Brokkoli er «æsj», fisk er «nei», og gulrøttene havner på gulvet. Virker det kjent?

Heldigvis er det normalt og helt naturlig at barn er kresne. Men det er høyst ulikt når barn er på sitt mest kresne.

Notér alt barnet spiser

Bekymrede foreldre bør få vite at friske barn ikke sulter seg, mener Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

- Skriv ned nøyaktig hva de spiser hjemme og i barnehagen, så vil du trolig se at de spiser mer enn du tror.

Flere tips i Foreldre & barn-spesialen Mat og helse. I salg nå!

BARE BARNEMAT: Få flere tips og inspirasjon i Foreldre & barn-spesialen Mat og helse, som er i salg nå (mars/april 2011). © Foreldre & Barn

- Mange foreldre er altfor bekymret. Alle barn har perioder hvor de spiser mindre, og perioder med matnykker, sier Ulvund.

Med matnykker mener han at barna får ideer om hva de liker - og særlig hva de ikke liker. Da gjelder det å være tidlig ute med å sette foten ned. Er det noe barnet absolutt ikke vil spise, kan du prøve igjen med den samme maten om noen dager.

Alltid å ha noe barnet liker på tallerkene, er ett av tipsene til kokk og matskribent Lise Finckenhagen.

Naturlig å være kresen

Ikke spør hva barnet har lyst på til middag. Da kan det komme urealistiske ønsker. La barnet heller velge mellom et par sunne alternativer en gang iblant. Når du først åpner for valg, må du vise at du tar barnets ønske på alvor, mener Stein Erik Ulvund.

Mange barn er småspiste eller kresne i perioder. I alderen fra 18 måneder til 3 år er det faktisk en naturlig del av spiseutviklingen, forklarer Ingrid B. Helland, overlege ved Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo Universitetssykehus.

Matglede

Sunt kosthold er i vinden overalt. Noen ganger glemmer vi kanskje matgleden innimellom alle speltbrødene, salatene og proteinsmoothiene?

Dessert bør ikke være en belønning for at man har spist opp maten sin

- Kan det ha uheldige følger å være veldig opptatt av barn og ernæring?

- Det er ikke uheldig med fokus på ernæring, men det er viktig å kombinere kunnskap om spiseutvikling, og fokus på trivsel og matglede, svarer Helland.

Ikke tving barn til å spise

Fra naturens side setter vi pris på alt som er søtt, som morsmelk. Vi er samtidig skeptiske til alt som smaker surt og bittert. Derfor må vi venne oss til mat med andre smaker.

Men ikke tving barna til å spise. Det kan virke mot sin hensikt og føre til spiseproblemer.

Be om hjelp mot spiseproblemer

SPISETIPS FOR KRESNE BARN

1. Skap matglede: Barna må lære å like maten og ha glede av å spise den. Hvis de føler seg presset og truet, gruer de seg til måltider og nekter ofte å spise. Små barn har ikke forutsetning for å skjønne at det er sunt og fornuftig å spise.

2. Ha gode måltidsrutiner: Barna må gå sultne til bords og bli passe mette. Dropp kjeks, boller og saft på vei hjem fra barnehagen, selv om barna maser. Barn kan drikke så mye vann de ønsker mellom måltidene. Forsøk å utvide antallet faste måltider til for eksempel fem. Da kan barnet spise litt hver gang og likevel få i seg nok mat.

3. Vær en god rollemodell: De voksne må selv spise den maten som barnet skal lære å like. Snakk pent om maten, og legg vekt på å skape en god stemning rundt bordet. Avisen får ligge til måltidet er ferdig.

4. Gjør det fristende: Server maten på en fristende måte, og velg ut matvarer som passer barnets alder. Ikke server fisk med bein til små barn. En grunn til at små barn ikke vil spise maten, kan være at bitene er for store eller for harde. Server små porsjoner, eller la barnet forsyne seg selv. Barn blir motivert av å klare å spise opp. Det er alltid en positiv opplevelse å kunne be om mer!

5. Behold roen: Opptre rolig og behersket når barnet nekter å spise. Skaff deg oversikt over hvor mye barnet spiser både hjemme og i barnehagen. Tving ikke barnet til å sitte for lenge ved middagsbordet. Fjern maten hvis barnet ikke vil spise. Ignorer pirking i maten og dårlig bordskikk. Barn gjør ofte dette helt bevisst for å få oppmerksomhet. Gi positive kommentarer hver gang barnet spiser maten og oppfører seg ordentlig under måltidet.

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for spise- og ernæringsvansker

Dersom barnas spisevansker går ut over vekst og utvikling, eller blir en belastning som familien ikke kan hanskes med, er rådet å be om hjelp. Dårlig matinntak kan være symptom på underliggende sykdom, mener Helland.

- Hvordan kan vi legge best mulig til rette for at barna skal unngå å få spiseproblemer?

- Barnet må tilbys mat med en smak og konsistens som passer utviklingsnivået, og foreldrene må legge til rette for trivsel i måltidene. Nok tid og samvær i måltidene er viktig for matgleden. La barnet få utforske mat, og gi rom for å utvikle et variert kosthold. Hyggelige måltider i hjem og barnehage har ofte stor betydning for at barnet får et godt forhold til mat, sier Helland.

Et minstemål av bordskikk er selvfølgelig også en forutsetning for hyggelige familiemåltider.

Samme mat - ny innpakning

- Men hvordan kan vi som foreldre venne barna til å spise mat de absolutt ikke liker?

- Du må tilby samme matvare flere ganger, og gjerne servere maten på ulike måter og i ulike sammenhenger. Gulrot kan for eksempel tilbys som puré, kokt, rå, med dip og i suppe. At et barn sier det ikke liker noe etter å ha smakt det én gang, er ingen grunn til ikke å servere det på nytt, men da kanskje i en litt annen sammenheng, sier ovelege Helland.

Smake flere ganger

Noen foreldre bekymrer seg over at småspiste og kresne barn ikke får i seg nok av enkelte næringsstoffer. Da er det nærliggende å spe på med kosttilskudd.

- Bør vi gi vitamintilskudd til barn som nekter å spise for eksempel frukt og grønnsaker?

- De fleste barn er innom ulike matvaregrupper, selv om de ikke spiser så variert innenfor hver av dem. De drikker kanskje juice eller smoothie, eller liker én eller to frukttyper. De spiser potet og gulrot, men ikke salat eller andre grønnsaker. Det er ingen fare å gi et vitamin- og mineraltilskudd for barn dersom man ønsker det, men for de fleste er det unødvendig. Tran inneholder A- og D-vitamin og er anbefalt som tilskudd, sier Helland.

Kresen

IKKE BRUK TVANG: Tvinger du barn til å spise sunn mat, kan du gjøre vondt verre. © ILLUSTRASJONSFOTO: iStockphoto

En undersøkelse avslører at hele 39 prosent av norske foreldre er usikre på om de får dekket barnas mineral- og vitaminbehov . Og kun 6 prosent av norske barn får Helsedirektoratets anbefalte fem om dagen.

For mye snakk om tran

Helsestasjoner og helsesøstre må ta en del av ansvaret for at norske barn blir kresne. Det mener Elin Kubberød, som har doktorgrad i konsumentadferd.

- Det er for lite snakk om matglede og for mye snakk om tran, allergier og hva som er farlig, sier hun.

Kubberød skulle ønske foreldrene fikk mer informasjon om hvor viktig det er å la barn teste ulike smaker og konsistenser, og at det kan ta tid før barna godtar noe nytt og ukjent.

- Ingen venter at barn lærer å sykle etter å ha prøvd én gang. Slik er det også med mat. For noen skal det kanskje 15 eksponeringer til før de liker en ny rett.

Kaviar i håret

Småbarnfamilier må ha høy toleranse for kaviar i håret og klissete hender når barnet skal lære seg å spise selv, mener Anita Bakker, matrådgiver i Matprat.

- Den lille må oppmuntres til å spise selv så tidlig som mulig. Da går det noen skjeer med grøt i gulvet før den treffer munnen, sier Bakker.

Smarte fisketriks

Barn og ungdom spiser mindre sjømat enn voksne. Det kan være flere grunner til det. Det har vist seg at om barna får servert fisk på skolen, vil de gå hjem til foreldrene og be om mer.

- Studier har vist at noen barn muligens misliker fiskesmaken, men stort sett er det foreldrene som venter at barna skal ha en negativ holdning til fisk. Det smitter over på barna, sier forsker Themis Altintzoglou i forskningskonsernet Nofima.

Han har nylig avlagt en doktorgradsavhandling om barn og unges forhold til sjømat.

- Mange foreldre fokuserer for mye på hvor sunt det er å spise fisk. Dessuten gir de ikke barna flere valg. Barn er sjelden fornøyde med bare ett valg, særlig ikke om det blir solgt inn som «sunt». De vil mye heller ha følelsen av at de spiser det de spiser fordi de selv foretrekker det, sier Altintzoglou.

Forskningsprosjektet han deltar i, skal legge grunnlaget for utviklingen av nye sjømatprodukter. Da de testet ulike prøveprodukter med fisk, hadde de størst suksess med et produkt bestående av biter av laks og torsk sammen med ville bær.

- Kombiner to eller flere fisketyper, og dekorer med frukt og grønnsaker. I tillegg hjelper det å involvere barna i matlagingen. På den måten vil de føle seg «nærmere» maten. De liker den bedre og vil lettere utvikle sunne matvaner, sier Themis Altintzoglou.

Les også: Vi tester fiskemiddager

Flere skåler

Hun mener det kan være et triks å servere maten i forskjellige skåler.

- Da kan barna selv spise det de har lyst på, uten at de trenger å spise alle ingrediensene. La barna smake en liten bit. Hvis de ikke liker det, er det ok. Fra tid til annen hender det at de kommer over en ny smak som de ikke visste at de likte.

Et knep for å få barna til å spise sunnere mat i barnehage eller på skole, er å legge maten i en spennende, japansk bentoboks med flere rom.

Ikke dessert som belønning

Bestikkelse og belønning bør ikke knyttes til mat, advarer Bakker. Dessert bør, ideelt sett, ikke være en belønning for at man har spist opp maten sin.

- Da gir du barnet signaler om at desserten er bedre enn middagen, og at middag bare er noe de må spise for å få noe annet som smaker bedre.

Må venne seg til nye smaker

Mange tror at små barn har mer følsomme smaksløker enn voksne. Det er ikke helt riktig. Alt kan nemlig læres. I Mexico begynner barna å venne seg til små mengder av chili når de er små. Helene Hausner forsker på små barns smakspreferanser ved Københavns universitet:

- Barn er kanskje blitt utsatt for bitte små mengder sterkt krydder i fostervannet eller via morsmelken, men de er ikke vant til å spise sterk mat. Derfor må de venne seg til krydder.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!