VANSKELIG UNDERSØKELSE: Hit til Barneklinikken på Ullevål i Oslo kommer barn som har vært utsatt for vold. © Foto: Fargerike

Det er ofte de minste som er mest utsatt.

Som i straffesaken der en 28 år gammel kvinne sto tiltalt for å ha mishandlet og drept sin halvannet år gamle datter ved å senke hodet hennes under vann i en bøtte. Ifølge tiltalen hadde kvinnen mishandlet datteren over tid.

Hun skal blant annet ha satt tape over munnen hennes når hun gråt, slått henne i ansiktet med flat hånd og tvunget henne til å spise chilipulver.

Dette er bare ett eksempel på hva foreldre og omsorgspersoner kan få seg til å gjøre mot barna sine.

Har sluttet å bli overrasket

Hvert år mister mellom seks og ti barn under 4 år livet i Norge som følge av drap, mishandling eller omsorgssvikt fra de nærmeste, som oftest foreldre som utad virker helt vanlige.

– Det er en skremmende hverdag for mange. Her dreier det seg ofte om små, forsvarsløse barn. Men vi har sluttet å bli overrasket, sier overlege Torkild Aas.

Til Barneklinikken på Ullevål kommer barn som er blitt pisket og slått, forgiftet og dyppet i kokende vann. 

Sendes hjem til mer vold

– Jeg har dessverre opplevd at barn blir sendt hjem til foreldrene, selv om jeg sitter med entydige bevis på vold. Det er vanskelig å takle, sier Aas, som tar imot barn ned i 2–3 måneders alder.

– Mishandlingen kan ofte være utført av mennesker med normale jobber og et sosialt liv. Kanskje sliter de med høyt stressnivå, alkohol eller psykiske problemer, og når det blir for mye, tar de ut aggresjonen på barna.

Barn fra 2-3 måneder

Barneklinikken undersøkte i fjor tre ganger så mange barn for fysisk mishandling og overgrep som i 2007. Antallet fysiske undersøkelser disse årene er mer enn tidoblet, og klinikken er nå døgnåpen. Hver uke undersøker legene omkring fire barn på grunn av mistanke hos helsesøster, barnehagepersonale eller naboer. Barna er fra 2–3 måneder gamle til opp i tenårene.

– Vi får inn mange barn som ennå ikke har opplevd sin første bursdagsfeiring, sier Torkild Aas. Han og teamet hans har sett små barn med store, langvarige skader etter pisking, slag, spark, innelåsing og isolasjon. Ofte utført av foreldrene selv.

SKREMMENDE: Overlege Torkild Aas har sett små barn med store skader etter pisking, slag, spark, innelåsing og isolasjon. Ofte utført av foreldrene selv. © Foto: Privat

Trues til taushet

Når barn bringes til medisinsk undersøkelse uten at politi eller barnevern følger med, risikerer man at voldsutøver blir oppmerksom på dette og truer barnet til taushet.

– Politiet arbeider nå med å få ned saksbehandlingstiden, sier daglig leder Astrid Johanne Pettersen ved Barne-huset i Oslo.

– Når det gjelder medisinske undersøkelser, ligger ansvaret hos helsemyndighetene. De sosialpediatriske miljøene må styrkes for å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse på legetjenestene i barnehusene.

Barnelege Torkel Aas ved Barneklinikken er bekymret for at viktige spor kan gå tapt mens man venter på dommeravhør og medisinske undersøkelser av barn.

– Dette er en bekymring vi deler, men vi mener at helsemyndighetene må ta ansvar for den åpenbare mangelen på medisinske undersøkelser i barnehusene, sier Pettersen.

Økningen i medisinske undersøkelser de senere år har kommet etter etableringen av barnehusene. som har initiert og gjennomført mange av undersøkelsene.

– Det er et alvorlig problem at barn og unge må vente på dommeravhør og medisinske undersøkelser, samtidig som barna og deres omsorgspersoner ikke får tilgang på barnehusenes ivaretagelse. Barnehusenes samfunnsoppdrag er å bidra til en helhetlig tilnærming under samme tak. Dette skal skje ved at dommeravhør, medisinsk undersøkelse og oppfølging skjer på samme sted, sier hun.

– Koordinering av innsatsen er viktig for barns rettssikkerhet og mulighet for å få forklart seg uten påvirkning fra mistenkte.

Kokain og valium

Han forteller om barn som er blitt truet av mor med å få fingrene klippet av. Om en femåring som kom inn med sår over hele kroppen etter at faren hadde tvunget ham til å sykle inn i en tornehekk. Om små barn som har fått i seg kokain som har ligget fremme, eller som er blitt proppet fulle av valium eller annen nervemedisin.

En gang fikk han inn ei jente på 1 år som mor hadde latt ligge i en babybag siden hun var 6 måneder.

– Bortsett fra under mating lå hun der, uten stimulering, nærmest som på en glattcelle. Det var heller ikke plass til henne i bagen. Hun ble så skjev i beina at hun hadde vansker med å rette dem ut.

Mangler bevis

– Du møter jevnlig små barn som er mishandlet. Har du mistet noen illusjoner om norske foreldre?

– Ja. Det er mye der ute som det ikke snakkes om, eller andre får vite. Mange barn vokser opp i redsel i hjem der psykisk og fysisk mishandling er dagligdags. Vi er selvfølgelig glade for at vi kan redde noen og sette en stopper for mishandlingen. Det gjør denne jobben meningsfull. Det som er vanskelig å tenke på, er de tilfellene vi ikke oppdager og der vi mangler bevis, slik at barna blir sendt tilbake, sier Aas.

I mars 2015 pågår en rettsak hvor flere norske foreldre har hatt grov seksuell omgang med barn ned i 2-3 måneders alder, filmet og lagt det ut på nett.

- Drivkraften er pervers seksuell tenning og økonomisk vinning. Overgrep kan streames over nettet direkte til betalende mottaker. Dersom politiet ikke hadde video- og databevis er det vanskelig for vanlige folk å forstå at slikt er mulig. Men det foregår altså jevnlig rundt oss, sier Aas.

Ikke bindinger i lokalmiljøet

De dystre historiene er det dessverre blitt flere av.

– Norge er blitt ett land med mange kulturer, og barneoppdragelse utøves ulikt. Å banke opp barn, å gi dem et klaps eller en ørefik er slett ikke uvanlig.

– Hva skal til for å bedre dette?

– Det må ansattes flere i de ulike instansene som tør å stå i det, som ikke har bindinger i lokalmiljøet eller tror blindt på foreldrene, sier Aas.

Ferske blåmerker

Det kan ta lang tid før de anmeldte sakene kommer fra til medisinsk utredning på Statens Barnehus Oslo. Barnevernet er blitt bedre.

– Akutte skader og bloduttredelser kan være helet på én til to uker, lenge før barnet kommer til medisinsk undersøkelse. Etter det er det ikke sikkert at jeg finner synlige skader, sier Aas.

At barna kommer for sent til Barneklinikken, gjør det vanskeligere å bevise at de har vært utsatt for vold.

– Ofte kobles et større apparat inn med politi, jurist og trenet avhører før barnet kan undersøkes. Det tar ofte uker og måneder å planlegge og kan gå på bekostning av den medisinske undersøkelsen. Dersom man dokumenterer ferske blåmerker, gir det mer tyngde. De medisinske undersøkelsene burde vært tatt raskere, sier Aas.

Christoffer-saken

– Den som får melding om at et barn blir slått og har bloduttredelser, bør kontakte lokal barneavdeling på sykehuset for en straksundersøkelse med fotografering. Barnehuset kan ta resten senere, sier Aas.

Christoffer-saken viser hvor ille det kan gå når ingen melder fra om sine mistanker. Dette er det lettere for helsevesenet enn for enkeltpersoner å gjøre, mener seksjonsleder Norunn Vetlesand.

– Jeg tror det er vanskelig for enkeltpersoner. Dette er et sårbart tema, og mange barn forteller ikke om dette.

Vetlesand forteller at mange større barn tier av lojalitet til foreldrene. De er så skremt, og de kan for eksempel si at piskingen er deres egen skyld.

Babyer med hodeskader

Høsten 2014 ble en 6 uker gammel baby lagt inn på Haukeland sykehus med store hodeskader. Sykehuset slo alarm, og foreldrene er siktet for babyvold. Denne babyen er langt fra den eneste.

Mia Cathrine Myhre er barnelege på barneintensiven på Oslo universitetssykehus og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har studert de minste barna som har vært innlagt med hodeskader over en 11 års periode, og fant at for 17 av 27 barn med alvorlig hjerneblødning barna viste nærmere undersøkelser at skadene var påført av foreldrene eller andre.

Dikter opp historier

– Ofte er det et misforhold mellom skadeomfanget og den historien vi får servert. At man enten ikke har noen historie om hva som har hendt, eller at man dikter opp noe, for eksempel at barnet har trillet ned fra senga, mens vi finner store hjerneskader, sier Myhre.

Hun er ikke overrasket over forekomsten av hodeskader.

– Det er viktig å huske på at selv om andelen av påførte skader er høy blant små barn med alvorlige hodeskader, er antallet med alvorlig hodeskade relativt lavt for de minste. Det triste er likevel at det hvert år er babyer og småbarn som blir påført alvorlige skader av voksne.

Fagmiljøet anslår mellom fem og 15 tilfeller i året i Norge av de alvorligste skadene.

BARNEKLINIKKEN: Her undersøkes barna som har vært utsatt for vold. © Foto: Fargerike

Mange flere anmeldelser

I 2006 ble det anmeldt 81 tilfeller av vold mot barn i Norge. Året etter var dette tallet mer enn doblet, og i 2010 var det nesten 12 ganger så mange anmeldelser. Fra 2010 til 2013 steg antallet anmeldelser fra 955 til 1791. Bare fra januar til august i 2014 ble det anmeldt 1138 tilfeller av vold mot barn. Det vil si nesten fem anmeldelser hver dag.

Kilde: Kripos

Foreldre med psykiske lidelser

Drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo sier at noen grupper er mer utsatt enn andre for å utøve dødelig vold.

– Det er oftest unge foreldre og steforeldre som står bak dødelig vold.

Meningen er ofte å disiplinere barnet, men de er utålmodig med barnet, sier hun.

– I min studie av barnedrap i Norge har jeg ofte sett at foreldrene har psykiske lidelser eller er i en livskrise. Internasjonal forskning viser at foreldre kan bli overveldet av situasjonen de befinner seg i, og dreper fordi de mener det er til det beste for barnet, sier forskeren.

Store mørketall

I forskningsmaterialet sitt har Ottesen svært få norske dommer om drap av småbarn. Mistenkelig få.

– Mens de andre nordiske landene har registrert flere drap på blant annet nyfødte, er ingen dømt for dette i Norge mellom 1990 og 2009, sier hun.

– Her kan det være mørketall. Det finnes mulige tilfeller av barnedrap i Norge hvor av sakene er blitt henlagt uten at de er blitt etterforsket som drap. Jeg har snakket med rettsmedisinere og etterforskere i politiet, og de bekrefter min mistanke om mørketall.

Viktige spor forsvinner

Årsaken er at sakene ofte er kompliserte å etterforske.

– Gjerningspersonen kan være vanskelig å identifisere, derfor blir det en juridisk sovepute. Mange barn blir tatt med til sykehus av for eksempel foreldrene når de blir skadet av volden. Kanskje dør ikke barnet med en gang. Leiligheten kan bli vasket og viktige spor forsvinner. Etterforskningen må starte idet barnet som er utsatt for vold, blir brakt til lege. Vi må ta innover oss at barn faktisk kan bli utsatt for dødelig vold. Ellers vil vi ikke legge merke det. I dag er ikke barns rettssikkerhet god nok, sier Ottesen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!