I en omfattende undersøkelse av 12-åringer i Sverige kommer det fram at selv om nesten fem prosent av foreldre tror barna har en allergi, er det bare 1.4 prosent av disse som faktisk er allergiske.

2612 barn ble testet for allergi mot melk, egg, fisk eller hvete. Av de deltagende barna mente 4.8 prosent av foreldrene at barna deres var allergiske. Etter en allergiutredning viste det seg at bare 1.4 prosent av barna faktisk hadde allergien foreldrene oppga.

- Et stort problem er at svært mange foreldre tror at barna er allergiske, og behandler kostholdet deres deretter, forteller kommuneoverlege i Kirkenes, Mona S. Søndenå.

Det finnes selvsagt mange barn som er svært allergiske mot ulike matvarer, men mange går rundt med en diagnose foreldrene selv har kommet frem til.

Vokser det av seg

Det betyr ikke nødvendigvis at barna aldri har hatt allergien. Søndenå forteller at det faktisk ikke bare er mulig, men relativt vanlig, å «vokse av seg» allergier.

- Mange barn vokser av seg matallergi etter hvert som de blir eldre. Men ofte er det foreldrene selv som på en måte vokser det av seg, altså at de har trodd at barna er allergiske, men så viser det seg at de ikke har vært det, sier Søndenå.

Klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Vibeke Landaas, forteller at de vanligste typer matallergiene, som allergi mot melk, hvete, egg og soya, er vanlig å vokse av seg innen kort tid.

- Det er i tillegg vanlig at graden av allergien minskes med tiden. Hos noen før ikke tålte melk overhodet, kan allergien for eksempel gå over til at vedkommende tåler små mengder kokt melk, men ikke kald melk eller melk i store mengder, forteller Landaas.

Kan føre til mangelsykdommer

Å kutte ut matprodukter uten å vite helt sikkert at barnet er allergisk i større eller mindre grad, er en uting. Ikke bare går barna glipp av den viktige sosiale delen i det å kunne gå i bursdagsselskaper uten å måtte ta med egen mat og få et «annerledes-stempel» på grunn av en allergi de kanskje ikke en gang har.

Det å kutte ut matsorter kan også føre til mangelsykdommer.

- Flere studier har vist at barn som følger melkefri diett over mange år i snitt legger på seg dårligere og ikke har like god lengdevekst som barn som bruker melk som normalt. Dette skyldes sannsynligvis at disse barna oftest har et langt lavere inntak av en rekke essensielle næringsstoffer, som protein, kalsium, jod, B-vitaminer og sink. Har man melkeallergi, er det derfor viktig å få veiledning av klinisk ernæringsfysiolog, sier Landaas.

Dette gjør du om du mistenker allergi

* Kontakt barnets fastlege for å avdekke sykehistorie og obervarsjoner.

* Legen vil normalt sett ta blodprøver av barnet.

* Allergier kan testes ved blodprøver, eller ved at barnet legger en liten bit av maten det antas å være allergisk mot på innsiden av kinnet eller under tungen, uten å svelge. Det er veldig viktig at dette skjer under trygge forhold.

Kilde: Kommunelege Mona S. Søndenå

De psykiske konsekvensene av en streng diett kan strekke seg fra det å føle seg annerledes enn de andre fordi de ikke kan spise det samme som resten av klassen eller barnehagen, til mer alvorlige plager som selektive spiseforstyrrelser, og en frykt for mat fordi de hele veien får innprentet hvor farlig enkelte matvarer er for dem, og hvor dårlig de kan bli dersom de får det i seg.

- Med andre ord er det viktig å legge til rette for at barna skal få et så normalt kosthold som overhodet mulig, sier Landaas.

Test barna årlig

Landaas mener barnas allergi bør vurderes fortløpende, helst på årlig basis. 

- Dette er absolutt kjempeviktig, og noe alle burde gjøre.

Dersom man tror barnet er i ferd med å vokse av seg allergien, kan man på sykehuset gjøre provokasjonstester, der ørsmå mengder av den aktuelle matvaren blir inntatt under trygge omgivelser. Dersom én dose på for eksempel en liten dråpe melk går fint, økes dosen gradvis inntil barnet eventuelt får symptomer.

Landaas opplever at over hele 70 prosent av de som er inne til kostprovokasjon går ut igjen med et utvidet kosthold.

- Noen tåler mer enn under sist testing, noe som forteller oss at pasienten begynner å bli tolerant ovenfor den eller de matsortene det tidligere ikke tålte i like stor grad. Slik kan vi innføre større doser av denne type mat inn i kostholdet, og pasientens kosthold kan forbedres, forteller Landaas.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!