Kraftig økning i delt bosted etter skilsmisse:
- Foreldre føler seg uglesett hvis de ikke krever delt omsorg
Hvert fjerde barn med skilte foreldre vokser opp med ukentlig flytting mellom to hjem.
- Jeg tror en del foreldre opplever at for å være en vellykket forelder i 2014 må man ha en 50/50 omsorgsfordeling etter skilsmisse.
Les også: Svært mange barn er aldri blitt spurt om hva slags bosteds- og samværsordning de ønsker.
Det sier Inger Marie Otterdal, helsesøster i skolehelsetjenesten i Larvik kommune. Hun har holdt mer enn 50 samtalegrupper for barn og unge om skilsmisser, der barn møtes for å dele erfaringer om hvordan det er å ha skilte foreldre, og, for en stadig større andel: to hjem.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen barn med delt bosted har økt dramatisk de siste 15 årene.
I 2002 hadde 8 prosent av foreldrene som ikke bodde sammen, delt bosted for barna. I 2012 var andelen økt til 25 prosent.
En fjerdedel av barna som har foreldre som ikke bor sammen, vokser nå opp i to forskjellige hjem, vanligvis med en uke av gangen på hvert sted.
Forskjell på voksnes behov og barnets beste
- Stadig flere fedre føler at de blir uglesett hvis de ikke krever delt omsorg. Men det finnes ingen fasit på hva som er riktig samværsordning, sier sakkyndig psykolog Katrin Koch.
Hun er leder av Forening for sakkyndige psykologer (Fosap), og har mange års erfaring som sakkyndig i barnefordelingssaker etter samlivsbrudd i domstolen.
De siste årene har stadig flere saker der foreldre krever delt omsorg blitt behandlet i retten. I tillegg øker også antallet saker der foreldre som har hatt delt omsorg, ber om rettens behandling for å endre denne ordningen, opplyser Koch.
Hennes erfaring er at foreldre lett kan bli opptatt av de voksnes behov når det gjelder hvilken samværsordning som skal avtales for barna, og glemme at det kan være forskjell på egne behov og barnets beste.
- Det fins eksempler på at foreldre har ønsket at barna skal bo to uker hos den ene i Oslo, og to uker hos den andre i Finnmark, forteller hun.
Foreldre orker ikke flytte hver uke
Hanne Hope er fagkoordinator i organisasjonen Voksne for Barn, og fagansvarlig for helsesøstres arbeid med skilsmissegrupper for barn og unge, som organisasjonen overtok driften av i 2013.
Hennes erfaring er at mens mange skilte foreldre synes at ordningen med delt bosted går kjempefint, synes barna oftere at det er vanskelig. Særlig når de blir tenåringer.
- Det er mange foreldre som har forsøkt løsninger der det er de voksne som flytter ut og inn av hjemmet annenhver uke. Men jeg har ikke hørt om noen som har orket det mer enn et halvt år, sier hun.
Hun mener det er åpenbart at det å ha to hjem er stressende for barn og unge, selv om de er tilpasningsdyktige.
- Det er ingen fasit her, noen synes også at det er helt greit. Men etter en tid synes mange det blir slitsomt å flytte så ofte. Noen bruker en uke på å finne rytmen i det ene hjemmet, og så skal de flytte på nytt, sier hun.
Hva er konsekvensene for barna?
- Vi vet ikke helt hvilke konsekvenser det får for barna på lang sikt å vokse opp i to hjem, sier helsesøster Inger Marie Otterdal.
Barn hun snakker med, forteller at det å ha to hjem kan bli vanskelig hvis forskjellene mellom hjemmene er store.
- Selv tenåringer forteller at det blir trøblete når foreldrene har ulike sett med regler hjemme. Det kan bli vanskelig dersom innetiden er klokka 11 hos mamma, og klokka ett hos pappa, sier hun.
Otterdal opplever også at enkelte foreldre konkurrerer om å være den kuleste, for eksempel når det gjelder innetider eller matvaner. Det fungerer dårlig på lang sikt.
- For barna kan det bli veldig vanskelig å forholde seg til. Det gjelder også hvis en ny partner hos far eller mor gjør at regler og tradisjoner plutselig endres. Det kan være sårt dersom noe man alltid har gjort på en bestemt måte, plutselig ikke er sånn lenger, sier hun.
I tillegg til samtalegruppene for barn og unge, arrangerer Otterdal egne mamma- og pappakvelder for skilte foreldre. Der forklarer hun hva barna på generell basis gir uttrykk for i samtalegruppene.
- Det har vært en tankevekker for mange. Mange foreldre sier at de ikke trodde barna tenkte så mye på det, sier Otterdal.
Denne saken ble første gang publisert 18/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.