To små og en utvekslingselev:

- En familie trenger ikke bare bestå av mamma, pappa, barn

- Jeg vil at barna mine skal vokse opp i et hjem med åpne dører.

MIDLERTIDIG FAMILIEFORØKELSE: Anne Asmyr Thorseng og Espen Aase Johnsen er i år vertsforeldre for finske Janina Ylinen (17). Det synes barna Bjørn (3) og Elin (1) er helt topp.
MIDLERTIDIG FAMILIEFORØKELSE: Anne Asmyr Thorseng og Espen Aase Johnsen er i år vertsforeldre for finske Janina Ylinen (17). Det synes barna Bjørn (3) og Elin (1) er helt topp. Foto: Foto: Egil Nordlien
Sist oppdatert

Elevutveksling

Årlig reiser ca 2300 norske elever i videregående skole på utveksling til andre land i verden.

Norske familier tar imot ca 250 utvekslingselever fra hele verden hvert år.

Det finnes minst 16 utvekslingsorganisasjoner i Norge. YFU (Youth for Understanding) og AFS (American Field Service) er blant de største.

De fleste organisasjonene baserer seg i stor grad på frivillighet.

Verstfamilier får ingen økonomisk kompensasjon for å huse utvekslingselever.

Eleven skal ta del i familielivet på lik linje med andre familiemedlemmer.

- Jeg liker tanken på å ha en stor familie. Men en familie trenger ikke bare bestå av to foreldre og barn man har født selv, sier Anne Asmyr Thorseng.

I Oslo bor en familie bestående i hovedsak av to store og to små: Anne Asmyr Thorseng (31), Espen Aase Johnsen (33), Bjørn (3) og Elin (1).

Men akkurat dette året har det skjedd en midlertidig familieforøkelse. Midt i småbarnskaoset med henting, levering, rydding, leking og legging bestemte Anne og Espen seg for å gjøre plass i huset til en vilt fremmed ungdom: 17 år gamle Janina Ylinen fra Finland.

- Foreløpig har det vært uproblematisk. Vi var litt spente før hun kom, men nå når hun først er her føles det ikke som noen big deal. Tvert imot føles det som en veldig bra match, sier Anne.

- Er hjemme uansett

De er en absolutt vanlig familie. De har det ikke spesielt ryddig hjemme. De har ikke spesielt god plass. De har ikke spesielt god tid, og har heller ikke spesielt mye overskudd.

Likevel har de gjort noe som svært mange oppfatter som ganske spesielt: Blitt vertsfamilie for en tenåring de aldri før har møtt, og som skal bo hos dem, midt i kaoset, i et helt år.

- Mange har sagt til oss at det er en spenstig ting å gjøre, men vi har ikke tenkt på det på den måten. Jeg tror det ville sittet mye lenger inne å skulle være vertsfamilie hvis vi ikke hadde barn. Nå er vi jo uansett veldig mye hjemme, sier Anne.

For med to små barn i hus, resonnerte Anne og Espen, er det uansett en masse ting de ikke kommer til å gjøre. Stort sett er en av dem eller begge to hjemme hver kveld. Og i et slikt lys fremstår ikke en ekstra tenåring i hus som en belastning, men snarere som en ressurs.

- Hun er jo ikke et barn til som trenger hjelp til å kle på seg eller finne tingene sine. Hun er nesten voksen. Bjørn har allerede lagt sin elsk på Janina, og vil ha henne med overalt, sier Anne.

- Vi forventer ikke at hun skal sitte barnevakt, men hjelpe til innimellom slik en annen storesøster ville gjort. Bare det å sitte i sofaen og se på tv sammen med ungene er å bidra her i huset, presiserer Espen.

Et hjem med åpne dører

GODE VENNER: Bjørn (3) har allerede lagt sin elsk på Janina, og trives godt på sin nye "storesøsters" fang.
GODE VENNER: Bjørn (3) har allerede lagt sin elsk på Janina, og trives godt på sin nye "storesøsters" fang. Foto: Foto: Egil Nordlien

Både Anne og Espen har selv hatt svært positive opplevelser med å studere i utlandet mens de gikk på videregående. Anne var utvekslingselev i Sør-Afrika gjennom utvekslingsorganisasjonen YFU, som også Janina reiser med. Espen tok et år av elektronikkutdannelsen i England.

- Vi hadde det så bra at vi hadde lyst til å gi den samme opplevelsen til noen andre, forteller Espen.

- I Sør-Afrika bodde jeg hos en familie med mange unger og lite penger. Men de var likevel veldig gjestfrie, og den innstillingen liker jeg godt. Jeg vil at mine barn skal vokse opp i et hjem med åpne dører, der det er rom for alle slags folk. Der det ikke trenger å være perfekt for at det skal være hyggelig. Jeg vil heller at folk kommer innom og får servert pølser i et rotete kjøkken, enn å sitte alene i en superryddig leilighet med blomster på bordene, sier Anne.

Norske ungdommer vil gjerne reise ut i verden for å gå på skole. Årlig reiser omtrent 2300 elever ut i verden med de ulike utvekslingsorganisasjonene. Men vi er ikke like flinke til å ta imot ungdommer fra andre land. Om lag 250 elever kommer til Norge på utveksling hvert år - omtrent en tiendedel av antallet vi sender ut - og vertsfamilier vokser ikke akkurat på trær. Hvert år er det en kamp for å finne nok familier til elevene som ønsker å komme hit.

- I verdens rikeste land burde det være mange som har mulighet til å åpne hjemmet sitt for en ekstra. Men det gjør vi altså ikke, sier Espen.

- Jeg skjønner at terskelen er litt høyere hvis man ikke har et ekstra soverom. Og jeg tror ikke det handler om at nordmenn er gniene eller ikke vil dele. Men mange er kanskje litt engstelige for hva det vil innebære å være vertsfamilie for en tenåring. Og de tenker at de ikke har tid, overskudd eller plass nok. Mange tror kanskje at alt må være perfekt før de kan si ja til noe slikt, eller at man må ha jevngamle barn selv. Men det er en misoppfatning, sier Anne.

Ikke ferie - men hverdag

Selv er Anne og Espen strengt tatt litt for unge til å skulle vært «ekte» foreldre for Janina. Og selv om de har to barn selv, har de ingen erfaring med å være foreldre til en tenåring.

Janina er ikke her på ferie, men kommer til gummistøvler og fredagstaco.

- Vi var nok de yngste av alle vertsforeldrene, og kommer garantert til å være yngst på foreldremøtet på Oslo Katedralskole, der Janina går, forteller Espen og ler litt.

- Hvis det var vår egen 17-åring, ville vi kanskje vært strengere med å følge opp lekser og slikt. Nå stoler vi på at hun tar ansvar for det selv, og hjelper henne hvis hun ber om det, sier Espen.

- Hva synes Janina om å komme inn i en småbarnsfamilie?

- Hun var nok litt himmelfallen de første dagene, for hun har jo blitt plassert midt i vår hverdag med trassalder og hyling. Vi har sagt til henne at det er helt greit om hun trenger noen pauser for seg selv innimellom. Samtidig er det jo meningen at hun skal ta del i dagliglivet i en norsk familie. Janina er ikke her på ferie, men kommer til gummistøvler og fredagstaco. Det er ikke noe mål å leve i et glansbilde, sier Anne.

Neste sommer reiser Janina hjem igjen til Finland. Anne og Espen har allerede rukket å tenke at det kommer til å bli fryktelig trist, både for dem og for barna.

- Vi voksne vil nok klare å forholde oss til det, men for Bjørn og Elin vil det nok være vanskelig at hun blir borte, sier Anne.

- Men vi kan ikke la være å gjøre ting fordi det er trist når det er slutt. Vi får heller komme med løfter om besøk. Jeg har egentlig aldri tenkt på Finland som et ferieland, men nå gjør jeg det, sier Espen.

- Vil dere råde andre småbarnsforeldre til å gjøre det samme som dere?

- Absolutt. Det verste som kan skje, er at det blir et litt styrete år. Men livet blir morsommere om man tør å gå utenfor komfortsonen av og til, sier Anne.

Les også:

10 forbilder jentene dine burde ha

Slik gjør du barnet ditt lykkelig

Slik krangler du foran barna

Denne saken ble første gang publisert 03/09 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også