Familie

Kaosfamilien

Cupcakes, skrytebilder og jakten på det perfekte er avblåst. Nå er det trendy å være helt normal.

VERDENS BESTE: Alle har verdens beste, fineste og skjønneste barn, iallfall på Facebook. Det er fint å si det til barna sine, men skaper ikke disse supermammaene superunger? Det kan jo være greit for barna å få lov til å være sutrete og sinte også, og få aksept for det, sier Kristine Storli Henningsen.
VERDENS BESTE: Alle har verdens beste, fineste og skjønneste barn, iallfall på Facebook. Det er fint å si det til barna sine, men skaper ikke disse supermammaene superunger? Det kan jo være greit for barna å få lov til å være sutrete og sinte også, og få aksept for det, sier Kristine Storli Henningsen. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss
Sist oppdatert

Antisupermamma

Navn: Kristine Storli Henningsen (39)

Yrke: Forfatter, journalist og student

Aktuell: Er anti-supermamma for Liam, Sebastian

og Mikael og antisuperkona til Sven Inge .

Sjekk ut: Antisupermamma.no

På et håndmalt navneskilt på en husvegg i Drammen, står det Storli Henningsen. Her bor Kristine (39), Sven Inge (37) og de tre sønnene Liam (4), Sebastian (6) og Mikael (8). Og bikkja Jossi, da. De kaller seg bare Kaosfamilien.

- Jeg har for en gangs skyld rydda, sier Kristine blidt i stua.

Herlig ærlig

Kristine Storli Henningsen er forfatter og journalist, gestaltterapi-student - og ikke minst antisupermamma.

Hun skriver bloggen Antisupermamma.no, der hun presenterer seg som en mor som er «evig på etterskudd, alltid like upedagogisk, ofte vill i blikket og med brølestemme, men med hjertet på rett plass».

- Jeg fikk tre gutter i løpet 3 ½ år. Og med tre gutter som er i trassalderen nesten samtidig, må man senke lista til det minimale. Da blir man automatisk en antisupermamma.

Trassalderen er hard når det står på, men viktig for barnas utvikling, mener forskere.

I sofaen har gutta allerede innredet en base for et trettitalls Skylanders-figurer. På spisebordet står det ett eller annet med en handlepose over.

- Dette er det mest imponerende jeg fikk til i dag, sier hun og fjerner plastposen, og voilà! Inni posen gjemmer det seg et fat med druer, eplebiter, kjeks og kanelsnurrer. Kjøpt og betalt i butikken.

- Vær så god!

En antisupermamma blir født

Livet skal leves, ikke løses

«Vi skal trene, se bra ut, ha et rikt sosialt liv - og ikke minst fylle livet vårt med spennende og utviklende aktiviteter. Det er lett å dras med i konkurransen om den flinke familien», skrev psykolog Marianne Østby i kronikken Det søte i å gjøre ingenting! i Aftenposten i fjor. Oftere enn før møter hun kvinner som er utslitte av for store krav.

- De er utslitte av å kombinere et hektisk arbeidsliv med et familieliv med høyt stressnivå. Mange føler et press på å henge med, være flinke nok og gode nok. Og ungene lærer etter hvert foreldrenes stressmønster, sier Østby.

Hun venter på trenden som gjør det «moderne» å ikke ha dagene stappfulle av planer. På en hverdag der barnets tid ikke er gjennomorganisert av de voksnes planer og ambisjoner.

- Mange har en forestilling om at barn trenger så mange aktiviteter. Men blir det for hektisk, mister vi noe viktig underveis. Barn mister muligheten til fri lek - som bygger selvfølelse. Det virker som at mange voksne har liten tiltro til at barna finner på noe selv.

Hennes mantra er at foreldreskap og relasjoner krever tilstedeværelse. Tid.

- Øyeblikkene og de gode samtalene blir borte i en hverdag der ting bare skal løses. Disse tingene kan ikke plasseres inn i et aktivitetsskjema. Den beste måten å styrke barns selvbilde på, er ved å ha god kontakt med hverandre - da kommer de gode øyeblikkene av seg selv.

Marianne Østby mener at det er vi voksne som må styre hverdagen. Ikke barna.

- En kollega av meg sier: «Livet skal leves, ikke løses». Jeg tror mange familier ville få det bedre hvis de tenkte litt over det.

Kristine prøvde også å være supermamma.

Hun drømte om et ryddig og pent hus, og hun drømte om å fylle det med blide og intelligente barn.

Da førstemann kom til verden, følte hun presset, både fra seg selv og fra samfunnet. At hun måtte gjøre dette riktig. Etter boka.

- Mikael hadde kolikk, og jeg sleit med ammingen. Jeg følte at jeg ikke klarte å prestere alt som en nybakt mamma «burde», forteller hun.

Hun leste artikler som hadde «fasiter» på det ene og det andre:

«Når barna er tre måneder, bør de få kjennskap til bokstaver».

«Musikk er viktig. Kanskje du skulle spille Mozart for babyen?».

- Jeg prøvde virkelig å gjøre alt riktig, men når jeg kom på helsestasjonen, så hadde jeg alltid glemt noe viktig. Bleier. Helsekort. Ett eller annet. En dag kom jeg til et punkt der jeg bestemte meg for å gjøre det på min måte.

Strever du etter å være en perfekt forelder? Dropp det, råder psykologene.

Kristines metode

Kristine begynte å skrive ned historier og hendelser fra barseltida, mest for å huske dem selv, men da også andre leste tekstene, fikk hun god respons.

Dagboknotatene ble til boka I absurde omstendigheter, ei bok med en antisupermammas førstehjelpstips til vordende og nybakte mødre.

- Jeg merket at de uperfekte og ekte historiene fra hverdagen slo an. De historiene der jeg beskrev noe morsomt og bød på meg selv. Som da jeg hadde hentet Liam i barnehagen en kald vinterdag, og han klaget over at han ikke hadde sko. Jeg hadde tatt på ham et par sko han ikke likte, men gutten hadde jo sko, så jeg gadd ikke å høre på maset. Da vi kom hjem, så jeg at: «Ojsann, Liam går faktisk i sokkelesten», sier hun og ler.

Eller den gangen da alle barna var syke, og Kristine sto til knes i avføring.

- Folk sa at de kjente seg igjen i historiene, og følte trøst i å vite at vi er flere i samme båt. De følte seg bedre etter at de hadde lest historiene mine om det uperfekte hverdagslivet mitt. Derfor startet jeg bloggen, sier Kristine og legger til:

- Jeg har sett så mange kvinner slite seg ut ved å forsøke å være supermammaer. De baker seg i hjel, kjører fra den ene aktiviteten til den andre, ser alle fotballtreninger og får dårlig samvittighet når de hever stemmen til barna - jeg kunne fortsatt i evigheter. Kravene mammaer stiller til seg selv er uendelige, og kan slite ut selv en toppidrettsutøver.

Ja til slurv!

FULL FRES: I denne sofaen er det lov å utfolde seg!
FULL FRES: I denne sofaen er det lov å utfolde seg! Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Lydnivået øker i sofaen. En av gutta skaller i en kant, en annen er oppslukt av leken, en tredje sitter i kostymet sitt og titter tomt ut i lufta.

GOD NOK: Kristine vil heller ha tid sammen med ungene enn å bake fine kaker.
GOD NOK: Kristine vil heller ha tid sammen med ungene enn å bake fine kaker. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Det er lett å havne i kjeftefella som forelder. Men streng oppdragelse kan gjøre barna mer utagerende, viser forskning.

- Jo da, mamma har gitt meg noen Jesper Juul-bøker om barneoppdragelse, men jeg orker ikke å forholde meg til alt vi må, bør og skal. Jo flere forventninger vi stiller oss selv, jo større er fallhøyden. Se på fotballfrua. Hun lever så fjernt fra min virkelighet som det er mulig å komme. Hvis hun mislykkes, så er fallet hennes så mye større enn mitt.

Kaosfamilien bor ikke trendy, men det er koselig og praktisk. På duken er det tusjflekker, på veggen er det barnetegninger.

- Jeg er for slurving, men det betyr ikke at jeg er lat. Jeg legger inn energien der jeg synes det er viktig. Jeg bruker ikke tida mi på å bake den fineste kaka eller pusse opp, men på verdier som jeg vil at de skal ha med seg videre i livet. Barna mine får masse kjærlighet, trygghet og grenser, og vi prøver å ha tid til å være sammen. Istedenfor mange aktiviteter, er de to eldste med på fotball, og på tennis i SFO-tida. Yngstemann får starte med en aktivitet når han begynner på skolen.

Må tåle ubehag

«Når det gjelder maten, prøver jeg å være flink. Men det blir ofte pølser. Av og til brødmat til middag. Lekser blir alltid gjort. Det sørger mannen min for. Jeg leser for dem når jeg orker. Men jeg prøver også å oppfordre dem til å tenke sjæl, til å tåle ubehag og bli selvstendige mennesker. Nekter de å ta på seg vanter? Da får de lære av å fryse litt på hendene», skriver Kristine på bloggen.

- Det er så mange mammaer som tenker at de må gjøre alt selv, som ikke tør å gi ansvar til partneren sin. Jeg har landet på at jeg ikke klarer å gi ungene mine alt, derfor har jeg gitt Sven Inge plass. Han er like mye pappa som jeg er mamma, og han gjør masse. Men jeg er glad i å lage mat.

Sven Inge kremter i sofaen.

- Du kan jo spørre barna om hvem som lager mest middag, sier han og smiler.

Svaret er pappa.

Snudde roller

For Kristine er hele poenget med bloggen å gi uttrykk for andre sider av mammalivet. Ikke bare den rosa.

KJØKKENKAOS: Antisupermamma Kristine vil gjerne lage skikkelig, god mat. Men det blir ofte pølser. Eller at pappa Sven Inge lager middagen.
KJØKKENKAOS: Antisupermamma Kristine vil gjerne lage skikkelig, god mat. Men det blir ofte pølser. Eller at pappa Sven Inge lager middagen. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

- Den forrige generasjonens tradisjonelle kjønnsrollemønstre er endret, men det fortsatt mye som henger igjen. Vår generasjon skal være perfekte mammaer, ha interessante liv samtidig som at vi skal være i full jobb. Det koster mye å realisere dette. Ønsker du og jeg å gå den veien med alt det innebærer? Nei takk! På bloggen vil jeg vise at det iallfall er én mamma som ikke klarer, orker, eller gidder å lage hjerter ut av eggene i matpakken, bake tre etasjers sjørøverkaker, eller som gråter fordi barna er borte en helg. Det handler ikke bare om å være antisuper, men om å være ekte.

KAOSFAMILIEN: Hos familien Storli Henningsen er det sjelden rolig, og ofte kaotisk. Men i hvert fall ikke kjedelig.
KAOSFAMILIEN: Hos familien Storli Henningsen er det sjelden rolig, og ofte kaotisk. Men i hvert fall ikke kjedelig. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Perfekte tilbakefall

Noen ganger får Antisupermamma tilbakefall. Dette skjer gjerne når hun logger seg på Facebook. - Det er fort gjort å bli deppa av Facebook og Instagram. Det ut som at alle har det så mye morsommere og hyggeligere enn meg. Man skal aller helst være ute på Knatten, Knutten og Knøtten før klokka 10 om søndagsmorgenen og poste bilde av lykken på Facebook.

Les også:

Ti tips til god oppdragelse

Slik gjør du barnet ditt lykkelig

- Det er lov å glede seg til barnehagen åpner

Denne saken ble første gang publisert 20/05 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også