Bygger barnefiendtlige byer

- Når man bor i byen med barn, er man avhengig av lokale parker og grøntområder. Vi kan ikke basere oss på å måtte dra ut i marka hvis vi vil gå en tur ut. Desverre bygges byområdene slik at de ofte blir ganske barnefiendtlige, sier Lisa Kirkengen. Hun er mor til to barn på fire og seks år, og bor på Keyserløkka i Oslo.

Det er bred enighet om at en bærekraftig fremtid leves i byene. Trenden er klar: Flyttestrømmen går fra bygd til by, fødselstallene i Oslo peker oppover, og nye boligområder bygges ut i byene.

Men utvikler vi byene våre i en mer barnevennlig retning?

- Nei, mener småbarnsmoren Lisa, og får støtte av Ingvil Aarholt Hegna, prosjektleder for arkitektur og samfunn i Norsk Form.

- Det holder ikke med en liten lekeplass i en skyggefull bakgård, slår Hegna fast.

- Trenger trygge møteplasser

Norsk Form har igangsatt flere prosjekter om hva som skal til for at barnefamilier bosetter seg i sentrum, blant annet Barnetråkk, som kartlegger barns faktiske bruk av sine nærområder.

Målet er å gi kommuner og byplanleggere mer kunnskap om hvordan framtidens byer må utvikles for at også barna skal trives. For selv om Oslo-kvinner føder stadig flere barn, flytter fortsatt mange ut av bykjernen før barna når skolealder.

- Erfaringene viser at barn er avhengig av trygge områder der de kan møtes utenom organiserte fritidsaktiviteter. Barn trenger arealer til lek, at det er trygt å krysse veier, og at de kan komme seg til skolen på egen hånd. En lekeplass i bakgården kan være fint, men når barna blir større blir den fort kjedelig. Da er det viktig med trygge møteplasser også utenfor borettslaget, påpeker Hegna.

Selv om de fleste barn leker mye ute i barnehagen, er det ingen lov som sikrer dem utetid.

Manglende helhetsplanlegging

Plan- og bygningsloven stiller krav til uteareal per leilighet når en tomt skal bygges ut, men ifølge Hegna kan det i mange tilfeller være mer hensiktsmessig å se på helheten i et område.

- Det er bedre med noen store, gode og trygge uteområder enn mange små, skyggefulle bakgårder. Men en slik helhetsplanlegging er krevende, og noe kommunene må ta ansvar for. I dag er planleggingen av utearealer i for stor grad overlatt til utbyggerne selv, sier Hegna.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

De siste årene har både arkitekter og politikere tatt til orde for å bygge høyere og tettere for å møte befolkningsveksten i byene.

Det er miljømessig gunstig, ettersom det beslaglegger et mindre areal til bolig og transport. Men høye bygg kaster mer skygge, og påvirker dermed kvaliteten på utearealene.

- Man kan anlegge fine hager på takene, men det er ikke nødvendigvis like enkelt å bruke takene som lekeplass. Da er det viktig å sikre god tilgjengelighet til grønne parker og attraktive utearealer fra boligene, som for eksempel balløkka, sier Hegna.

Gode lekeområder er viktig for å sikre at barns frie utelek ikke forsvinner.

Bra for barn = bra for alle

Ifølge Norsk Forms rapport "På taket, i gården, i parken" er uteområdene i norske byer i stor grad utsatt for fortettingspress. Gårdsrommene blir smalere, dypere og mer skyggefulle, en tendens som i første rekke går utover barna.

Til tross for at det er bred enighet om at barnefamilier er ønsket i byene, går byutviklingen bare unntaksvis i riktig retning.

- Det bygges fortsatt for små leiligheter, og mye av det som er blitt bygget de siste årene er ikke så attraktivt for barnefamilier. Det gjenstår mye når det gjelder samhandling, funksjonalitet og aktivitet, og barnefamilier som vil bo i byen søker seg oftere til gamle bymiljøer i stedet for de nye. Forskning viser at det ofte er de godt voksne som flytter inn i de nye byboligene, noe som fører til homogene bydeler med lite mangfold, sier Hegna.