5 tips

1. Besseggen innebærer klatring. Selg det inn som en klatretur!

2. Overnatt på sovesal på Gjendesheim. Unger elsker det!

3. Planlegger du å ta båten inn til Memurubu, bør du være tidlig ute.

4. Bygg varder på stien opp fra Memurubu. Lange oppoverbakker trenger distraksjoner fra selve gåingen.

5. Det er langt fra Besseggen og hjem. Ikke svi av alt kruttet før de siste, bratte nedoverbakkene ned fra Veslfjellet.

Hva er det du gjør?

Jeg titter oppgitt på sønnen min, som heller ut innholdet i en nyervervet eplemostflaske bak seg. Han sitter på en stein ved Gjende i Jotunheimen og studerer det smaragdgrønne fjellvannet.

– Jeg skal ta med meg dette vannet hjem og selge det, pappa. Jeg kommer til å bli kjemperik.

Han lener seg framover mens han fyller opp flasken med fjellvann.

De beste samtalene med barna dine starter ikke i sofaen.

De to siste billettene

Vi har akkurat ankommet Gjendesheim, for mange selve inngangsporten til den østlige delen av Jotunheimen. Over oss skinner sommersola på en skyfri himmel. Ved siden av oss glir Gjende over i Sjoa. I morgen skal vi på vår første fjelltur sammen. Først med båten til Memurubu. Deretter tilbake over Besseggen.

Klokka seks neste dag er han våken. Nede på kaia er det allerede mange som venter. Vi er langt unna plass på den første båten, og jeg frykter at også neste ferge ryker. Er det et alternativ å gå motsatt vei? Vi rykker nærmere. Snart framme nå. Det er fortsatt plasser igjen.

– Hvor mange er dere? spør billettselgeren dem foran oss.

– Tre, svarer de.

– Beklager, dere må vente. Selgeren kikker på oss.

– Nå var dere heldige. Her er de to siste billettene.

Besseggen kommer til syne

Selve Besseggen er bare en liten del av en tur på nesten 14 kilometer. Hva gjør man for å motivere en gutt på 6 år underveis? Vi legger steiner på hver eneste varde vi passerer. Vi tar pause når han vil. Vi går i hans tempo og prater om hans ting.

– Fortell meg om Star Wars, sier han.

– Selvfølgelig, svarer jeg og tømmer meg for det jeg kan om Jedi-riddere, Darth Wadere og Obi-Wan Kenobis.

Barn på Besseggen

FJELLBÅTEN: I sommerferien er det mange som ønsker å ta båten til Memurubu. Husk å være ute i god tid slik at dere får plass på en av de første båtene! © Anders Aakre, Harvest.as

Barn på Besseggen

EN LITEN TOPP: Det er ikke bare Besseggen som skal bestiges. Med litt hjelp fra far kommer sønn seg også opp på store steiner. Et perfekt sted for en liten pust i bakken. © Foto: Anders Aakre, Harvest.as

Barn på Besseggen

FARS FAVORITTUTSIKT: ned mot det fantastiske elvedeltaet i Leirungsdalen. © Foto: Anders Aakre, Harvest.as

Så plukker vi stein. Oppdager fossiler av slanger og dinosaurer. Sekken fylles. Vi tar en ny pause. Det er nesten 30 grader nå og vindstille. I hver eneste bekk fyller vi vann. Og akkurat idet sønnen min er i ferd med å miste motet, kommer Besseggen til syne. En enorm oppoverbakke, mye lengre enn jeg husket. Og veldig mye brattere.

– Skal vi ta en pause før vi setter i gang med klatringen? spør jeg.

– Nei! roper sønnen min.

Stupbratt på begge sider

Han er gira nå. Dette har han ventet på. For første gang på turen tar vi igjen andre. Han begynner klatringen. Bruker hele kroppen.

Jeg ber ham holde seg til løypa, men han finner egne veier. Jeg er nervøs nå, går så tett inntil ham at jeg treffer hælen på foten hans med knærne. Han fortsetter oppover i et forrykende tempo.

– Så flink du er! roper de han passerer.

Jeg smiler til dem. Takknemlig, men også bekymret. Det er stupbratt på begge sider av oss, og jeg sliter med kontrollen. Men sønnen min holder seg fast og glipper ikke taket. Sjelden har jeg sett ham så fokusert. Før vi aner ordet av det er vi oppe der eggen flater ut. Vi tar en pust i bakken, et par bilder og spiser litt godteri.

Verdens største varde

– Dette var gøy, sier sønnen min. Han er ivrig nå og får mer skryt:

– Bare 6 år, sier du? Fy søren, du er sprek!

Så kommer motstanden. Store steiner der små føtter snubler og slår seg. Sola steker, og toppen av Veslfjellet er aldri der vi tror den er. Vi setter oss ned. Sønnen min sier han ikke orker mer.

Mens vi spiser hver vår brødskive, kommer en gutt bort til oss.

– Har dere sett verdens største varde? sier han.

11 timer

Vi reiser oss og følger etter. Det er fortsatt langt igjen, men en ny turkamerat har gitt ny energi. Vi finner varden og klatrer litt i den før vi småløper ned mot Gjendesheim. På slutten hjelper jeg ham ned de bratteste bakkene.

– Det teller fortsatt selv om du hjelper meg? spør han.

– Ja ja. Selvfølgelig. Denne turen har du gått selv.

Klokka åtte er vi tilbake. Turen tok 11 timer. Jeg spør om vi skal ta turen igjen. Han svarer at det vil han gjerne. Men ikke i morgen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!