Slik reiser du

Sted: County Wicklow (sør for Dublin)

Reisen: Fly til Dublin fra Oslo med Norwegian, Ryanair eller SAS. Buss eller taxi fra Dublin til Clissmanns base tar i overkant av en time.

Flytid: To timer og et kvarter fra Oslo.

Pris: 1.190 euro for hest og kjerre med plass til to voksne og tre barn en uke i høysesongen.

www.clissmannhorsecaravans.com

- Go on! sier Mattis.

- Good boy! roper Siena.

- Slow down, prøver jeg.

Vår hest i Irland

Stakkars Henry.

Han er blitt utdelt som vår hest i en uke, og skal dra oss og den røde kjerra gjennom et latterlig vakkert, irrgrønt landskap.

Vi skal reise på gypsyvis. Sove i kjerra med harde benker som senger, et par gassbluss å koke kaffe på og en kjølebag som eneste mulighet til å holde maten (og hvitvinen) kald.

Ikke noe barnevennlig hotell på denne ferien, nei.

I tillegg er det et eksperiment. Mattis og Siena skal overleve uten skjermer i en uke. Ingen TV, ingen mobil, inget nettbrett.

We love you, Henry!

Jeg skal røpe hvordan det går. Alt annet hadde vært ubarmhjertig, for alle vet hvordan duppedittene har erobret en hel generasjon.

- Jeg vil heller ha Henry enn en ipad, konstanterer Mattis etter to dager på landeveiskjøret.

Det sier ikke så rent lite. Han har spart til egen ipad i nesten ett år, og nå vil han heller bruke sparepengene på å få med seg den irske bryggerihesten hjem.

Tårene triller sårt nedover barnas kinn når de tar farvel, og jeg hører mitt egne halvhjertede forsøk på å være diplomatisk når jeg forklarer at vi ikke kan bo i en kjerre for resten av livet.

- Hvorfor ikke, mamma?

Eneste grunnen jeg kan komme på er at fem kvadratmeter er litt i minste laget for en familie på fire.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Reise med hest i Irland.

BESTEVENN: Hesten Henry er vår nye bestevenn. © Foto: Vibeke Montero

Vibeke Montero (40)

Frilans reisejournalist og fotograf.

Mamma til Siena (10) og Mattis (13).

Elsker å reise, og driver reisebloggen Bortebest.no med Inga Ragnhild Holst.

Ferieliv på omreisende vis

Det jeg ikke hadde forventet var at jeg selv skulle føle på småpikedrømmen om egen hest.

Aller helst snille, trygge, kule, stødige Henry, så klart.

Han frakter oss gjennom trange, overgrodde veistrekk der traktorer fullastede med høy dundrer forbi. Han står tålmodig utenfor puben og venter på oss mens vi spiser lunsj. Han vrinsker fornøyd når han kjenner igjen jordene der vi overnatter. Og når han får av seg det svette seletøyet etter endt dag på veien, ruller han seg som en kattunge i gresset.

Han er rett og slett fem hundre kilo med hjertevarme.

Idiotsikre hester

- 70 prosent av gjestene våre har ingen tidligere erfaring med hest, forklarer Neasa Clissmann.

Nettopp derfor sørger hun for at hestene som brukes er fullstendig trafikksikre.

De kan også rutene utenat, så det er omtrent som å kjøre på autopilot, bortsett fra at man faktisk beveger seg i trafikken og må ta høyde for at hestene ikke kan trafikkregler. Det skulle bare mangle.

Etter noen dager på veien begynner vi å føle oss drevne. Vi renser høver og fôrer. Seletøyet smetter på om morningen, og Mattis har blitt ekspert på å vinke biler forbi.

reise med hest i Irland

FERIE LANGS LANDEVEIEN: Herlig, bekymringsløst og en frihetsfølelse av de sjeldne. © Foto: Vibeke Montero

Markjordbær og marshmallows

På veien finner vi markjordbær som vi rører til syltetøy, og begge barna legger sjela si i å spikke perfekte spyd til pølsene og marshmallowsene vi griller om kvelden.

I oppoverbakker hopper vi av for å lette på Henrys byrde. Men det er mer i sympati enn av nødvendighet. De svulmende musklene under manken trives når de jobber.

Dessuten har han en fantastisk skiftordning. En uke på jobb med folk som elsker ham, og en uke fri til å rulle gresset.

Reisen scorer farlig høyt på listen over favorittreiser. Og det betyr bare en ting: We’ll be back!

Reiseutgiftene ble delvis dekket av det irske Turistkontoret.

Teksten er opprinnelig publisert på reisebloggen Borte Best.

REISE MED HEST I IRLAND

MIDDAGSTID: En ekstra hest til bords. © Foto: Vibeke Montero

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!