Lille Marius er 50 cm lang og veier 2350 gram. Han har lyst hår, roser i kinnene, og ser litt varm ut der han ligger og sover på et hvitt babyteppe.

Vesle Gina ligger på et lammeskinn med åpne øyne, smokken i hånden, og en liten tøymus i armkroken. Hun ser ut som hun snart bryter ut i et lite smil.

Det gjør hun neppe.

Marius kommer heller ikke til å våkne med det første.

For selv om begge ser ut som babyer, er de det ikke. De er dukker. Så naturtro at det nesten er litt skummelt. For dette er definitift ikke en av lekene foreldre hater, men en såkalt reborn-dukke.

Reborn

Reborn-miljøet i Norge er lite. Man kan trolig telle på én hånd hvor mange som lager slike dukker, men i Storbritannia og USA er miljøet mye større. Der er det også langt flere som samler på dem.

Tove Watne (50) har laget reborn-dukker på hobbybasis i fire år. Hun har alltid vært interessert i dukker, og da hun for fire år siden så en reborn-dukke til salgs, fikk hun lyst til å prøve selv.

- Jeg har laget andre typer dukker tidligere, men ikke sånne som disse, forteller Watne.

For reborn-dukker er ikke helt som vanlige dukker man kjøper til ungene i lekebutikken.

De er så naturtro at man ved første øyekast kan mistenke dem for å være ekte babyer.

REBORN-DUKKER

REBORNDUKKE GINA: Leveres med klær, smokk og fødselsattest. © Tove Watne

Likhetstrekk

- Det er et poeng at de skal ligne ekte babyer så mye som mulig. Noen ganger kan jeg se likhetstrekk mellom dukkene og unger jeg kjenner, og enkelte kjøpere velger en dukke nettopp fordi den ligner noen, sier Watne.

De som kjøper dukkene, har ikke nødvendigvis planer om å gi dem bort til barn eller barnebarn. De fleste kjøper dukkene for å ha dem selv.

Les også: Derfor velger jenter dukker

Pyntedukker

- Kjøperne er alt fra unge jenter til voksne og eldre kvinner. Mange voksne kjøper flere, de kjøper dem til seg selv for å pynte opp i en vugge eller en gammel seng. Dukkene er veldig fine å pynte opp med, sier Watne.

- Tror du noen av kjøperne bruker dukkene som en slags baby?

- Kanskje. Det kan nok hende at noen har slike dukker for å demme opp for et savn.

For fine til å bli solgt

Tove Watne har laget langt over 100 reborn-dukker siden hun begynte for fire år siden. De aller fleste er solgt, men noen har hun beholdt selv.

- Man får jo et lite forhold til dem mens man holder på. Det er veldig mye arbeid og de tar lang tid å lage. Og noen har blitt så fine at jeg ikke har hatt hjerte til å selge dem. Jeg har nok en fem-seks stykker hjemme.

REBORNDUKKE

REBORNDUKKE FANNY: Kan bli din for kr 2150. Pluss porto. © Tove Watne

Ikke etter bilder

Reborn-dukkene kjøper hun i deler fra USA. Deretter males de så naturtro som mulig. Dukkene får øyne, hår, bleier og klær, og hver dukke blir helt unik. Kjøpere kan velge farge på øyne og hår, men Watne lager ikke dukker etter bilder.

- Nei, det gjør jeg ikke. Det er uansett umulig, for det vil aldri bli helt likt et barn, påpeker hun.

- Men de blir veldig naturtro, og noen synes det er litt ubehagelig.

REBORNDUKKE

REBORNDUKKE LISE: Har glassøyne, håndsydd hår og bruker babyklær i størrelse 56 (pluss noe i størrelse 50). © Tove Watne

Naturtro fascinasjon

Vigdis Asheim har (65) laget reborn-dukker i fem-seks år. Første gang hun så en på nettet, ble hun helt himmelfallen.

En uke senere var hun på vei til Danmark for å gå på kurs for å lære seg teknikken.

- De første forsøkene ble ganske mislykket, men det kom seg etter hvert. For meg er det å lage dem og få dem mest mulig lik en ekte baby, det som fascinerer. Det å få noen gummideler til å bli noe. Det er mange lag og sjatteringer som skal til. Det er som et maleri, sier Asheim.

- Jeg har alltid vært glad i dukker. Det var jo ikke så mange andre leker å få tak i da jeg vokste opp etter krigen.

Byssing og bleieskift

I Storbritannia og USA verserer det mange historier om voksne kvinner som behandler dukkene som ekte babyer.

Dette er kvinner som skifter bleier, triller tur med vogn, bysser, bærer, synger og trøster, har barnesete i bilen og vugge inntil sengen på soverommet. Kvinner som er lykkelig mamma til en dukke.

REBORNDUKKE

REBORNDUKKE JONAS: 54 cm lang og veier 2950 gram. © Vigdis Asheim

Bankende hjerter

- Også jeg synes dette er rart, understreker Asheim.

- Jeg tenker at det må være noe galt, at de har psykiske problemer av noe slag.

- Har du hørt om at noen behandler dukkene du lager slik?

- Nei, det har jeg aldri opplevd. Jeg har jo også hørt slike skrekkhistorier fra Statene, men ikke at dette skjer her i Norge, sier hun.

- Det er jo noen som setter inn bankende hjerter og pustemekanismer i dukkene når de lager dem. Dét synes jeg er å gå for langt.

Nostalgi

For Asheim er dukkene en hobby hun koser seg med når hun er hjemme, og hun ser ingen forskjell mellom de som samler på dukker og de som samler på andre ting. Kjøperne hennes er i alle aldre og representerer alle yrkesgrupper.

- Jeg skjønner ikke hvorfor noen reagerer så voldsomt når de får høre om voksne kvinner som samler på dukker. Det er jo bare en hobby. Det er ikke noe annerledes enn når en voksen mann samler på tog, sier hun.

- Disse dukkene er pyntegjenstander, de fleste bruker dem til å pynte opp i en vugge eller en gammel dukkevogn. Det handler om nostalgi.

REBORNDUKKER

REBORNDUKKE TIRIL: Lyst hår, blå øyne og krøllete ben. © Vigdis Asheim

Fødselsattest

Selv har Asheim et sted mellom 15 og 20 dukker som hun ikke ønsker å selge. Dukkene lager hun for sin egen hygges skyld, og det er først og fremst plassmangel som gjør at hun selger dem.

Alle dukkene hun lager har navn og fødselsdato. De får også med seg en liten fødselsattest når de "adopteres bort" til nye eiere.

Ekte imitasjon

Nyfødtdukkene har skjøre nakker som vipper bakover når de løftes opp, og må holdes på samme måte som ekte, små babyer.

- Det er jo likheten med en ekte baby som er fascinasjonen for oss som lager og samler på disse dukkene, forklarer Asheim.

- Men det er også likheten som gjør at noen synes de er litt ekle?

- Ja, det er visst, det. At noen synes dukkene er ekle, det får være opp til dem. Men jeg forstår det ikke.

Vekker morsfølelsen

- Fordi reborn-dukker er så naturtro, har de potensial til å vekke morsfølelse-instinktet, sier psykolog Monica Juuhl-Langseth, som driver privatpraksisen Nye Tanker.

- Kvinner produserer hormonet oxytocin når de steller og gir omsorg til sine barn. Dette hormonet får en til å føle velvære og glede. Derfor er det forståelig at kvinner som leker med disse dukkene, kan oppleve gode følelser og avslapning. En søt, uskyldig og kanskje litt barnlig hobby, sier Juuhl-Langseth.

Hun tror de fleste som fascineres av reborn-dukker, er opptatt av kvaliteten på dukkene.

- Samtidig er det kjent at reborn-dukker hos enkelte kvinner kan fylle langt viktigere psykologiske behov. Det kan være kvinner som er i sorg over å ha mistet et barn, over å aldri ha fått barn, eller at de savner tiden da barna deres var babyer, påpeker hun.

- Fenomenet er relativt nytt og noen vil umiddelbart reagere med avsky eller forskrekkelse. Men så lenge kvinnen skjønner at dette er et substitutt - og ikke "låser seg" i fortid - trenger det ikke være negativt å knytte følelser til en reborn-dukke.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Hva er riktig pris på en melketann?

14 ting du ikke trenger til babyen

Roboten som vugger barna i søvn

Slik får du barnet til å slutte med bleie

Slik fikk de babyen til å sove

Hudkontakt er smertestillende

Les hele saken