Høysensitive barn

Tegnene på at du har et høysensitivt barn

Det finnes råd til vellykket oppdragelse av et høysensitivt barn.

HØYSENSITIVE BARN: Å være særlig sensitiv er ikke det samme som å være sjenert eller innesluttet. Et sensitivt barn har mye empati for andre, stor innlevelsesevne, god intuisjon og er gjerne kreative.

HØYSENSITIVE BARN: Å være særlig sensitiv er ikke det samme som å være sjenert eller innesluttet. Et sensitivt barn har mye empati for andre, stor innlevelsesevne, god intuisjon og er gjerne kreative. Foto: FOTO: Thinkstockphotos.com

Publisert Oppdatert

Tegn på at barnet ditt er høysensitivt

  • Det finnes tester som kan gi en god pekepinn på om barnet er høysensitivt eller ikke. Se for eksempel Elaine Arons test: Is Your Child Highly Sensitive? A Parent's Questionnaire. Her du testen på dansk.
  • Det er like mange gutter og jenter blant sensitive barn og unge. Psykologisk forsking tyder på at sensitivitet er et trekk som går i arv.

2 grunnleggende kjennetegn på høysensitivitet:

  • Særlig sensitive barn er født med et nervesystem som bearbeider inntrykk med større dybde enn andre barn.
  • De har en lavere terskel for å bli «gira» eller opphisset. Det vil si at de kommer raskere opp i gir når de blir stimulert av omgivelsene.

Andre tegn:

  • Blir lett forskrekket
  • Klager over tøy som klør eller irriterer huden
  • Bryr seg som regel ikke om store overraskelser
  • Bruker store ord for sin alder
  • Har vanskelig for å sove etter en spennende dag
  • Liker ikke forandringer
  • Vil gjerne skifte om tøyet blir vått eller fylt med sand
  • Stiller mange spørsmål
  • Er perfeksjonistisk
  • Foretrekker stillferdig lek
  • Stiller dype, tankevekkende spørsmål
  • Er veldig følsom for smerte

- Et høysensitivt barn er ett av de 15-20 prosentene av barn som er født med et særlig følsomt nervesystem, sier den amerikanske psykologen Elaine Aron.

Dette gjør at de har en medfødt evne til raskt å registrerer forandringer og finere nyanser, som andre overser.

- Særlig sensitive barn reflekterer før de handler, og er samvittighetsfulle og ofte pliktoppfyllende. De sover gjerne veldig lett, og liker ikke plutselige forandringer, mye stimuli og emosjonelt stress. De vil også vente og observere før det blir med på lek med andre barn, forklarer Aron.

Bombardert av synsinntrykk

Aron er forskningspioneren bak høysensitivitet og har har gitt ut flere bøker om temaet, blant annet bestselgerboka «Særlig sensitiv». Nå er hun aktuell med boka «Særlig sensitive barn» på norsk.

Har et høysensitivt barn vært i et svært stimulerende miljø for lenge, kan de bli svært slitne. Da har nemlig nervesystemet, som alltid er i høy beredskap, blitt bombardert med synsinntrykk og lyder.

Ofte misforstått

Aron understreker at det å være særlig sensitiv er et personlighetstrekk, og ikke en diagnose. Følsomme barn blir også ofte kalt for orkidébarn.

- Foreldre bør anerkjenne at det er snakk om et fantastisk personlighetstrekk, høysensitivitet er ikke noen sykdom eller syndrom. Det er heller ikke noe nytt som jeg har funnet opp eller «bare oppdaget». Det er et medfødt temperament som svært mange mennesker har, og det betyr i hovedsak at man tenker gjennom det meste før man handler, i stedet for den mer vanlige strategien: å handle først og tenke etterpå, sier Aron.

Dessverre har høysensitivitet blitt noe misforstått, og foreldre og psykologer har hatt tendens til bare å se ett aspekt ved det følsomme barnet, og karakterisert barnet som «innadvendt», «sjenert», «fryktsomt», eller «overfølsomt», ifølge psykologen.

- Hadde man kunnet se inni hodet på det sensitive barnet, så hadde man fått et helt annet inntrykk. Et sensitivt barn har mye empati for andre, stor innlevelsesevne, god intuisjon og er gjerne kreative, utdyper psykologen.

Møt barnet med anerkjennelse og forståelse

Men for at et særlig sensitivt barn skal kunne blomstre, må det oppdras med forståelse.

- Særlig sensitive barn trenger spesiell behandling. Mangel på anerkjennelse og forståelse kan gi barnet dårlig selvfølelse og selvtillit, og senere står det i fare for å utvikle angst eller depresjon. At barnet ikke får utnyttet sitt potensiale, er veldig trist.

Aron forteller at mange høysensitive voksne har fortalt henne om vonde erfaringer fra barn

Les også: 8 tegn på depresjon hos barn

Hypersensitive barn

Også den danske psykologen og spesialist i psykoterapi Lise August, er opptatt av at foreldrene må ta hensyn til barnets høysensitive side i oppdragelsen.

- Har barnet for mange aktiviterer og en travel hverdag får det ikke tid og ro til å fordøye alle inntrykkene. Da kan barnet tro at det er "noe galt" med det, når det er overstimulert.

Foreldre kan blir irritert og frustrert over at barnet ikke oppfører seg ordentlig, i stedet for å forstå at barnet markerer en grense for hvor mye stimulans det kan romme.

- Det kan gi anledning til misforståelser, som forstyrrer tilknytningen mellom barn og foreldre.

Får de kunnskap om sensitivet kan disse misforståelsene unngås, forklarer August.

Les også: For barn kan skilsmisse kan være like traumatisk som dødsfall

Unngå kritikk

Ifølge Aron trenger sensitive mye positiv tilbakemelding og lite kritikk.

De kan være svært oppmerksomme på egne feil, men får generelt liten oppbakking på det de er best på.

Sensitive barn kan prestere og trives over middels når de ikke er under tidspress, er trygge og ikke så kronisk overstimulerte, at de utvikler stress og sykdom.

Skjenn og korrigering virker derfor ofte mot sin hensikt. Barnet blir lukket og lei seg, kanskje til og med så mye at de dekker over det med å tøffe seg, og konsentrasjonen svekkes enda mer.

Aron mener at få foreldre og lærere har forståelse for det høysensitive personlighetstrekket, og som et resultat kan særlig sensitive barn få merkelappen «problembarn», og i noen tilfeller bli feildiagnostisert med ADD, som er i slekt med ADHD, bare uten hyperaktivitet.

- Men blir de oppdratt med forståelse og omtanke, har ikke høysensitive barn større risiko for problemer enn ikke-høysensitive barn, og vil vokse opp og bli glade, sunne og svært veltilpassede og kreative voksne, understreker psykologen.

5 gode råd i oppdragelsen

  1. Ikke prøv å «kurere» det sensitive barnet for følsomheten. Lær det i stedet å forstå og bruke sine sterke sider, som omtanke, rettferdighetssans, innlevelsesevne og det rike, indre liv. Det gir barnet selvtillit og mot.
  2. Snakk med barnet om at det er sensitivt. Vær konkret, og bruk bord barn kan forstå. Legg vekt på å anerkjenne. F.eks. «Du liker best å kikke litt på de andre barna, før du leker med dem. Det er helt i orden.»
  3. Skap små pustehull med tid og ro i en travel hverdag. Gi det sensitive barnet ekstra tid i nye situasjoner og sør for rytme og rutiner. Forbered barnet på hva som skal skje i løpet av dagen, og ha god tid om morgenen.
  4. Sett grenser på en varm og tydelig måte. Et skarpt tonefall overvelder dem. De har bruk for rolige og velbegrunnede irettesettelser.
  5. Sensitive barn har ekstra stort behov for trygghet og tilknytning for å berolige nervesystemet. Kjenn barnets signaler på overstimulering, og tilpass kravene dine etter tilstanden. Unngå å presse et sensitivt barn unødvendig.

Kilde: Psykolog Lise August, Sensitiv.dk

Slik utnytter barnet sin sensitive side

August har flere tips til hvordan foreldre med særlig sensitive barn kan hjelpe barnet til å utnytte den sensitive side til å bli en fordel, og ikke en ulempe i livet.

- For det sensitive barnet kan det være nyttig å være godt forberedt når de skal lære noe nytt, mer enn det andre barn trenger. Det kan for eksempel være å få lov til å kikke på svømmetimene en stund før det sensitive barnet selv skal begynne på treningen.

August anbefaler også at foreldrene snakker med barnet om følsomheten.

- Klarer foreldrene å sette ord på barnets forskjellige følelser, og får med nyansene, så kan barnet forstå seg selv og lære å bruke følsomheten godt.

Sensitive barn har mer intense følelser og merker også andre følelser, fordi de også er sosialt sensitive.

- Det kan bli en stor styrke for barnet hvis foreldrene skjønner at de må hjelpe barnet med å sortere i følelsene, og gi dem strategier til å reagere fornuftig på det de føler, sier August.

Les også: Slik hjelper du barna gjennom separasjonsangsten

Gi barnet tid til å velge

Et sensitivt barn kan utfolde sin styrke når det er i balanse, ikke når det er overstimulert.

- Gi barnet tid til å ta valg. Man skal ikke overvelde et sensitivt barn ved å be det om å velge mellom mange ulike ting på kort tid. Barnet vil treffe valg av høy kvalitet og med stor omtanke, når det får tid og ro.

Hun råder også foreldre til å snakke med barnet om at det er sensitivt på en positiv og konkret måte, som barnet forstår.

For eksempel: «Du er typen som liker å ta noen pauser, der du kan tenke litt over ting, og derfor stiller du innimellom svært interessante spørsmål», eller «du er god til å forstå hvordan barn og voksne føler det».

- Unngå å snakke om sensitivitet som en svakhet, handikap eller sykdom, råder psykologen.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag