Kle på seg selv
- Når jeg legger fram klær om kvelden, vet jeg at de matcher fra sokkene og opp
Lar du barna velge klær selv? Vi har snakket med to mødre som har ulikt syn på saken.
Heldigvis er det manger måter å oppdra barn på, det gjelder også hvordan man som foreldre håndterer spørsmål om påkledning. Hva tenker du? Liker du å la smårollingen velge dagens antrekk selv (med alt det måtte innebære...), eller er du opptatt av at også barna skal se velkledde ut?
Firebarnsmor Lone Kjølsrud fra Lillestrøm har en helt annen holdning enn Therese Lien Andersen fra Moss, mamma til Celina (2).
Les også: - Komisk med foreldre i shorts og barn i parkdress
- Hvem bestemmer hva barna skal gå kledd i?
Lone: - Vår erfaring er at når de får velge klærne sine selv, blir de også sterkere til å stå inne for sine egne valg og tør å være litt annerledes. Vi merker det særlig i forbindelse med Miriam (8) og hennes sykdom. Hun har Aagenæs syndrom, som blant annet gir lymfødem. Fra hun var året har vi måtte lete etter klær som passer. Hun kunne ikke gå barbeint, og kjoler har hun aldri likt. Miriam er opptatt av behagelige klær. Fordi hun bruker støttestrømper og har kraftigere legger, har vi latt henne velge selv. Slimfit-klærne passer rett og slett ikke.
Therese: - Jeg kjøper alle klærne til Celina, og det er jeg som bestemmer hva hun skal ha på seg. Pappaen bryr seg ikke noe særlig, og vet heller ikke hvor klærne ligger. Mor har full kontroll på alt av klær her i huset!
- Kommer du til å fortsette med samme strategi?
Lone: - Jeg har tillit til at barna våre finner en vei selv. Femåringen er ikke nøye på farger, og liker best joggebukser og tynne bomullsgensere. Åtteåringen foretrekker T-skjorter med Lynet-, ninja- og Supermann-trykk. De to eldste, på 20 og snart 16 år, valgte også litt «merkelige» antrekk da de var små. Den ene skulle bare gå i tights, mens den andre hadde hårbøylen festet med 20 hårspenner. I dag er de veldig nøye på hva de går kledd i.
Therese: - Enn så lenge synes jeg det er kjempeflott at jeg kan bestemme. Jeg er glad i å pynte henne opp, ikke alltid i kjoler, men gjerne med litt rysjer og blondekrager. Mange reagerer på at Celina alltid er velkledd, og jeg synes det er trist at det skal være negativt å kle barnet sitt pent. Selv om hun er pen i tøyet, får hun naturligvis lov til å male, tegne og møkke seg til. Når jeg legger fram klær om kvelden, vet jeg at de matcher fra sokkene og opp. Jeg er selv vokst opp med at man skal se velstelt ut når man går ut. Jeg kan vel være så ærlig og si at jeg blir litt stresset hvis ikke klærne hennes matcher.
- Hva tenker du om foreldre som tenker helt motsatt av deg?
Lone: - Er det noe jeg er opptatt av, så er det at alle foreldre må finne ut hva som er best i deres familie. Samtidig tror jeg ikke du er tjent med å sette grenser for sent, særlig når det gjelder innkjøp av klær. Men du må velge hvilke kamper du vil ta. Jeg pleier å si «om du synes det er vanskelig å sette grenser for en toåring, gled deg til tenårene».
Therese: - Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre foreldre gjør. Jeg skulle bare ønske at flere kunne synes at det er greit at man har velkledde barn også. Jeg føler at det er mer godtatt at barna ser litt ustelte ut, at de har klær i alle regnbuens farger og håret til alle kanter, enn at barna er pent kledd, med matchende plagg fra topp til tå og sløyfe i håret.
- Lone, hender det du likevel bestemmer?
Lone: - Ja, på 17. mai og større festdager drar mamma vetoretten sin. Da er det bunad. De bestemmer selv resten av året, og det har gått greit til nå.
- Therese, hender det at du tenker at du kanskje kunne vært litt løsere i snippen og latt henne bestemme selv?
Therese: - Jeg synes ikke Celina er stor nok til å bestemme selv ennå. Klærne jeg legger fram er valgt ut ifra værmeldingen, slik at hun ikke fryser, men at det samtidig ser ordentlig ut! Når hun blir større, skal hun få velge mellom to antrekk, som jeg har plukket ut.
Denne saken ble første gang publisert 15/06 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.