- Norske barn tror at de skal være sentrum for oppmerksomheten i enhver situasjon, gjerne fra begge foreldrene. Men vi lager ikke nødvendigvis så hyggelige barn av det, sier professor May Britt Drugli ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU i Trondheim.

Norske foreldre er ekstremt gode på å sette barna i sentrum.

Barna er viktigst, sier vi, og tilbringer påskeferien i Disney Land, sommerferien på all inclusive-hotell med sklier i bassenget, og nyttårsaften hjemme med Disney-film.

Helgene brukes til å bygge Lego på gulvet, ettermiddagene tilbringes på sidelinja på ungenes trening.

Må vi se på ungene til øynene ramler ut? spør vår bloggspaltist Suzanne Aabel.

Skal vi voksne en gang i blant gjøre noe vi selv har lyst til, skjer det som regel utenfor husets fire vegger, mens barna er hjemme med en trygg barnevakt.

- Voksne i dag har barna i fokus hele tiden. En del foreldre tror at de må oppfylle alle barnets ønsker umiddelbart. Men barn har godt av å få nei i blant, de må også lære å takle skuffelse.

- Hvordan skal de utvikle empati og nysgjerrighet for andre hvis de selv er i sentrum hele tiden? poengterer Drugli.

Fratar barna mulighet til å snuse på voksenlivet

Hennes erfaring er at det som regel er ressurssterke foreldre som tilrettelegger alt på barnas premisser. Disse foreldrene ønsker bare det beste for barna sine, vil gi dem en så god barndom som overhodet mulig, og har både tid og ressurser til å få det til.

Problemet er at mange foreldre misforstår. En god barndom er ikke det samme som at den alltid må være barnevennlig.

- Barna trenger også å oppleve at de greier å takle stress og motgang, greie seg litt selv, vente på tur, la andre være i sentrum og kjede seg litt, sier Drugli.

- Foreldre i dag har mye kunnskap om hva barna trenger. Problemet er at enkelte tror at barna trenger det hele tiden. Da blir det ikke så mye tid igjen til voksenting. Og når alt er barnestyrt, fratar du barna muligheten til å snuse på voksenlivet, til å bli nysgjerrig på hva det vil si å være voksen, utdyper hun.

Anniken Binz drar på lange fjellturer og hopper i fallskjerm selv om hun har to små barn - og mener hun blir en bedre mamma av det.

Fra syklubb hjemme til kafebesøk ute

Dagens foreldregenerasjon vokste selv opp med foreldre som sjelden bygde Lego, men ofte hadde voksenbesøk hjemme på kveldstid.

«Alle» forrige generasjons mødre var med i en syklubb (ofte kalt Nålens Hvile), der formålet ikke var å sy, men å skravle, drikke vin og kaffe og spise god mat og gode kaker. Ikke på kafé, men hjemme i hverandres stuer.

Barna ble skyflet tidlig i seng med en bok og en bamse, og så lå de våkne til langt på natt og lyttet til skravlingen og voksenlatteren og håpet på at de høylytte damene ikke spiste opp hele kaken.

Det var det mye god læring i, mener Tone Strømøy, lektor i pedagogikk og forfatter av boken Oppdragelse mellom frihet og grenser.

- Barna fikk et innblikk i hvordan de voksne lever livene sine. Nå er det nok mer vanlig at mor møter venninnene sine ute på kafé, mens far er barnevakt hjemme, sier hun.

- I dag skal de voksne kjede seg

Forfatter Marta Breen skriver i boka Født feminist at noe av det beste hun visste som barn, var å sitte helt stille og høre på de voksne snakke.

Så stille satt hun, at de voksne glemte at hun var der, og plutselig fikk hun lytte til samtaler som ikke var sensurert for barn.

«Jeg kan ikke huske at noen voksne lekte med meg, noen gang. Men jeg ble ofte tatt med på politiske møter, mammas venninnetreff eller pappas laaange kafébesøk med kaffe og Dagbladet. Jo da, jeg kjedet meg. Jeg husker de dagene jeg satt på rommet og kjedet meg så intenst at noe til slutt begynte å skje inne i hodet mitt. Det var vel tanker, antagelig,» skriver hun.

- I dag er det ikke barna, men de voksne som skal kjede seg. I sandkasser, mens de leker med dokker eller dytter husker. Barna må for guds skyld ikke få vite at mamma drømmer om mer tid til å lese, tenke, skrive eller reise, sier Breen.

Faren ved dette er at ungene slutter å glede seg til framtida, mener hun.

- Hvis vi skjuler alt det som er morsomt med å være voksen, blir det ingenting igjen å se fram til eller fantasere om. Da tror barna kanskje at vi voksne er akkurat som dem, bare mer hårete og med dårlig ånde, sier Breen.

- Viktig å beholde et voksenliv

Tone Strømøy tror ikke det er slik at dagens foreldre overhodet ikke har et liv utenom barna. Mange er aktive med trening, venninnekvelder og reiser.

- Men som regel foregår disse aktivitetene uten at barna er til stede. Er barna med, er alle aktiviteter barnevennlige, sier hun.

Det er ikke nødvendigvis en bra ting, mener Strømøy.

- Barn trenger å se at foreldrene har et liv som ikke bare er tilpasset dem, sier hun.

May Britt Drugli er enig.

- For barnas del er det viktig at foreldrene beholder et voksenliv. Hvis ikke tar vi fra dem mange læringssituasjoner. Hvordan skal barna lære om voksenlivet hvis alt foregår på deres premisser? spør hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!