Storesøster og storebror har høyere IQ enn yngre søsken.

Det viser en norsk studie gjennomført av professor emeritus Petter Kristensen, tilknyttet Statens arbeidsmiljøinstitutt og Universitetet i Oslo, og professor emeritus Tor Bjerkedal ved Forsvarets sanitet.

For noen år tilbake studerte de fødselsrekkefølge og IQ, og kom frem til at eldstemann i gjennomsnitt scorer best på intelligenstester.

Sosial plassering viktigere enn fødselsrekkefølge

- Studien ble gjort på hele den norske mannlige befolkning, født i Norge 1967-1976 og som gjennomførte sesjonstester da de var 18-19 år gamle, vel en kvart million. Alle data ble hentet inn fra nasjonale registre, forteller professor Kristensen til Foreldre.no.

Forskerne sammenliknet evnenivåresultater på sesjon for førstefødte, andrefødte, tredjefødte og så videre.

I tillegg så de på familier hvor andrefødte gutter sosialt sett vokste opp som førstefødte, fordi den eldre søster eller bror var død ved fødsel.

- Andrefødte som sosialt var eldstemann scoret like høyt som førstefødte i andre familier. Det ble kontrollert for blant annet fødselsår, fødselsvekt og foreldres utdanning, sier Kristensen.

I tillegg hadde forskerne kontroll på alle forhold i familien som ikke endret seg fra en fødsel til den neste når de sammenliknet innen familier.

- Det vi kunne si på grunnlag av våre data var altså at det er den sosiale plasseringen og ikke fødselsrekkefølgen som teller, forteller Kristensen.

Yngstemann gjør opprør

Den amerikanske psykologen Frank J. Sulloway har forsket på søskenforskjeller, og blant annet skrevet boken ”Born to rebel”. Han forklarer at plass i søskenflokken, og hvilket kjønn søsknene har, påvirker barnets personlighet senere i livet, både privat og på arbeidsplassen.

  • Sulloway har gjennom sin forskning sett at personlighetene til søsken varierer fordi de søker etter foreldrenes oppmerksomhet på ulik måte.
  • Hans viktigste funn er at de eldste barna identifiserer seg med foreldrenes myndighet og tilstand, mens de yngre barna gjør opprør mot den.
  • Eldstemann og yngstemann fra samme familie vokser dermed opp i to ulike verdener, enn om eldste og yngste hadde byttet plass i familien.

( Les mer om forskningen her. )

- Foreldre har bedre tid til førstefødte

Forskningsrapporten ble publisert i juni-utgaven av det amerikanske tidsskriftet Science i 2007.

Ifølge studien er det 57 prosent sannsynlighet for at den eldste av søsknene får best resultater på en IQ-test, og 43 prosent sjanse for at nummer to får det.

Hensikten med å se på den sosiale posisjonen i forhold til IQ, var ifølge Kristensen å avdekke om den sosiale eller biologiske posisjonen teller mest.

- Den eneste troverdige forklaringen for meg er at det er det sosiale "klimaet" i familien som betyr noe. Spesielt at foreldre har mer tid til det enkelte barnet før nestemann kommer, og oppmerksomhet og stimulering må deles på flere, mener Kristensen.

Professoren understreker videre at selv om de bare hadde tilgang på data fra gutter, taler tall fra andre studier på at dette også gjelder for jenter.

- Vi har også undersøkt relasjonen mellom søskenrekkefølge og utdanningsnivå. Mønsteret for gutter er det samme for utdanningsnivå som for evnenivå, og det er det samme for jenter og gutter, sier han.

Intelligensen styres av sosiale faktorer

Elisabeth Schönbeck, den svenske småbarnspedagogen som blant annet har skrevet boken "Eldst, yngst eller midt i mellom: Din plassering i søskenflokken og hvordan den påvirker deg", tror at den norske forskningen stemmer godt, og mener at det har vist seg overalt i verden at det er slik.

- Man har for eksempel sett både i næringslivet og politikken at ledere ofte er den eldste blant sine søsken.

Hun har troen på det de norske forskerne tidlig var inne på, at dette handler om lærerrollen i familien:

- Når foreldre får et nytt barn de fokuserer på, får det eldste barnet samtidig høre at han/hun er så stor og dyktig. For å gjenvinne foreldrenes kjærlighet og oppmerksomhet, kjemper han/hun da for å bli enda større og enda mer dyktig, mener pedagogen, som er enig med Kristensen i at forskjellen må være et resultat av selve sosialiseringen i familien.

- Storesøsken eller enebarn tar initiativ, og om de scorer bedre på en intelligenstest, handler ikke dette om at de er født med høyere intelligens. Det ligger mest på det sosiale nivået, utdyper Schönbeck.

- Foreldre behandler aldri barna sine likt

Hun understreker at foreldre aldri behandler sine barn helt likt selv om de tror det.

- I flere undersøkelser har det vist seg at tobarnsmødre kjefter mest på sitt eldste barn og gir mer kjærlighet til det yngste. Foreldre stiller dessuten som oftest mye høyere krav til de eldste barna, som skal være et god forbilde for sine yngre søsken, hevder Schönbeck videre.

Pedagogen mener at dette også betyr at det eldste barnet får en kortere barndom, da de tidlig må ta ansvar og ta "sjefs-og lederskapsutdanning" så fort de får søsken.

- De eldste blir også mest elsket for sine prestasjoner, og får dermed mer selvtillit. Mens de yngste blir elsket for den de er, og får da en bedre selvfølelse, mener hun.

Eldste lærer for yngste?

Professor Kristensen forteller at det også diskuteres om andre sosiale faktorer spiller en rolle.

- For eksempel diskuteres det om det er gunstig at eldste barn kan være lærer for yngre søsken, sier han, men understreker at de ikke har noen data på disse forklaringene.

Schönbeck tror samtidig at det ligger noe i dette, og mener at dersom storesøsken skal forklare og lære noe til sine yngre søsken, må de jo selv kunne dette.

- Og har man lite kunnskap, må man innhente den, sier hun.

Ambisjoner viktigere enn intelligens

- Det viser seg ofte at eldstemann gjerne går lengre på skolen og tar høyere utdanning enn sine yngre søsken, hevder Elisabeth Schönbeck, svensk småbarnspedagog og forfatter av boken "Eldst, yngst eller midt i mellom: Din plassering i søskenflokken og hvordan den påvirker deg".

Hun mener likevel at ambisjoner er viktigere enn intelligens:

- En middels begavet men ambisiøs elev kommer vel så langt som en svært begavet men lat elev.

- Ikke still umettelige høye krav til det eldste barnet

Kristensen mener at resultatene fra studien indikerer at det er bra for barnas utvikling med tid, oppmerksomhet og stimulering fra foreldre.

Dette har han støtte fra Schönbeck på.

- Foreldre kan påvirke dette gjennom å ikke stille umettelige høye krav til det eldste barnet allerede når han eller hun er tre år, og behandle yngstebarnet som en hjelpeløs baby til han eller hun er 23 år.

Pedagogen understreker at den eldste må også få være barn, og den yngste må også lære seg å ta ansvar.

- Tilpass kravene til alder og modenhet, råder hun.

Men til tross for at foreldre aldri klarer å behandle barna sine hundre prosent likt, mener likevel pedagogen at man skal prøve:

- Det aller viktigste er å gi begge barna like mye tid, oppmerksomhet og kjærlighet.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!