psykolog til barn

Slik hjelper du barnet ditt til god psykisk helse

Alle vil ha et lykkelig barn, og slik hjelper du barnet på vei.

BARN OG FØLELSER: Alle vil ha et glad barn, men barnet ditt trenger ikke nødvendigvis psykologtimer selv om det sliter med å takle følelser. FOTO: Getty Images.

BARN OG FØLELSER: Alle vil ha et glad barn, men barnet ditt trenger ikke nødvendigvis psykologtimer selv om det sliter med å takle følelser. FOTO: Getty Images.

Publisert

Vi lever i dag i et samfunn som stiller store krav til å prestere på stadig flere områder, og det er kanskje ikke så rart at vi har stort fokus på alt barna våre skal lære og kunne.

Ønsker at barna presterer

- Vi ønsker jo at barna skal ha et best mulig utgangspunkt for å besitte de ferdighetene de trenger når de begynner på skolen, slik at de kan få seg en utdanning og en jobb. Samtidig er vi også veldig opptatte av at barna skal ta vare på helsen sin, spise sunt og være aktive. Dagens foreldregenerasjon er stort sett den flinkeste vi har hatt, på mange områder.

Det sier Tommy Sotkajærvi, psykolog, skribent og foredragsholder.

Øyfrid Larsen Moen er utdannet helsesøster og jobber i dag som førsteamansuensis ved NTNU. Hun forteller at et barn har god psykisk helse vil si at det mestrer dagliglivet sitt på skolen, sammen med venner og familie.

Lær å håndtere barnas følelser

- Øv deg på å gjenkjenne dine barns (eller andres) følelser ut fra det du kan se på dem og på situasjonen. Hva kan du se på barnets ansiktsuttrykk og kroppsspråk? Atferd? Hva skjedde som kan ha utløst følelsen?

- Øv deg på å sette ord på hva du tror barnet føler, framfor å spørre barnet hva det føler. Det gjør ingenting om du gjetter feil.

- Sett ord på det som skjer akkurat her og nå. For eksempel ”Nå tror pappa at du ble litt lei deg, fordi Lise ikke ville leke med deg lengre”.

- Motstå fristelsen til å gå inn i problemløsningsmodus når barna er full av følelser. Ofte kan barna finne gode løsninger så snart følelsene har roet seg. Det kan i alle tilfeller vente en stund.

- Husk barnas instinktive behov for å søke kontakt. Klengete, sutrete og intense barn vil ha kontakt, vi misforstår ofte dette som at de ”vil ha oppmerksomhet”.

- Det er ikke nødvendig å være enig med barna, selv om man anerkjenner opplevelsen. Vi kan skjønne at Per blir sint for at vi avsluttet Ipad-tiden, selv om vi vet at det er nødvendig.

- Vær oppmerksom på hva du føler, når barna dine utrykker forskjellige følelser. Det hjelper deg til bevisstgjøring rundt hvilke følelser du kanskje har vanskeligere for å forholde deg til hos barna dine.

- Vær en rollemodell: Foreldre forsøker ofte å skjule egne følelser, noe barna merker. Det går an å si at man som voksen har en følelse, men at det faktisk går helt greit.

- Bruk enhver anledning til å glede deg over barna dine, og til å glede deg sammen med dem. Husk at du er verdens viktigste person for akkurat ditt barn.

- Det finnes ikke perfekte foreldre, og du er i mye bedre posisjon til å hjelpe ditt barn til en bedre psykisk helse hvis du husker akkurat det!

Kilde: Tommy Sotkajærvi, psykolog, skribent og foredragsholder.

- Men livet går opp og ned og vi må også lære barn at livet har noen motbakker, og at det er normalt. For eksempel når et barn eller en familie opplever sorg ved tap av et familiemedlem, det er normalt å føle at en er lei seg og utmattet, selv om det ikke betyr at man er deprimert. Det er så viktig at vi som voksne setter ord på normale reaksjoner overfor barn og ungdom, sier hun.

Lærer gjennom gode relasjoner

Som forelder er det lurt å huske på at de viktigste egenskapene når det gjelder psykisk helse ikke er noe du lærer barna gjennom å fortelle dem om det.

- Vi vet at barn lærer egenskapene som er viktige for god psykisk helse gjennom erfaringer i relasjon med viktige voksne, fremfor kunnskapsformidling, forteller Sotkajærvi, og utdyper:

- Det som kanskje er den viktigste egenskapen for vår psykiske helse som vi lærer oss gjennom vår vei fra barn til voksen, er hvordan vi regulerer følelsene våre.

Psykologen beskriver følelser som noe som beveger oss. De er forankret i kroppen, der de enten aktiverer eller demper oss, de er enten behagelige eller ubehagelige. De gir oss kontinuerlig informasjon om oss selv, og våre behov i de situasjonene vi befinner oss i.

Lære barn å regulere følelser

- Vi vet at noe er farlig, trist eller gøy på bakgrunn av vår opplevelse i kroppen gjennom følelsene. Hjernen prioriterer også følelsene over tankene, slik at vår evne til å løse problemer blir svekket når vi har sterke følelser i sving, sier Sotkajærvi.

Vår evne til å regulere følelser legger dermed grunnlaget for både hvordan vi samhandler med andre mennesker, og hvordan vi forholder oss til oss selv.

Han får støtte av Moen, som forteller at det tidlige samspillet mellom foreldre og barn er med på å bygge den tilliten som ligger til grunn for god kontakt. Da er det viktig at foreldre er tilstede, også mentalt, for å gi respons på disse små litt utydelige signalene.

- Å bekrefte barnet, kanskje bare med et lite smil, kan være nok. Her kan skjermbruk, som eksempelvis en mobiltelefon, gjøre at vi mister fokus og ikke fanger opp de små signalene.

Hjelp til å regulere følelser

De fleste psykiske plager handler i bunn og grunn om følelser som vi forsøker å mestre ved å regulere dem på uhensiktsmessige måter.

- De mer hverdagslige eksemplene på dette vil være lille Ole som slår, fordi han forsøker å regulere det ubehagelige sinnet sitt, eller lille Lise som nekter å gå i bursdagen til Kari fordi hun forsøker å regulere skammen hun føler ved å ha fått nye tannreguleringer som alle legger merke til, forteller Sotkajærvi.

Han påpeker at når det gjelder å lære opp barna til god psykisk helse, så gjøres mye av jobben i regi av å være foreldre. Foreldre kan hjelpe barna å regulere seg gjennom å anerkjenne, sette ord på og organisere følelsene, samt tilby kontakt med barna når de er fulle av følelser.

- Mennesker er født med en svært begrenset evne til å regulere våre egenfølelser, og er derfor avhengig av andre. Som foreldre er man i en unik posisjon, fordi man er den som barnet helt instinktivt søker kontakt med for å håndtere følelsene sine, sier Sotkajærvi.

Hjelp barnet til god psykisk helse

- Vær tilstede og tilgjengelig i barnets liv.

- Legg bort nettbrett og mobiltelefon slik at du kan gi respons på barnets søken etter kontakt.

- Sett deg inn i barnets situasjon og snakk på barnets nivå.

- Vis følelser.

- Snakk med barnet, ikke bare til barnet.

Kilde: Øyfrid Larsen Moen, førsteamanuensis ved NTNU, institutt for Helsevitenskap Gjøvik.

Når vi møter barna våre på følelsene deres, og er med dem i følelsene, gir vi dem både redskapene de trenger for å dyrke god psykisk helse og vi trener egenskaper som er essensielle for å ha det godt med seg selv og andre.

- I tillegg styrker disse møtene forholdet vi har til barna våre. Sterke og trygge relasjoner til vår familie, venner og øvrige nettverk har vist seg å være den viktigste indikatoren på god psykisk helse i livsløpsperspektiv, forteller psykologen.

Å være god nok

Foreldre har sine egne følelser for barnas følelser, og det fører til at man ofte forsøker å presse barn til å føle noe annet enn det de gjør.

- Det kan eksempelvis være ved å forsøke å gjøre barna glade igjen med en gang de er triste, fordi det gjør oss ukomfortable. Eller ved å henge oss opp i å løse problemet som førte til at barnet ble trist, og dermed hoppe over anerkjennelsen av barnets opplevelse, sier Sotkajærvi.

Vi har også en foreldrerolle vi må utøve med rammer og grenser som er viktige, i tillegg til en hverdag vi må få til å gå opp, som gjør det utfordrende å møte barnet der det er.

- Heldigvis har foreldre en stor og bred ”tabbebank”, det handler om å være gode nok, og det er de aller fleste. Vi kan allikevel ha med oss en bevissthet rundt hvordan vi møter barnas følelser, spesielt hvis vi har et mønster hvor vi som voksne har en eller flere følelser vi har spesielt vanskelig for å møte hos barna våre, råder Sotkajærvi.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning