Klokken sju skal alle fire guttene være i seng: Ludvik (5), Mikkel (4), Albert (ti måneder) og Morten (fire måneder).

Mamma Marte (35) og mamma Martine (34) er strenge på leggetiden.

- Det er veldig viktig for oss, da har vi to timer til bare oss. Den tiden er hellig. Klokken ni må vi legge oss, for vi vet aldri når og hvordan dagen starter, smiler Martine.

- Mamma, roper Mikkel.

- Ja, svarer både Marte og Martine i kor.

- Jeg mente Martine, sier Mikkel.

Fødte hjemme

Martine sitter med Albert i armene og ammer. For ti måneder siden var det hennes kone, Marte, som fødte sønnen hjemme - i gangen.

Tidlig på morgenen starter fødselen, som ender midt mellom skitne cherroxer og barnejakker. Mens storebrødrene Ludvik og Mikkel sover i annen etasje, uvitende om dramatikken i underetasjen, blir lillebror født i gangen.

Martine er jordmor og tar imot gutten og legger ham på brystet til Marte. Det nærmeste hun finner, buksa hun akkurat har revet av kona, legger hun varsomt over mor og sønn.

Den dagen i gangen ble Marte og Martine trebarnsmødre. Men allerede da var Martine gravid. Og i dag har de fire gutter.

Begge ammer begge barna

Veien til å bli foreldre starter mange år tidligere. Som mange andre norske lesbiske par, reiser Marte og Martine til København og StorkKlinik. Ludvik og Mikkel blir til ved hjelp av donor og inseminering, og lille Ludvik blir født av Marte en januardag i 2010.

Fire måneder gammel blir Ludvik storebror til Mikkel.

Den første tiden med to små barn i hus er krevende. Både Marte og Martine vil veldig gjerne delta i alle dagens aktiviteter sammen med begge barna. Med to små spedbarn er det noe som må gjøres hele tiden. Dagene består av bleier, mat og soving, og det tar tid å få de to guttene samkjørte.

- Det første året er krevende fordi det da er ganske stor forskjell på barna. Da de begynte å kle på seg og sluttet med bleie fikk vi plutselig masse fritid, smiler Marte.

Biologiske søsken

I 2013 tar Marte og Martine med seg sønnene tilbake dit det hele startet. Guttene skal få flere søsken, og også denne gangen vil Marte og Martine gå gravide på likt.

- Det gikk så fint første gang. Det er jo egentlig en helt perfekt måte å gjøre det på.

Den samme donorspermen som har bidratt til å gi liv til Ludvik og Mikkel ligger klar i København.

- Vi har valgt å bruke samme donor på alle. Kanskje de en gang synes at det er viktig med biologisk tilknytning. For oss har det ikke vært så viktig, forklarer Martine og Marte.

Mødrene forklarer sønnene hvordan det hele henger sammen. At ikke mammaene kan få barn bare de to.

- Vi trenger et frø fra en mann, forteller de guttene.

De får vite hvilken mage de har ligget i og at de nå er i Danmark for at guttene skal bli storebrødre.

- De er nok mer opplyst enn de fleste andre barn på deres alder.

Begge guttene er med inn under insemineringen. Ludvik og Mikkel står ved mammas hode da legen setter «frøet» inn, noe som ikke tar lange tiden.

Marte blir raskt gravid, og guttene er enige om at også babyen i magen må ha en bestevenn, slik som Ludvik og Mikkel.

Men det blir mange turer til Danmark før Martine er gravid. Hver gang hun har eggløsning reiser hun til København, i håp om at et lite barn skal flytte inn i magen.

Småbarnslivet

Ludvik sitter ved siden av mamma Marte i sofaen. Med trådløse hodetelefoner har han full  konsentrasjon på tegneserien på TV-skjermen. Albert støtter seg til bordet, og Marte rydder erfarent kaffekopper vekk. Martine legger Morten fra seg i vippestolen. Fra annen etasje roper Mikkel at han trenger hjelp til noe.

- Du får komme ned, svarer Martine.

Han gjør som fortalt, og hopper opp i sofaen sammen med de andre. Han gir Martine iPaden idet Ludvik får øye på ham. Ludvik jager storebror rundt i stua, før de begge forsvinner hver til sitt.

- Nei, vi er ikke bestevenner, forsikrer Ludvik oss om.

- Det kan være litt kaotisk her, sier Marte.

Livet med fire barn under skolealder kan være en utfordring.

- Det går bedre enn vi hadde trodd. Vi trodde det skulle bli mye mer hektisk, og jeg tror vi var mer slitne da vi bare hadde to små, sier Marte.

- Kanskje er vi bare mer vant til å få for lite søvn, undrer Martine.

Får de tid til å sjekke nettaviser før alle barna er i seng, har det vært en rolig dag. Har et av barna vært våkne i løpet av natten, blir kommende dag ekstra slitsom.

Martine ler mens hun forteller om naboene som sperrer opp øynene når hun kommer gående med tvillingvogn og en unge på hvert sitt akebrett i hver hånd.

- Noen tror vi er gale. Men det hadde nok blitt tøffere hvis de var født med ett års mellomrom alle sammen. Barna vil alltid ha noen å leke med, sier hun.

100 prosent fokus

Som firebarnsmødre blir det stilt helt andre krav til Marte og Martine enn da de bare hadde to barn.

- De store guttene er aktive gutter. Ingen av dem har tid til å sitte å tegne eller perle, forklarer Martine.

Behovene til de to største guttene og de minste er naturlig forskjellige. For mens de eldste vil ut og leke, passer ikke det like godt for de minste.

- Da må vi dele oss. En kan være alene med babyene mens den andre er ute og har all fokus på de store gutta, sier Martine, som mener at de har endret seg fra de første guttene kom, til de siste.

- Det tok vel ett og et halvt år før en av oss turte å være alene med begge to. Slik er det ikke denne gangen, ler hun, og kikker bort på de to minste barna.

Morten sitter i vippestolen og følger med på hva storebror Albert gjør. Han undersøker både leker og en veske mens han krabber rundt. Med seks måneders aldersforskjell er det fremdeles store forskjeller på de to.

- Vi må følge godt med, så ikke Albert angriper Morten. Vi må også følge med på de store, de får ikke løfte babyene. Her om dagen skulle jeg bare en kjapp tur ut å hente Albert som sov i vogna, da jeg kom inn lå Morten plutselig under bordet, minnes Martine.

Hun forteller om da hun tok med seg de store guttene på sirkus, tre uker etter at hun fødte Morten. Fire timer var hun og storebrødrene borte, helt utenkelig da de store guttene var små.

- Da er det jo kjempekjekt at Marte kunne amme begge barna mens jeg var borte.

- Er dere redd for å ha favoritter?

- Nei, ikke i det hele tatt. Og det får vi ikke når vi begge går hjemme og begge ammer begge babyene, sier Martine.

Både hun og Marte mener at de ikke behandler guttene ulikt, men det er ikke uproblematisk heller.

- Det koster noe for en mamma å gi fra seg for eksempel amming, men det har gått fint. Det er noe vi snakket mye om på forhånd, forteller Martine.

Tette søsken.

MAMMAKOS: Martine er like mye mamma til Albert, selv om det var Marte som fødte ham. Begge mødrene har ammet alle fire sønnene. © Foto: Helena Krekling

Les hele saken