- Studien viser at selv små barn har evnen til å vurdere andres oppførsel og ansiktsuttrykk, sier barnepsykolog Kristian Oltedal ved psykologisk helseteam i Bærum kommune.

Forskere ved University of Chicago har nemlig funnet ut at babyer, allerede før de kan snakke, er i stand til å vurdere hvem det er sannsynlig at blir venner og hvem som ikke blir det.

Babyer vurderte voksne

I en fersk studie, publisert i tidsskriftet Journal of Experimental Psychology, lot forskerne 64 ni måneder gamle babyer se på videoer som viste voksne som spiste to ulike matretter.

De voksne reagerte enten positivt eller negativt på maten, og oppførte seg deretter enten vennlig eller uvennlig i forhold til hverandre.

Forskerne studerte babyenes reaksjoner, og så at de små så lengre på scenen som utspilte seg hvis de som likte samme mat var uvennlige mot hverandre eller de som hadde ulik smak syntes å være venner etterpå.

Dette viser at babyene oppfattet denne oppførselen som overraskende.

Forventninger om vennskap

Studien antyder dermed at man allerede i en alder av ni måneder er i stand til å vurdere andres reaksjoner overfor hverandre, og at selv så små barn har forventninger til hvem som kommer godt overens og ikke.

- Utgangspunktet for forskerne er sosial kognitive teorier. Det vil si teorier som belyser hvordan våre tanker, hukommelse, oppmerksomhet og beslutninger fungerer i sosial setting, sier Annika Melinder.

Hun er professor ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo.

Følger blikket

- Å kunne tolke sosiale situasjoner, først via en persons ansikt, er fundamentalt for å sikre omsorg for det lille barnet. Derfor har det nyfødte barnet et område i hjernen som er dedikert til å behandle ansiktsinformasjon, sier hun.

Allerede ved firemåneders alder har denne sosiale kompetansen utviklet seg slik at barnet kan følge blikket til en annen person, og på den måten delta i en slags kommunikasjon.

Bryter med forventninger

- Og en gang mellom seks og åtte måneder, begynner barn å måtte bruke mer hjerneaktivitet når de ser på peking mot feilaktige mål sammenlignet med når de ser på peking mot et mål som er i pekingens retning. Dette er et tegn på at de forventer at pekingen skal være rettet mot et bestemt mål, sier hun.

Spedbarn helt ned i seksmånedersalderen reagerer også på spisehandlinger som ikke stemmer med forventningene deres.

Når det gjelder en tredjeperson, kan spedbarn for eksempel forutse hvem som skal snakke sammen i en ansikt til ansikt konversasjon ved å se hvem som står vendt mot hverandre.

- Forståelsen av tredjeperson kan guide barnet til å lære om andre og til å kunne gjøre antagelser om komplekse, sosiale situasjoner. Forskerne i denne studien har arbeidet med dette som utgangspunkt, sier Melinder.

Ser lenger på det uforutsette

Forskerne undersøkte om spedbarn kan gjøre bruk av andres intensjoner når de danner forventninger om tredjeparts tilhørighet.

- Spesielt undersøkte de hvordan spedbarnets sosiale forventninger var påvirket av informasjon som andre enten delte eller som sto i motsetninger til hverandre, sier hun.

Konklusjonen ble at barna så lengre på den negative reaksjonen, altså at personene vendte hverandre ryggen, når de hadde samme meninger.

På samme måte så de lengre på den etterfølgende, positive interaksjonen, altså at personene sto ansikt til ansikt, når de var uenige.

Enig og blid

- Man vet at barn ser lengre på selvmotsigende hendelser enn det de oppfatter som naturlige reaksjoner, slik som i det nevnte pekeeksempelet. Barn forventer at folk blir stående vendt mot hverandre og sier hei etter enighet, og de forventer lite kontakt, og kanskje også at personene snur seg fra hverandre, når de er uenige, sier Melinder.

Forskerne mener dette viser at barn gjør vurderinger av andre tilknytningsmønster basert på om de er enige eller uenige med hverandre.

Kan ikke forutse vennskap

Hun understreker at studien ikke kan brukes til forutse hvem som blir venner.

- Det var ikke det som var tanken med studien heller. Derimot har vi sett at barn har en sterkere hjerneaktivitet når de ser bilde av barn på samme alder sammenlignet med andre aldre. Denne effekten har ikke voksne, verken i forhold til egen alder eller til andres alder, sier hun.

Små barn og venner

FØLGER MED: Selv de aller minste får med seg hvordan voksne oppfører seg mot hverandre. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

De minste leker parallelt

Som nytt barnehagebarn dekkes de viktigste behovene til ettåringen av de voksne.

De minste i barnehagen leker gjerne parallelt, men ikke nødvendigvis med hverandre.

Venner er foreløpig ikke så viktig.

- De har evne til å se at andre har det leit og vise medfølelse, men ikke til å trøste. Hvis en ettåring begynner å gråte, vil de andre på samme alder gjerne se på en voksen og vente på at han eller hun hjelper den som er trist, sier barnepsykolog Oltedal.

Det er også de vokse som definerer hva som er trygt og ikke.

- Er de små usikre, vil de søke blikket til en voksen for å få bekreftet om noe er greit og trygt eller ikke.

Finner felles interesser

Etter hvert utvikler vi evnene til å sette oss inn i andres situasjon.

- Mens de minste instinktivt tror at alle andre liker og vil det samme som dem, utvikler to- eller treåring evne til å se at folk er forskjellige. Som fireåring begynner de fleste å kunne se ting fra andres perspektiv, sier han.

Da vil barna etter hvert også se hvem som har felles interesser som dem selv og kan dermed velge lekekamerater ut fra denne informasjonen.

Kommer flere sjanser

Melinder understreker at poenget med denne studien er å antyde at det å kunne lese sosiale reaksjoner er viktig kompetanse for å bli en god aktør og medspiller i samfunnet.

- Så hvis barnet får en venn, er det en god erfaring. Får ikke barnet en venn, er det en mindre god erfaring, men det kommer flere sjanser.

De første årene vil vanligvis vennskap i stor grad styres av foreldre, mens de etter hvert styres av hvem man har felles interesser med. Da blir barna for eksempel venner med andre i sportsklubben, danse- eller teatergruppen eller andre som interesserer seg for tekniske dupeditter

Utvikling i flere faser

Videre utvikler vi oss videre mot de voksne menneskene vi skal bli, og på veien vil man gjerne skifte venner flere ganger.

- De aller første årene er viktige for utviklingen av personligheten vår, men det kommer flere faser i livet da det foregår en veldig vekst av hjernens utvikling, sier Oltedal.

Sjelden med livslange vennskap

I blant hører man om bestevenner som har holdt sammen siden barnehagen.

Venner som følger hverandre fra sandkassen, gjennom skoletiden, opp kirkegulvet i bryllupet og kanskje helt inn på på gamlehjemmet.

Dette er nok likevel ganske unikt.

Melinder sier det ikke er noen grunn til å tro at vennskap barna knytter som ett- eller toåring er vesentlig for å danne livslange vennskap.

- Unger er forskjellige og noen egenskaper vil vokse frem i takt med utviklingen og adskille to som tidligere var like og delte samme interesser. Likevel kan det hende at vi senere, i møte med andre personer, kan gjenkjenne trekk, egenskaper og ytringer som kanskje kommer fra disse aller første relasjonene.

Les også:

Han vil henge med de kule

Jeg liker ikke barnets venner, hva gjør jeg?

Slik gir du barnet ditt indre styrke

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!