- Når man bor i byen med barn, er man avhengig av lokale parker og grøntområder. Vi kan ikke basere oss på å måtte dra ut i marka hvis vi vil gå en tur ut. Desverre bygges byområdene slik at de ofte blir ganske barnefiendtlige, sier Lisa Kirkengen. Hun er mor til to barn på fire og seks år, og bor på Keyserløkka i Oslo.

Det er bred enighet om at en bærekraftig fremtid leves i byene. Trenden er klar: Flyttestrømmen går fra bygd til by, fødselstallene i Oslo peker oppover, og nye boligområder bygges ut i byene.

Men utvikler vi byene våre i en mer barnevennlig retning?

- Nei, mener småbarnsmoren Lisa, og får støtte av Ingvil Aarholt Hegna, prosjektleder for arkitektur og samfunn i Norsk Form.

- Det holder ikke med en liten lekeplass i en skyggefull bakgård, slår Hegna fast.

Grøntområdene i norske byer er truet av utbygging, til tross for at de er viktige for byenes barnefamilier.

BARNEFAMILIER I BYEN: Trygge uteområder i nabolaget var avgjørende da Lisa Kirkengen og mannen valgte å bli boende med barna på Keyserløkka i Oslo. © FOTO: Privat

- Trenger trygge møteplasser

Norsk Form har igangsatt flere prosjekter om hva som skal til for at barnefamilier bosetter seg i sentrum, blant annet Barnetråkk, som kartlegger barns faktiske bruk av sine nærområder.

Målet er å gi kommuner og byplanleggere mer kunnskap om hvordan framtidens byer må utvikles for at også barna skal trives. For selv om Oslo-kvinner føder stadig flere barn, flytter fortsatt mange ut av bykjernen før barna når skolealder.

- Erfaringene viser at barn er avhengig av trygge områder der de kan møtes utenom organiserte fritidsaktiviteter. Barn trenger arealer til lek, at det er trygt å krysse veier, og at de kan komme seg til skolen på egen hånd. En lekeplass i bakgården kan være fint, men når barna blir større blir den fort kjedelig. Da er det viktig med trygge møteplasser også utenfor borettslaget, påpeker Hegna.

Selv om de fleste barn leker mye ute i barnehagen, er det ingen lov som sikrer dem utetid.

Manglende helhetsplanlegging

Plan- og bygningsloven stiller krav til uteareal per leilighet når en tomt skal bygges ut, men ifølge Hegna kan det i mange tilfeller være mer hensiktsmessig å se på helheten i et område.

- Det er bedre med noen store, gode og trygge uteområder enn mange små, skyggefulle bakgårder. Men en slik helhetsplanlegging er krevende, og noe kommunene må ta ansvar for. I dag er planleggingen av utearealer i for stor grad overlatt til utbyggerne selv, sier Hegna.

De siste årene har både arkitekter og politikere tatt til orde for å bygge høyere og tettere for å møte befolkningsveksten i byene.

Det er miljømessig gunstig, ettersom det beslaglegger et mindre areal til bolig og transport. Men høye bygg kaster mer skygge, og påvirker dermed kvaliteten på utearealene.

- Man kan anlegge fine hager på takene, men det er ikke nødvendigvis like enkelt å bruke takene som lekeplass. Da er det viktig å sikre god tilgjengelighet til grønne parker og attraktive utearealer fra boligene, som for eksempel balløkka, sier Hegna.

Gode lekeområder er viktig for å sikre at barns frie utelek ikke forsvinner.

Bra for barn = bra for alle

Ifølge Norsk Forms rapport "På taket, i gården, i parken" er uteområdene i norske byer i stor grad utsatt for fortettingspress. Gårdsrommene blir smalere, dypere og mer skyggefulle, en tendens som i første rekke går utover barna.

Til tross for at det er bred enighet om at barnefamilier er ønsket i byene, går byutviklingen bare unntaksvis i riktig retning.

- Det bygges fortsatt for små leiligheter, og mye av det som er blitt bygget de siste årene er ikke så attraktivt for barnefamilier. Det gjenstår mye når det gjelder samhandling, funksjonalitet og aktivitet, og barnefamilier som vil bo i byen søker seg oftere til gamle bymiljøer i stedet for de nye. Forskning viser at det ofte er de godt voksne som flytter inn i de nye byboligene, noe som fører til homogene bydeler med lite mangfold, sier Hegna.

- Er det kanskje like greit at barnefamiliene velger et liv utenfor sentrum?

- En by som er bra for barn, er en bra by for alle. Det er god samfunnsøkonomi å tilrettelegge for at barn i alle aldre kan trives i byen, fordi det vil tilføre mye positivt til bymiljøet for alle. Det er en myte at det er usunt for barn å vokse opp i by. Det er faktisk mange fordeler med dette. Ved å bo tettere gis barna mulighet til å utvikle større toleranse overfor andre. I tillegg viser forskning at barn i by beveger seg mer fysisk enn barn på landet, sier Hegna.

Ifølge trendanalytiker Ståle Økland finnes det dessuten ingenting mer kjedelig enn småbarnsfamilier på landet.

- Fortetting rammer barna

Marit Ekne Ruud ved Norsk institutt for by- og regionforskning mener flere av fortettingsprosjektene i norske byer er blitt mindre barnevennlige enn ønskelig.

- Fortetting går ofte på bekostning av uteområdene til barn, fordi man bygger for tett. Enkelte nyere boligprosjekter, særlig i indre by, har lavere kvalitet på uteområdene enn i eldre bomiljøer, sier hun.

Etne trekker fram Oslos utskjelte drabantbyer, som Årvoll og Lambertseter, som eksempler på boligområder med langt mer barnevennlig arkitektur enn det som bygges nå. God plass mellom bygningene og store lekeområder for barna er noe dagens utbyggere ikke tar seg råd til.

- Dyre tomtepriser gjør at utbyggere må utnytte tomtene maksimalt. Det bygges høyt og tett, og det kan gi lite lys og luft i gårdsrommene, sier Ekne Ruud.

- Er vi i ferd med å bygge byer som ikke tar hensyn til de små?

- Ut fra noen fagnormer kan det i hvert fall se ut til at det er dårligere kvalitet på uterommene i byene enn før, sier hun.

Tilfeldig og klattvis

For familien Kirkengen har det vært et aktivt valg å bli boende i byen. Lisa mener likevel at det ikke holder å bygge flere familieleiligheter, hvis barnehager og skoler er fulle og barna mangler gode plasser å leke.

- Dagens byutvikling virker tilfeldig og klattvis. I tillegg skaper man helt unødvendig konflikt mellom utbygging av barnehager og bevaring av grøntområder. Man er ikke er villig til å investere i tomter og ser utnyttelse av grøntområder som en lettvint løsning, sier Kirkengen. Familien har flere ganger opplevd at viktige grøntområder i nabolaget er blitt truet av nedbygging. For eksempel har kommunen nylig foreslått å flytte en brakkebarnehage til et mye brukt område av Ola Narr-parken på Tøyen.

- Keyserløkka er et grønt og luftig område med store friområder, ganske ulikt det som nå bygges i Oslo. Det er nettopp derfor vi vil bo der. Når man ikke har egen hage, blir den lokale parken veldig viktig, understreker Lisa.

- Vi ofrer heller plass inne for å ha god plass for ungene ute.

Diskuter på forumet: Er det lettest å flytte fra by til bygd eller motsatt?

Les også:

Slik roer du små villstyringer

Stress og lite aktivitet gir barn hodepine

Tips til morsomme barneleker

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!