- Man kan ikke renne til legen til stadighet når barnet får feber. Det viktigste er å vurdere barnets allmenntilstand. Hvis barnet tisser normalt, drikker og spiser, er det meste som regel i orden, forklarer Marit Hermansen, som er leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Har du en baby som kjennes feberhet ut, bør du likevel være oppmerksom. Spedbarn regulerer ikke kroppstemperaturen like godt som større barn.

De reagerer raskt på feber og det kan være vanskelig for foreldrene å tolke signalene deres. Det er derfor lurt å kontakte lege når barn under seks måneder får feber.

Barn med feber

Også hos større barn er det noen signaler foreldre bør ta på alvor.

- Hvis barnet virker medtatt, får utslett eller andre symptomer, bør man ta barnet med til legen. Stiv nakke og problemer med å puste må også vurderes av lege, sier Hermansen.

Det samme gjelder hvis temperaturen holder seg høy, over 40 grader, flere dager uten å gå ned.

- Feber er ingen sykdom

Men som oftest er det ingen grunn til bekymring. Feber en uke i strekk er ikke uvanlig hos barn, har Hermansen erfart som fastlege i Grue kommune.

Vanligvis kommer en febertopp de to-tre første dagene og så synker feberen.

- Feber er ingen sykdom i seg selv, men et tegn på infeksjon i kroppen. Det kan være en reaksjon på bakterier eller virus. Som regel skyldes det virus, som forkjølelse eller influensa, og går over av seg selv, sier Hermansen.

Legen har erfart at mange foreldre er litt redde for feber.

Mange henter fram pilleeska så snart barnets panne blir litt varm. Hermansen mener det er unødvendig.

- Det brukes for mye febernedsettende midler. Man må huske at de også kan ha bivirkninger.

- For mange går det automatikk i å gi febernedsettende piller hvis temperaturen stiger over 39 grader. I stedet bør du la barnet få hvile seg litt i senga. Feber i seg selv er ikke farlig, ser hun.

Dette er feber

  • Feber er en av kroppens reaksjoner på infeksjon.
  • Normal temperatur er cirka 37 grader om morgenen og 37,5 om kvelden.
  • Feber defineres vanligvis som temperatur over 38 grader målt med termometer i rumpa.
  • Måler du i munnen ligger temperaturen cirka 0,5 grad høyere.
  • Måler du i armhulen ligger temperaturen cirka 0,6 grader lavere.
  • Feber på grunn av infeksjon blir sjelden høyere enn 40,5-41 grader.

Symptomer og tegn:

  • Når temperaturen stiger, får barnet frysetokter.
  • Når temperaturen synker, svetter barnet.
  • Febernedsettende midler fører til at barnet svetter. Når virkningen er over, kommer nye frysetokter.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Marit Hermansen understreker at feber er en naturlig reaksjon i kroppen, og noe som helst bør få gå sin gang.

- Men hvis barnet er plaget av feberen, kan man gi febernedsettende medisiner, som Paracet. Har barnet vondt i hodet og i kroppen, så kan det være til hjelp, sier hun.

Når barn får feber, råder Marit Hermansen foreldre til å huske tilbake på sin egen barndom, da "medisinen" gjerne var et par rolige dager under dyna med et stort glass saft på nattbordet.

Her er lege Marit Hermansens råd til pleie av feberhete barn:

  1. La barnet få hvile og bestemme sitt eget tempo.
  2. Gi rikelig med drikke.
  3. Pass på at barnet ikke blir for varmt. Kle gjerne av barnet.
  4. Ved høy feber bør du se til barnet i løpet av natta.
  5. Barn med feber er ikke særlig sultne. Det er greit. Barnet tar igjen spisinga senere.

Mål temperaturen ofte

Foreldre bør følge med på om barnet drikker nok og tisser. Barnets allmenntilstand er det som gir den beste pekepinn på hvordan feberen utvikler seg. Slapphet og mangel på matlyst tyder på dårlig allmenntilstand. Måling av barnets temperatur er også nyttig, mener lege Marit Hermansen.

- Det er viktig å måle temperaturen. Det handler om å se kretsløpet i feberen, slik at du merker om den går ned. I tillegg kan det være viktig å kjenne utviklingen hvis man må kontakte helsevesenet, sier hun.

Slik måler du temperaturen:

  • Mål en gang i døgnet, om kvelden, når temperaturen er høyest.
  • Det er viktig at mor og far bestemmer. Er dere trygge, blir barnet trygt.
  • Rumpa er det beste stedet å måle. Det er enkelt, trygt og billig.
  • Øretermometer går også an, men er mer usikkert. Følg bruksanvisningen nøye.
  • Ikke mål temperaturen i munnen. Det gir usikkert resultat.

Mange barnehager og skoler ber foreldre gi barnet en feberfri dag hjemme etter en feberkule. Allmennlege Marit Hermansen synes foreldre skal bruke sitt eget skjønn når det gjelder dette.

Kontakt lege dersom barnet har feber og...

  • Det er vanskelig å vekke på tider det normalt er våkent
  • Barnet gråter sammenhengende, mer høyfrekvent eller svakere enn normalt
  • Hudfargen er blek/blå
  • Slimhinnene i munnen er tørre
  • Barnet sjelden tisser eller klager over at det er vondt å tisse
  • Barnet puster fortere enn 60 ganger i minuttet eller har stønnende pust
  • Barnet strever med pusten (jobber med magen eller at huden trekker seg inn mellom ribbeina)
  • Barnet kaster opp grønn galle

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Barnehagen eller ikke?

- Har barnet hatt 38 i feber, men likevel vært i superform dagen før, er det ikke noe i veien for å sende barnet i barnehagen eller på skolen uten en feberfri dag imellom. Men man skal være forsiktig med å sende "sjabre" barn på skolen og i barnehage. Det er mest av hensyn til barnet selv. Dette handler ikke så mye om risiko for å smitte de andre barna, for barn har smitte rundt seg hele tiden, sier Hermansen.

Når et feberhett barn kommer til legekontoret, vil fastlegen forsøke å finne ut hva feberen kommer av. Den vanligste årsaken er luftveisinfeksjoner, som forkjølelse eller influensa.

- Som regel finner vi en årsak, sier Marit Hermansen.

Dersom feberen skyldes luftveisinfeksjoner, som normalt er forårsaket av virus, vil legens råd være: Vent og se. Det går over av seg selv.

Har barnet vondt i halsen, kan legen ta en bakterieprøve av mandlene. Dersom det viser seg at feberen skyldes bakterier, som streptokokker i halsen, kan antibiotika være nødvendig. Legen kan også skrive ut antibiotika dersom feberen skyldes en urinveisinfeksjon.

Får feberkrampe

Noen barn reagerer med krampe når kroppstemperaturen stiger. Dette gjelder særlig spedbarn og små barn, ifølge Helsebiblioteket.

Feberkramper er normalt ikke farlig, men oppleves som dramatisk mens de står på. Første gang barnet får feberkramper, bør lege kontaktes.

Ofte er anfallet over før barnet rekker å komme til legen, men foreldrene kan få råd og hjelp til hvordan slike kramper skal behandles hvis de oppstår igjen. Dersom barnet reagerer med feberkramper, bør foreldrene ha lav terskel for å ty til febernedsettende medikamenter.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!