Gode grunner til å lære to språk

I følge språkforskerne Bentzen og Anderssen er dette noen av fordelene ved å lære mer enn ett språk som lite barn:

- Det er sunt for hjernen! Tospråklige barn utvikler tidligere en evne til å se språk utenfra, såkalt metaspråklig kompetanse.

- Tospråklige barn er i snitt ett år tidligere i stand til å sette seg inn i en annens perspektiv, såkalt mentaliseringsevne.

- Tospråklige barn er bedre i stand til å planlegge, sette i gang og avslutte handlinger.

- Tospråklige holder seg mentalt friskere inn i alderdommen, og utvikler demens gjennomsnittlig ca. fire år senere enn enspråklige.

- To språk betyr to kulturer. Barnet får sosiale fordeler, og muligheten til å snakke med familie i hjemlandet til den ene forelderen.

- Tospråklige stiller sterkere på arbeidsmarkedet, og de har også lettere for å lære seg et tredje og fjerde språk.

- Barnet får større toleranse overfor andre kulturer, og aksepterer lettere andres perspektiver og handlemåter, enn hva enspråklige barn gjør.

At mor og far har hvert sitt morsmål, blir mer og mer vanlig, også i Norge. Hvordan kan foreldrene takle dette til barnas beste?

Aldri for tidlig

Forskerne Kristine Bentzen og Merete Anderssen, begge ved Institutt ved for språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har sammen forsket på tospråklighet hos barn.

De mener det aldri er for tidlig å lære to språk. Om språkene høres og brukes jevnlig, vil barna ha de beste forutsetningene for å oppnå morsmålkompetanse i begge språkene.

Før fireårsalderen

- Før anbefalte man ofte at barnet skulle lære ett språk først, og så skulle det andre språket introduseres senere. Men det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste, sier Bentsen.

- Fireårsalderen kan være for sent å begynne hvis barnet skal få morsmålkompetanse i begge språk.

Høre språket daglig

Anderssen og Bentzen kan vise til egne forskningsresultater som bekrefter hvor viktig det er at babyen blir eksponert for både mors og fars morsmål fra første stund.

- Et barn som skal lære to språk, må få anledning til å høre og bruke begge språkene ofte nok, helst daglig. Et tospråklig barn har ikke flere våkne timer i døgnet en et enspråklig barn, sier Bentzen.

Filmer, musikk og lek

Ergo vil det tospråklige barnet høre hvert språk mindre enn om de bare var omgitt av ett språk. Så den viktigste oppgaven for foreldrene, er å eksponere barnet ofte nok til begge språk, mener de to forskerne.

- Her er det bare å sette fantasien i sving, og bruke besteforeldre, tanter, onkler og øvrig familie, danne lekegrupper, bruke filmer og musikk og så videre, på det språket barnet hører og bruker minst i hverdagen. På den måten vil barnet få nok input av begge språk, sier Bentzen.

Internasjonal familie

Mæland-Jones barna fra Haugesund mestrer engelsk like godt som norsk.

Mamma Anna Jones (39) bler født i Haugesund og bodde der til hun var 7 år. Deretter ble det Saudi Arabia, Haugesund og Bahrain med familien. Hun ble derfor tidlig eksponert for flere språk. I Saudi Arabia og Bahrain gikk hun på internasjonal skole, mens hun gikk på vanlig norsk skole i Haugesund.

Hennes mann, Darrel Jones (45), har engelsk mor og amerikansk far, så her var det bare nyanser som skilte i språket.

Paret møttes i Bahrain, bodde der ett år, giftet seg i 1994 og flyttet til California sommeren etter.

Engelsk og norsk

Alle barna, Alicia Helene (18), Andrea Linn (16), Brian Darrel (11) og Steffen Fredrik (9) er født i California.

- Jeg har snakket norsk til alle fire fra første dag, forteller Anna.

- Men det hjalp ikke, de svarte meg alltid på engelsk.

- Jeg lokket og lurte med bestikkelser av ymse slag, men barna ville ikke snakke norsk før de følte seg klare for det. Etter hvert ble det viktigste for meg at barna forsto alt jeg sa på norsk, slik at de kunne kommunisere med beste- og oldeforeldre i Norge. Så jeg sluttet å presse dem, sier firebarnsmoren.

Faren har bestandig snakket engelsk med barna, og det var jo også barnehage- og skolespråket deres.

Tospråklig på nett

Språkforskerne Bentzen og Anderssen startet i 2011 en nettside for foreldre i tospråklige familier, sammen med kolleger ved UiT- Norges arktiske universitet.

Nettsiden gir forskingsbaserte råd og informasjon til foreldre med hvert sitt språk, og andre flerspråklige familier.

Fra California til Haugesund

Anna mener barna kanskje var litt senere med språkutviklingen enn amerikanske venners jevnaldrende barn, uten at Darrel eller hun så på dette som noe problem.

Sommeren 2009 flyttet Anna og barna til Haugesund, mens Darrel slet med oppholdstillatelsen og kom derfor ikke før året etter.

Barna begynte på vanlig norsk skole. Alicia og Andrea fikk ekstratimer i norsk, noe som hjalp dem mye.

Noen utfordringer

Likevel forteller Alicia om en utfordrende overgang, da hun begynte i en sammensveiset klasse det siste året på barneskolen. Etter hvert som hun ble tryggere på norsken, og ikke svarte på engelsk, gikk det bedre.

Brian var seks år da han flyttet til Norge. Han begynte i første klasse uten noen form for problemer.

- Det var nok han som hadde det enklest, tror Anna.

For Steffen var overgangen tøff. Han slet med kommunikasjonen og savnet faren veldig. Men nå er Steffen en fornøyd tredjeklassing som både kan lese og skrive.

Innfødt amerikansk

I dag snakker alle ungene med Haugesund-dialekt.

- De tre eldste snakker amerikansk som en innfødt, mens yngstemann blander inn norske ord når han snakker amerikansk, sier Anna.

- Til tross for noen utfordringer underveis, er både Darrel og jeg sikre på at tospråkligheten gir barna våre fortrinn på mange områder.

Tospråklige barn

HELDIGE BARN: Alicia Helene (18), Andrea Linn (16), Brian Darrel (11) og Steffen Fredrik (9) er født i California. Nå bor de i Haugesund. © Foto: Privat

Alltid morsmålet?

Skal man alltid snakke sitt eget morsmål med barnet? Her strides de lærde. Tidligere ble foreldre oppmuntret til helt konsekvent å snakke sitt eget morsmål med barnet, uansett tid og sted.

Anderssen og Bentzen vil gjerne lempe litt på dette.

- Forskning viser at man må ha et visst kompetansenivå for å kunne utgjøre en god språkkilde for barnet. Dersom foreldre velger å snakke et annet språk enn sitt morsmål til barnet, har dette en positiv effekt bare hvis foreldrene har en relativt høy kompetanse i språket, sier Bentzen.

- Utover dette, anbefaler vi foreldre å gjøre det som føles naturlig for dem, det vil alltid være riktig, sier de to forskerne. Så lenge barnet eksponeres jevnlig for begge språk, er det ingen grunn til bekymring.

Forvirret av tospråklighet?

Mange foreldre bekymrer seg for at barna deres skal bli forvirret når mor og far snakker hvert sitt språk. Men nei, barna blir overhodet ikke forvirret, beroliger de to forskerne.

- Barn har en utrolig kapasitet når det gjelder språk, og lærer fint å håndtere ulike språksituasjoner. Det kan nok hende de låner ord fra det ene språket, mens de snakker det andre, men dette har ikke noe med forvirring å gjøre, forklarer Bentzen.

- Det er heller et uttrykk for at barna utnytter kompetansen de har i begge språkene.

Lærer andrespråk i barnehagen

Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad forsker på tospråklighet i barnehagen.

Hun disputerte i mai i fjor på sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Hennes doktorgradsprosjekt var en studie av barnehagelæreres arbeid med flerspråklige barn, og doktorgradsavhandlingen hennes blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt.

- Det siste tiåret har utdanningspolitikken vært opptatt av barnehagen som en sentral språklæringsarena for barn, spesielt fordi stadig flere barn lærer norsk som andrespråk i barnehagen, sier Alstad.

Ikke bare "sandkassespråk"

- Men selv om barn ikke gis formell opplæring i andrespråket, er det ikke slik at barna lærer alt de trenger gjennom et enkelt "sandkassespråk”.

Alstad forklarer hvordan barnehagelærerne systematisk bruker uformelle situasjoner, som lek og måltid, i sitt arbeid med språkopplæringen.

- Dette er situasjoner som gir muligheter for språkutviklende samtaler og støtte til barna, slik at de kan delta i språklig utfordrende aktiviteter, sier forskeren.

Morsmål er alltid viktig

- Barnehager skal støtte at barn med et annet morsmål enn norsk bruker morsmålet sitt. Når utgangspunktet i morsmålet er godt, styrker det også grunnlaget for en god utvikling i andrespråket, sier Alstad.

- Når utgangspunktet i morsmålet er godt, styrker det også grunnlaget for en god utvikling i andrespråket.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!