img Del på Facebook



- Det er aldri for tidlig å lære. Barn lærer språk allerede fra første dag, sier spesialpedagog Heidi Aabrekk.

Hun forteller at alle foreldre kan bidra til at læringen starter tidlig hvis de bare legger til rette for sanseopplevelser når barnet er mett, våkent og fornøyd.

- Barn som opplever å bli snakket med, lest for og utsatt for mange sanseinntrykk fra tidlig alder kan få en hjerne som også senere i livet husker og lærer lettere, sier hun.

Lager koblinger

For de minste vil sanseopplevelsene være det de ser, hører og kjenner. Barnets hjerne er i full utvikling, og det er sanseinntrykket som lager koblinger. Jo flere koblinger barnet får, jo større nettverk får barnet i hjernen.

- Sagt på en enkel måte fungerer hjernen nesten som muskler, jo mer den blir trent jo sterkere blir den. Barn som blir stimulert får med andre ord en mer utviklet hjerne som voksne, sier Aabrekk.

Tilfør nye smaker gradvis

Når barnet har fylt et halvt år kan man øke både tempoet og mengden sanseopplevelser

Nå kan den lille smake og lukte på andre ting enn morsmelk, men husk at smakingen må gjøres gradvis og i tråd med anbefalingene fra helsestasjonen.

- Nå kan dere også bruke skriftspråket sammen med talespråket for å navnsette det dere opplever. Både bokstavlyden og hele ord kan være med på å bedre den språklige bevisstheten, ordforrådet og begrepsforståelsen, sier hun.

Her kan en bruke ord- og bildekort og bokstaver helt fra tidlig alder.

Tips til språkstimulering for barn fra 0-3 år

Lydstimulering

  • Snakk med barnet om det som skjer. For eksempel "Nå skrur jeg på vasken. Hør!"
  • Når barnet lager lyder, så lytter du og bekrefter med nikk og smil og svarer når det passer.
  • Bruk stemmegaffel eller musikkinstrument og si hvilke toner dere hører.
  • Les høyt og syng for barnet.

Taktilstimulering

  • La barne få kjenne på ulike strukturer, temperaturer og konsistenser. Gjerne med hele kroppen. For eksempel " Kjenn så våt denne kluten er."

Smak - og luktstimulering

  • La barnet smake og lukte på forskjellig mat og krydder og urter. For eksempel: "Kjenn så søt denne bananen er!"

Synsstimulering

  • Bruk ord- og bildekort for å presentere begreper og bli kjent med begrepene med alle sansene. For eksempel: "Her står det brokkoli. Slik ser brokkoli ut. Slik smaker brokkoli".
  • Bruk bokstavkort og bli kjent med lydene i språket. For eksempel "Dette er lydene vi trenger for å skrive blå. Si b, l. å og vis bokstavene til barnet og opplev noe blått som for eksempel en genser eller en kloss.
  • Les høyt fra bøker med stor og tydelig tekst slik at barnet kan se hva du leser.

Kilde: Heidi Aabrekk

Viktige år

- De første tre årene er de mest avgjørende både relasjonsmessig, motorisk, språklig og ernæringsmessig. Foreldre har derfor en svært viktig rolle for barnets senere utvikling, sier Aabrekk.

Hun tror ikke alle at er klar over hvor viktig disse første årene er med tanke på det grunnlaget som dannes for at barna skal lære mer og lettere senere i livet.

- Vi kan til og med forebygge lese - og skrivevansker disse tre første årene, sier hun.

Mest opplagt i barnehagen

Helt alene skal foreldre likevel ikke stå. Barnehagen har ansvar for barnet flest timer, og ofte er dette de timene de er mest opplagt. Spesialpedagogen mener derfor at det er kjempefint med barnehager som er bevisst læreevnen også til de aller minste barna og griper muligheten til å stimulere utviklingen av gode nettverk i hjernen.

Viktig å bruke språket

Heidi Aabrekk har mastergrad i spesialpedagogikk, men hun har også helt personlige erfaringer med betydningen av tidlig læring.

- Jeg var ferdig utdannet da jeg fikk min sønn, som ble født med en hjerneskade. Likevel var jeg ikke klar over hvilke muligheter små barn har og viktigheten av å bruke tidlig sansestimulering, sier hun.

Det var først da hun fikk innblikk i hjerneforskningen at hun ble klar over viktigheten av å bruke språket aktivt

Både talespråk og skriftspråk skulle brukes, og det allerede før sønnen selv kunne snakke eller se godt.

Følger vanlig undervisning

- Vi var også opptatt av kosthold med byggeklosser som hjernen og kroppen har bruk for, sier hun.

Resultatet var at gutten lærte å lese før han var tre år, og utviklet et svært rikt ordforråd og god forståelse. I dag går sønnen til Aabrekk i 4. klasse og følger vanlig undervisning.

- Han er multihandikappet, men aldri syk, og han trener fremdeles for å bedre sin motoriske utvikling, sier hun.

Før fylte to år

- Disse erfaringene gjorde at jeg ønsket å bygge en bro mellom pedagogikk og nevropsykologien. Jeg mener det er uheldig at spesialpedagoger og barnehagelærere ikke øker intensiteten og systematikken på sansestimuleringen før barnet fyller to år, sier hun.

Forskning viser nemlig at man bør arbeide systematisk med språk før fylte to år hos barn man ser at kan trenge alternativ eller supplerende kommunikasjon.

- Jeg mener at man med svært enkle grep kan lage miljøet rikere og mer stimulerende for alle barn, og hvorfor skulle vi ikke gjøre det når vi vet hvor viktig et velutviklet nettverk er for senere læring, sier Aabrekk.

Bruk omgivelsene

Hun legger til at barn naturligvis også trenger tid til frilek og til å utforske verden på egenhånd. Dette bør imidlertid komme i tillegg til aktive voksne som legger til rette for sanseopplevelser gjennom hele dagen.

- For å klare det, trenger man egentlig ikke annet pedagogisk verktøy enn seg selv og omgivelsene sine, sier hun.

Litt hjelp finnes det likevel til både barnehager og foreldre, og et viktig hjelpemiddel, Bravo-leken, har nettopp Aabrekk utviklet.

I tillegg til å være pedagog og mor, er hun også gründer.

Tidlig læring

IKKE VOV-VOV: Barn lærer mer hvis du bruker riktig betegnelse. Kall hunden for en hund og ikke en voff eller vov. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette er Bravo-leken

En 10-15 minutters lek som kan lekes sammen med barnet.

Målet er å bedre den språklige bevisstheten, øke forståelsen og ordforrådet samt gi barnet motoriske utfordringer og mestringsopplevelser sammen med voksne.

Med dette ønsker man å fremme læring og forebygge vansker.

Fokus på språk

I Grindaberget barnehage på Bærums Verk har tidlig innsats høy prioritet. De planlegger aktiviteter og lek både ut fra hjerneforskning og vanlig småbarnspedagogikk. Bravo-leken synliggjør dette og er i daglig bruk.

- Vi bruker den i korte, høyintensive økter av systematisk læring, der vi har fokus på store ord- og billedkort og bokstaver og lyder. Vi bruker også alle saner og fysisk aktivitet for å bli kjent med nye begreper, sier pedagogisk leder på småbarnsavdelingen Tonje Vinge.

Hun forteller at de i hverdagen ellers har fokus på bilder, samtaler, bøker, bokstaver og nysgjerrighet på omgivelsene rundt seg.

- Repetisjon og bruk av flere sanser er morsomt for de små, og det setter dypere spor i hjernen slik at de husker disse tingene letter senere, sier hun.

De små forstår mye

- Vi prøver å forklare ting i stedet for å forenkle veldig mye. Små barn forstår mye mer enn de klarer å uttrykke, sier Vinge.

Hun mener barnas læringskapasitet er utrolig med tanke på hvor mange læringsprosesser de er inne i på samme tid.

- Språklig lærer de å kommunisere, snakke, forstå begreper og sammenhenger, uttale og samhandling, og samtidig skjer det en stor vekst og utvikling fysisk, mentalt og emosjonelt. Til tross for alle disse prosessene er imidlertid barna mottagelige for og ønsker å lære enda mer, sier hun.

Konstant læringsprosess

Resultatene er ifølge Vinge tydelige. Ikke bare blant barna, men også de voksne.

- Personalet undervurderer barna mindre nå enn før. Vi er mer bevisste på å benevne ting med deres egentlige ord, slik at vi sier hund i stedet for voff-voff og hjullaster i stedet for å bruke lastebil som fellesbetegnelse på alle slike biler, sier hun.

- Utviklingen er likevel ikke bare språklig. Barna blir også bedre motorisk tidligere, da vi øver på fysiske øvelser som å åle, rulle, snurre, henge og krabbe. Vi opplever også at det generelt er mindre konflikter og frustrasjon i barnegruppa, uten at vi vet om dette har sammenheng med dette arbeidet, sier hun.

Fortsetter etter småbarnsavdelingen

Ingen av barna som var toåringer da prosjektet startet har begynt på skolen ennå, men barnehagen håper på å få til et samarbeid med skolen når de gjør det.

På den måten vil de lettere kunne se hvilken nytte barna har hatt av den tidlige læringen.

- Vi ser dette fokuset i et langsiktig perspektiv, blant annet basert på hjerneforskning om hvordan små barn lærer, tidlig innsats og hvilken betydning det å tidlig bli introdusert for bokstaver, bokstavlyder og ord kan ha for å forhindre utviklingen av lese- og skrivevansker, sier hun.

img Del på Facebook



Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!