre og takke for maten.

Viktig læringsarena

Førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger har stor respekt for Catherine Snow og hennes forskning og synes også prosjektet Family Dinner høres veldig spennende ut.

- Jeg er fullstendig enig med familiemiddagprosjektet når det gjelder måltidets samlende funksjon, og mener det er viktig å ha fokus på samtaler av denne typen, sier hun.

Hun forteller at det har vært forsket en del på samtaler rundt måltidene i barnehager, men kjenner ellers ikke til at noen i Norge har arbeidet spesielt med slike samtaler i hjemmene.

Hoel tror likevel dette er litt kulturelt betinget.

- Både tema og type samtale under middagsbordene vil avhenge av familien og jeg er slett ikke sikker på at en type utvidende samtaler med nye ord og levende diskusjoner hvor alle deltar er noe som praktiseres i alle moderne familier.

Ikke enten eller

Hoel påpeker at det er viktig å hjelpe barna til å delta i samtalene rundt bordet ved å stille spørsmål og få i gang samtaler. Samtidig er hun ikke enig i at samtalene rundt middagsbordet er viktigere enn lesestundene med barna.

- Det må ikke være et enten eller, men et både og. Lesesituasjonen skal også være en samtalearena, mener hun.

Hun presiserer at lesestundene ikke skal ha karakter av monolog der en voksen leser og et barn lytter. Den typen lesestund betyr mindre for barnets språklige utvikling.

- Det er viktig at lesestunden får en karakter av en dialog der en samtaler med barnet om det som står i boken. Barnebøker har også et rikere språk enn det som forekommer i vanlige her-og-nå-samtaler.

- Lesestundene har akkurat det samme potensialet for utvidende samtaler som det Snow og Beals peker på ved middagsbordet, men det avhenger i stor grad av hvordan de voksne legger til rette for barnas språklige deltakelse, sier hun.

Gammeldags familiemiddag

Førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn ved Pedagogisk institutt på NTNU har også stor respekt for forskningen til Catherine Snow og holder henne som en av verdens fremste forskere på barns språk og språkutvikling.

- Hennes forskning finner jeg liten grunn til å betvile. Jeg har arbeidet med barns språk og språkutvikling i Norge, men kjenner ikke til tilsvarende studier fra Norge, forteller han.

NTNU-forskeren mener det er all mulig grunn til å tro at familiemiddagen er en viktig arena for læring av språk.

- Da har jeg den gammeldagse familiemiddagen i tankene, der barn og voksne samtalte om dagens hendelser, forklarer han.

Samtaler rundt bordet der mange ulike tema og samfunnsområder gjerne blir berørt er i følge ham en glimrende situasjon for barnas språkinnlæring.

- Men den klassiske situasjonen der middagen samlet familie blir mindre vanlig. I stedet har det ofte blitt slik at smarttelefon og nettbrett brukes under middagen til fortrengsel for den gode samtalen.

Det er Hoel enig i.

Hun advarer likevel mot den moderne trenden med å ha med seg mobiltelefoner og nettbrett til middagsbordet.

- Det er jo ikke akkurat noe som fremmer samtalen. Dersom tiden sammen ved bordet skal bidra til barnas språklæring, må den brukes til samtaler, påpeker hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!