Barneoppdragelse før og nå

Da oldemor var liten, måtte barn tilpasse seg de voksne. I dag er det motsatt.

Barneoppdragelse er noe helt annet i dag enn for hundre år siden.

STOR FORSKJELL: Det er store forskjeller på oppdragelsen dagens barn får og den oldeforeldrene deres fikk.
STOR FORSKJELL: Det er store forskjeller på oppdragelsen dagens barn får og den oldeforeldrene deres fikk. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox
Sist oppdatert

Mens oldemor måtte passe småsøsken fra hun selv var ganske liten, får dagens barn bruke barndomstiden til lek og moro.

Barneoppdragelsen har endret seg mye i løpet av disse tiårene, og ekspertene mener de fleste forandringene er av det gode.

Skulle passe de voksne

- Barneperspektivet er et viktig stikkord når det gjelder forskjeller på barneoppdragelse før og nå. Da dagens oldeforeldre var barn, var man i liten grad opptatt av hvordan det opplevdes fra barnets side å bli behandlet på den ene eller andre måten, sier Ane H. Simonsen.

Hun er spesialrådgiver ved RVTS Øst.

Den gangen var det bidraget til fellesskapet og hva som passet de voksne som var avgjørende i de fleste sammenhenger.

Uferdige vesener

- Når kulturen ikke løftet frem barnets opplevelser, gjorde det det lettere å overse deres opplevelse av krenkende situasjoner og overgrep. Det igjen kan ha gjort det lettere å begå slike overgrep, sier Simonsen.

Hun forteller at barn også ble sett på som uferdige vesener.

Man kunne derfor ikke stole på det de fortalte, og det var lettere at de ikke ble trodd.

Reiser vi nesten 100 år tilbake i tid, var det dessuten helt vanlig at barn jobbet.

- Det at barn måtte jobbe og hadde liten innflytelse, kan jo ikke være bra. Mange drømmer seg nok likevel tilbake til en tid da barns behov sto mindre i fokus enn i dag, og tenker at det var bedre da barn hadde mindre å si, sier hun.

Må ikke skli ut

Dette gammeldagse samfunnet ønsker vi oss nok tross alt ikke for barna våre, men det er ifølge Simonsen grunn til å være oppmerksom på utviklingen vi har hatt siden den gang.

Det er viktig å ikke la det skli helt ut heller.

- Det er grunn til å være bekymret for at dyrkingen av barndommen og barns medinnflytelse gjør at noen voksne tenker at barn ikke skal få motstand og veiledning, men bare følges, sier hun.

Innen utviklingspsykologi er man ifølge Simonsen opptatt av verdien av reparasjon i etterkant av episoder der barn og voksne har misforstått hverandre eller barnet ikke ble møtt.

Denne reparasjonen anses viktig for barnets utvikling.

- Hjerneforskere er enige om at barnehjernen trenger stress i passende mengder for å utvikle motstandskraft mot og tåleevne for stress. Det er samreguleringen av følelser og mentale tilstander som er foreldrenes viktigste oppgave, sier hun.

Her er noen av forandringene som har skjedd siden oldemor var barn:

Voksne var kollektivt autoritære

Det var både vanlig og akseptert at voksne irettesatte barn som ikke oppførte seg. Også andes barn.

- Før var det en autoritær og kollektivistisk holdning i barneoppdragelsen, mens man i dag vegrer seg mot å blande seg inn i andres privatliv, sier psykolog og professor emeritus ved Universitetet i Tromsø Willy-Tore Mørch.

Han tror imidlertid ikke det alltid er positivt å holde seg i bakgrunnen.

- Jeg vil si at det er til barnets beste å bli hindret i å gjøre noe som kan skade det – enten det er fysisk eller omdømmemessig. Det betyr at når vi voksne ser et barn som er i ferd med å skade noen, for eksempel gjennom mobbing, eller skade sitt eget omdømme, for eksempel ved å blotte seg, må vi gripe inn og hindre det som skjer, sier han.

I mindre alvorlige situasjoner, for eksempel hvis barn er frekke i munnen eller har upassende bordmanerer, syns han imidlertid det kan være best å overse det og overlate oppdragelsen til foreldrene.

- Det kan likevel være en idé å informere foreldrene om barnets oppførsel og gi råd om å ta det opp med barnet - av hensyn til barnet, sier han.

Barn hadde mer ansvar

Før var barn nesten som små voksne, med ansvar blant annet for yngre søsken.

PRIVAT: I dag er oppdragelsen av barna mer privat en før i tiden.
PRIVAT: I dag er oppdragelsen av barna mer privat en før i tiden. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox

- Barneoppdragelsen etter andre verdenskrig var preget av at alle, inkludert barn, skulle bidra til gjenreisingen. Barn fikk derfor tidlig voksenroller, i mange tilfeller roller de var for unge til å inneha, sier Mørch.

Han forteller at det var barnepsykolog Åse Gruda Skard som bidro til å gi barnelivet en egenverdi, ved å insistere på at barn skulle få være barn med lek og utforsking av verden.

En ørefik var helt ok

Det var greit å gi barnet en ørefik eller ris hvis det ikke oppførte seg.

Fysisk avstraffelse var en vanlig del av barneoppdragelsen i de første tiårene etter krigen.

HJELPE TIL: Før i tiden var det en selvfølge at barna skulle ta sin del av husarbeidet. I dag er nok arbeidet litt mer lystbetont.
HJELPE TIL: Før i tiden var det en selvfølge at barna skulle ta sin del av husarbeidet. I dag er nok arbeidet litt mer lystbetont. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox

- Forbud mot fysisk avstraffelse i skolen ble innført allerede i 1936, men foreldrenes rett til avstraffelse i hjemmet ble avskaffet først i 1987. I dag er det allment akseptert at fysisk avstraffelse av barn ikke skal forekomme, sier Mørch.

Barn hadde bedre bordmanerer

Maten skulle spises opp, og ingen forlot bordet før alle var ferdige.

Mørch mener dette i stor grad er en familiekulturell sak, og tror det i dag finnes mange varianter av hva foreldre mener er god bordskikk. 

- Mens noen foreldre mener barn skal sitte ved bordet til alle er ferdige også i dag, syns andre det er unødvendig at et barn som er ferdig med å spise skal sitte lenge og vente, sier Mørch.

Barn skulle håndhilse på voksne

SLÅ: I dag er det helt uakseptabelt å slå barn, men slik var det ikke før.
SLÅ: I dag er det helt uakseptabelt å slå barn, men slik var det ikke før. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox

Det ble forventet at barn skulle hilse pent på voksne. Neide og bukket gjorde de også.

- Dette er nok mer liberalt i dag og mer avhengig av alder. Det er fullt ut akseptert at en femåring sier ”hei” til en voksen i stedet for å håndhilse, sier Mørch.

Han mener det mest problematiske på dette området er å sette barnet i forlegenhet ved å påpeke i andres nærvær at det må være høflig og hilse.

- De fleste barn lærer vanlig høflighet ved å observere foreldrene som rollemodeller, sier han.

Barn skulle ses, men ikke høres

SITTE PENT: Også i dag må en del barn sitte pent til alle har spist opp, men en del barn har det nok litt friere.
SITTE PENT: Også i dag må en del barn sitte pent til alle har spist opp, men en del barn har det nok litt friere. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox

Det var utenkelig at barn skulle snakke samtidig med de voksne.

- Vi er mer fleksible i dag og aksepterer at barna holder på med sitt, leker, snakker og synger i voksnes nærvær. Likevel er dette kanskje den situasjonen som er utgangspunkt for mest frustrasjon i de tilfellene der barna bråker så mye at det er ubehagelig, sier Mørch.

Da kan det rett som det er ende med kjefting fra de voksne som ber barna være stille.  En mer hensiktsmessig løsning er at foreldrene ber barna leke i et annet rom.

- Prinsipielt har imidlertid barna den samme rett til å utfolde seg som de voksne har, og som oftest løses slike dilemma i minnelighet, sier han.

Læreren var alt annet enn en venn

Oldemors lærer var slett ingen omsorgsperson.

HILSE PENT: Høflige barn møtte voksne med et håndtrykk og et bukk.
HILSE PENT: Høflige barn møtte voksne med et håndtrykk og et bukk. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox

Før måtte barn vise respekt for voksne gjennom regler for oppførsel, reprimander ved regelbrudd og trusler om straff hvis de var respektløse.

- Dette har sammenheng med en mer autoritær oppdragelseskultur, men denne respekten er skjør fordi den var basert på frykt. Det vil alltid oppstå opposisjon mot fryktbasert kontroll, og på ett eller annet tidspunkt vil respekten sprekke, sier Mørch.

Når dette skjedde, fikk barna skylden og ble betraktet som opprørske.

- Nå vet vi bedre hvordan ekte respekt utvikler seg. Noen av de viktigste komponentene er å vise respekt for barnets meninger og ideer, trekke barnet med i diskusjoner og avgjørelser samt gi barnet alderstilpasset ansvar. Da unngår man opprøret og respekten blir ekte, sier han.

Alle hadde en skammekrok

Barn ble satt i skammekroken hvis de ikke oppførte seg.

ROLIGE BARN: Det var voksnes interesser som sto i fokus, og barn skulle helst ikke høres.
ROLIGE BARN: Det var voksnes interesser som sto i fokus, og barn skulle helst ikke høres. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox

- Det var en utbredt oppfatning at barnet ville komme på bedre tanker hvis det skammet seg. Problemet er bare at vi ikke kan beordres til å skamme oss. Skammekroken hadde derfor ingen effekt, annet enn at foreldrene demonstrerte overfor andre, og kanskje seg selv, at de var handlekraftige, sier Mørch.

STRENGE LÆRERE: I dag er lærere også omsorgspersoner, men oldemors lærer var først og fremst autoritær.
STRENGE LÆRERE: I dag er lærere også omsorgspersoner, men oldemors lærer var først og fremst autoritær. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox
SKAMME SEG: Skammekroken måtte til når oldefar skulle komme på bedre tanker.
SKAMME SEG: Skammekroken måtte til når oldefar skulle komme på bedre tanker. Foto: llustrasjonsfoto. Colourbox

Denne saken ble første gang publisert 14/02 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også