- Det mest påfallende når det gjelder omsorgsfordelingen i hjemmet, er at uansett om man tilhører middelklassen eller arbeiderklassen, så er det kvinnene som velger å bytte jobb eller jobbe deltid når de får barn.

Menn fortsetter uforstyrret sin karrierestige med veldig få unntak, sier Eirin Pedersen.

Hun har skrevet en doktorgradsavhandling hvor hun har sett på hvordan kvinner og menn i ulike arbeidsmiljøer planlegger å få barn i forhold til arbeidsmarked og offentlige rettigheter. 90 kvinner og menn er intervjuet i studien.

Hun oppdaget at også kvinner med høy utdanning og gryende karriere tilpasser jobben etter familielivet.

Kvinner tenker familieliv når de velger jobb

- Selv om kvinner i middelklassen har spennende og fleksible stillinger, så er det likevel et press om å ta igjen arbeidsmengde når man velger å for eksempel gå tidlig for å hente i barnehagen. Dette gjør at de enten tar en mindre spennende jobb med mindre arbeidspress, eller velger å gå ned i stillingsprosent, forteller hun.

Hun tror også dette er årsaken til at flere utdannede kvinner enn menn jobber i det offentlige.

- Det handler mye om kultur i det private og det offentlige arbeidslivet. Noen kvinner klarer å balansere kravene og fleksibiliteten i det private arbeidsliv med omsorgsoppgavene i hjemmet, men flertallet prioriterer omsorgsrollen.

Dette får konsekvenser for kvinnene siden det påvirker lønnsnivå, formue og pensjonspoeng, påpeker Pedersen.

Fedres arbeidsliv blir også påvirket

En dagbokbasert tidsbruksundersøkelse utført av Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen i regi av Statistisk sentralbyrå, viser at også menn med små barn jobber mindre og bruker mer tid på familieoppgaver nå enn tidligere.

- Dette mønsteret er nytt. Fedre med små barn bruker mer tid til husarbeid enn før. Fedre bruker imidlertid fortsatt mer tid i yrkeslivet og mindre til husarbeid enn mødre, sier Ragni Hege Kitterød.

Fedre jobber lite deltid

Undersøkelsen tar for seg tidsbruken til mødre og fedre hvert tiende år fra 1980 og frem til 2010. Mange familiepolitiske grep har blitt tatt i denne perioden.

En kraftig utbygging av barnehagesektoren og skolefritidsordningen, gode permisjonsordninger og en fedrepermisjon er noen av virkemidlene.

- Fedre jobber i liten grad deltid, men jobber likevel mindre når de har små barn enn de gjorde for ti år siden. En større del av tidsbruken deres går med på omsorgsarbeid i hjemmet, og de bidrar også noe mer i husarbeid når yngstebarnet i familien er fra null til to år. Dette endrer seg når det yngste barnet blir eldre, da jobber fedre like mye som tidligere. Men det gjør også kvinnene i stor grad, sier Kitterød.

En privatsak

Eirin Pedersen forteller at alle hun intervjuet opplevde dette som et privat dilemma til tross for at det gjelder alle familier i Norge med begge foreldre i arbeid.

- Uansett om du befinner deg i høy middelklasse eller arbeiderklasse, så er det en kabal som skal gå opp når man får barn. Men parene mente dette var et anliggende de må løse seg i mellom. Og for kvinnene var det en prioritering å være hovedomsorgspersonen i familien, fortsetter hun.

I Norge er det å få barn sett på som et viktig og meningsfylt prosjekt, og man er villig til å ofre mye for at familien skal fungere godt.

- Mitt inntrykk er at menn har mindre valgmulighet enn kvinner til å jobbe mindre eller ta en jobb med lavere inntekt fordi deres lønn ofte er litt høyere enn kvinnens. I tillegg ligger det en kulturell forventning til at det er mødre, og ikke fedre, som er hovedomsorgsgiveren.

Kravene til å være en god mor er nok fremdeles større enn til å være en god far, sier Pedersen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!