Stress hos barn

Symptomene på stress hos barn

Vær en tilstedeværende voksen og finn frem gode løsninger sammen.

STRESS HOS BARN: Det finnes flere årsaker til at barn opplever stress, og ofte kommer det til syne ved at barnet har endret adferd. FOTO: Getty Images.

STRESS HOS BARN: Det finnes flere årsaker til at barn opplever stress, og ofte kommer det til syne ved at barnet har endret adferd. FOTO: Getty Images.

Publisert

- Det finnes flere typer stress, og i dagligtalen bruker vi gjerne begrepet stress om det å være travel og ha for mye å gjøre. Når vi snakker om barn og stress, innebærer det at barnet ikke har det helt bra. Travelheten har tatt overhånd.

Det forteller May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved NTNU.

- Stress kan også knyttes til en biologisk reaksjon i form av økt produksjon av stresshormonet kortisol når barnet opplever vansker, belastninger eller fare.

Positivt stress hos barn

Ifølge Drugli kan noe stress være positivt for den videre utviklingen, dersom det er knyttet til at barnet finner en krevende situasjon stressende. Det kan gjøre barnet mer robust og motstandsdyktig.

- For at stress kan kalles ”positivt stress”, må den stressende situasjonen vare relativt kort tid, og barnet må få god hjelp av foreldre eller andre nære omsorgspersoner til å takle det som er vanskelig, og komme over dette.

Barn som er stresset vil ofte være i høygir og beredskap hele tiden, noe som kan bli en belastning for hele organismen.

- Forhøyet stressnivå over tid vil hemme barnets livskvaliet her og nå, og kan føre til at barnet blir dårligere til å takle senere belastninger, sier Drugli.

Symptomer på stress

Thomas Kristian Tollefsen er stipendiat og psykolog ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Han forteller at det for barn i alle aldre kan være vanskelig å kjenne igjen og sette ord på at de opplever stress, og dette gjør at det ikke alltid er enkelt å vite om barnet er stresset.

- Ofte kan stress komme til syne gjennom at barnet endrer atferd. Irritabilitet og humørsvingninger, utagering, uttalte bekymringer, endret søvnmønster eller sengevæting kan være indikasjoner på stress, sier Tollefsen.

Forebygg stress hos barn

- Rutiner skaper mer forutsigbarhet og kan være stabiliserende.

- Vær et forbilde. Barn ser på voksne som en modell for riktig atferd. Det er viktig å vise at man håndterer eget stress på en adekvat måte.

- Snakk med barnet dersom store endringer er forestående.

- Tilbring tid sammen på en rolig og avslappende måte. det er helt greit å gjøre ingenting sammen.

- Bruk tid på å lytte. Lytt uten å forøke å være kritisk eller å prøve å løse problemene med en gang. La barnet få være med på å finne ut hva som uroer dem, og hvordan de kan løse det.

- hjelp barnet til å føle seg verdifull. Bruk kjærlighet og oppmuntring, ikke straff. Prøv å gjøre aktiviteter med barnet som de mestrer.

- Oppmuntre til fysisk aktivitet.

Kilde: Thomas Kristian Tollefsen, stipendiat og psykolog ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Noen barn har også fysiske plager, som hodepine eller vondt i magen. Andre får problemer med konsentrasjonen eller med å gjøre skolearbeid, eller de kan bli tilbaketrukne og tilbringe mye tid alene.

- Yngre barn kan legge til seg nye uvaner, sånn som å suge på tommelen eller pille seg i nesen. Eldre barn kan begynne å lyve, mobbe eller gå imot autoriteter, sier psykologen, og legger til:

- Et barn som er stresset kan også overreagere på små problemer, bli klengete eller gjøre det betydelig dårligere på skolen. Selv om dette ikke alltid skyldes stress, er negative atferdsendringer nesten alltid en indikasjon på at barnet opplever noe vanskelig i livet sitt.

Tollefsen påpeker også at noen ganger kan et barn virke som vanlig hjemme, men vise en uvanlig oppførsel i andre settinger. Hvis du har en mistanke om at barnet er stresset er det derfor viktig å være en aktiv deltager i barnets liv, og snakke med lærere, trenere eller venners foreldre.

Ifølge Drugli vil barn som er stresset på grunn av et for travelt dagligliv gjerne ha vansker med å være i ro, og de kjeder seg lett. Du kan se at barnet har en indre uro som gjør det vanskelig å slappe av.

- Disse barna må ofte være i aktivitet og bli stimulert. De kan være dårlige til å leke alene og til å finne på noe positivt å gjøre på egenhånd. Barn som er stresset av å ha for mye å gjøre kan også bli slitne, misfornøyde, gledesløse, trassige og irritable. På denne måten gir de uttrykk for at travelheten blir for mye for dem, sier hun.

Vær tilgjengelig for barnet

- Den viktigste forebyggende faktoren er tilstedeværelsen av sensitive og responsive omsorgspersoner. I tillegg er det også viktig med fysisk aktivitet, godt kosthold og nok hvile, forteller Tollefsen.

Uavhengig av om barnet bare ønsker å tilbringe tid i samme rom som deg eller å prate, er det viktig at du gjør deg selv tilgjengelig og setter av tid til å være sammen hver dag.

- Hvis barnet ikke føler for å snakke om det som er vanskelig for det, kan dere også gå en tur sammen, se en film, spille fotball eller lage mat sammen. Det viktigste er at barnet vet at du er der for det når det er klar for å åpne seg. Dette er fortsatt viktig når barnet blir eldre, sier psykologen.

Årsaker til stress i et barns liv kan være

- Bekymringer over skole eller karakterer

- Å få tid til både skole, fritidsaktiviteter og eventuell jobb

- Problemer med venner, mobbing, gruppepress eller sosiale medier.

- Bytting av skole eller flytting

- Å ha negative tanker om seg selv.

- Å gå gjennom kroppslige endringer.

- At foreldre skiller seg.

- Økonomiske problemer i familien.

- Å bo i et utrygt hjem eller nabolag.

Kilde: Thomas Kristian Tollefsen, stipendiat og psykolog ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Han oppfordrer den voksne til å lytte oppmerksomt og rolig, vise interesse, tålmodighet og kjærlighet. Barnet bør få den tiden det selv trenger.

Hjelp barnet til å prate

- Fortell gjerne barnet at det ser ut som noe plager det. Da kan du forsøke å navngi følelsen du tror barnet opplever. Få det til å høres ut som en observsjon, ikke en beskyldning, sier Tollefsen, og legger:

- Ved at du oversetter følelser til ord vil du hjelpe barnet med å kommunisere og utvikle evnen til å kjenne igjen sin egen følelsesmessige tilstand.

May Britt Drugli er enig.

- Gode omsorgsmiljø der barna opplever både varme, nærhet og empati, og får hjelp til å regulere følelsene på gode måter hvor de får god støtte til å takle vansker som oppstår i hverdagen, vil kunne hindre stress, sier hun.

Hun fremhever viktigheten av at barna opplever aksept for den de er og at de ikke behøver å hige etter prestasjoner hele tiden.

- At hverdagen ikke er for fylt opp med planlagte aktiviteter kan hjelpe. Foreldre har et stort ansvar for at barna har pusterom i hverdagen. Barn trenger tid til hvile og ro, og de trenger også av og til tid til å kjede seg.

La barnet bli en problemløser

Gjennom å utforske barnets forståelse av hva som gjør dem stresset, kan dere i fellesskap finne frem til løsninger, som å droppe noen fritidsaktiviteter, foreslår Tollefsen.

- Snakk også sammen om fremtidige, potensielt stressende hendelser, slik at man er forberedt på dem når de oppstår. Barn ser verden på en annen måte enn voksne, og kan derfor oppleve å bli stresset av hendelser som ikke er stressende for voksne. Vis forståelse for at barnet er stresset, og ikke avvise deres opplevelse. Gjør du det, kan stresset øke ytterligere.

Selv om det som foreldre er vanskelig å se på at barnet er stresset eller engstelig, råder psykologen voksne til å motstå fristelsen med å prøve å fikse problemet for barnet. Ha heller fokus på å hjelpe barnet ditt til å bli en god problemløser.

- Hvis barnet selv får finne løsningen på sine egne problemer, opplever de å ha mer kontroll over livet sitt. Jo mer kontroll barnet opplever, desto bedre vil stressresponsen være, forteller Tollefsen, og avslutter:

- Husk at et visst stressnivå er helt normalt. La barnet få vite at det er greit å føle seg sint, redd, ensom eller engstelig, og at mange mennesker opplever de samme følelsene fra tid til annen.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag