Du har fulgt med på svangerskapskurset, lest alt du har kommet over og føler deg rimelig godt forberedt til fødselen. Men nei, da! Du er ikke forberedt på sjokkene som kommer med en liten baby. For lite vet du at det finnes 100 tegn på at du har fått barn.

Ti mødre avslører til det nye magasinet Babydrøm hva som tok dem på barselsenga.

1. Den enorme tilstedeværelsen

Jeg er en lettrørt og en sentimental person, og så for meg at jeg kom til å bli utrolig rørt av hele fødselsopplevelsen. Jeg var forberedt på gledestårer og en følelse av høytidelighet da barnets øyne skulle møte mine, og vi begge skulle forstå at vi to, vi hører sammen! Men når det kom til stykket, felte jeg ikke en eneste tåre (de sto mannen min for). I stedet for den svevende, rørende høytidsstemningen følte jeg en enorm tilstedeværelse. Jeg husker ikke først og fremst smerter (hurra for epidural), men timer med hardt arbeid som endte opp i et vått, skrikende og nydelig første møte med min førstefødte. Jeg var så utrolig til stede i øyeblikket som jeg aldri før har vært. Det føltes ekte, naturlig og minst like fint som å gråte av glede.

Berit

2. Etterriene

Jeg trodde smertene var slutt etter fødselen. Og siden jeg tok keisersnitt, rakk jeg aldri å kjenne en eneste ri. Etterrier, derimot! Det hadde jeg aldri hørt om, og dermed trodde jeg noe var alvorlig galt etter operasjonen. Jeg ble lettere irritert da jeg ble møtt med overbærende latter og en skarve Ibux. Så det skulle jeg gjerne ha visst om på forhånd!

Cecilie

3. Babyforelskelsen

Jeg har flere venner med barn, og tenkte derfor at jeg var godt forberedt på oppgavene som ventet meg. Jeg kunne alt om startvansker med amming, pumping, såre brystvorter, barseltårer og fæle fødselsdepresjoner, smerter, klipping, sting og rifter. Men alle hadde glemt å nevne en liten detalj som dermed ble helt overveldende: Den enorme, altoppslukende kjærligheten du føler for ditt eget barn. Om den kommer med én gang, eller om det tar litt tid, spiller ingen rolle. Nå har jeg nemlig spurt, og vennene mine føler det samme. Men følelsene er så store at når vi prøver å sette ord på dem, ender det med fnising og Märthas lysfontener. Det er lettere å snakke om håndfaste ting som pumping. Men den vanvittige forelskelsen du føler for ditt eget barn - den er bare helt nydelig, og noe å virkelig glede seg til!

Silje

Father's and baby's hands=

FORELSKET: Hvor stor kjærligheten til det nyfødte barnet faktisk var overrasket Silje. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no

4. Fødselseufori og selvbedrag

Jeg følte meg veldig svær på slutten av graviditeten, og var forberedt på at jeg fortsatt kom til å være stor etterpå. «Ta med deg klærne du brukte i femte måned når du pakker fødebagen», leste jeg, og pakket rikelig. Stor var derfor overraskelsen da barnet var født - og jeg følte meg tynn som en flis! Jeg var så lett på beina at det føltes som om jeg fløy. Magen var nesten helt flat, kinnene føltes innhule. Jeg åt og åt, herregud så mye jeg måtte ha forbrent under fødselen, tenkte jeg! På de første trilleturene syntes jeg at folk så fra meg, til vognen og tilbake. Jeg regnet med det var fordi jeg hadde så flat mage at de tenkte, «men guuud, hvordan kan hun nettopp ha født?». Nå har jeg sett bilder fra barseltiden, og her er det jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg: Uansett hvor tynn du føler deg, skal du aldri opptre offentlig med bar mage like etter fødselen. Du er rammet av fødselseufori og selvbedrag. Selv så jeg ut som ei dundre på godt over hundre kilo. Men blid! Veldig, veldig blid.

Kajsa

5. Savnet av babyen i magen

I hele graviditeten gikk jeg og lengtet etter å få møte babyen min. Og da han endelig var ute, savnet jeg å ha ham der inne! Det høres kanskje rart ut, men mens han var der inne var han bare min. Vi to hadde et forhold før han visste om livet utenfor, før jeg måtte dele ham med resten av verden. Egoistisk? Ja. Men jeg tar meg i å savne følelsen av de små sparkene og drømmene om hvem han var, han som bodde der inne. I ettertid tenker jeg at jeg skulle ha tatt meg mer tid til bare å ligge og kjenne etter og glede meg.

Trine

6. Den fysiske lettelsen

Plopp! sa det, og så var hun ute. Nå var jo ikke det i seg selv noen stor overraskelse, jeg skjønte jo at ungen skulle ut, men det som kom som en bonus, var det hun etterlot seg: Den største fysiske lettelsen jeg har kjent i mitt liv. Etter ni stadig tyngre måneder, var kroppen min nå bare min. Jeg kunne trekke luft helt ned i lungene! Jeg kunne spise meg mett uten at det føltes som om halve måltidet fortsatt sto fast rett under svelget! Jeg kunne bevege meg uten at det føltes som om jeg når som helst kunne knekke i to ved korsryggen! OK, så var ikke kroppen akkurat som før, og babyen hang på puppen halve døgnet og var helt avhengig av meg. Men følelsen av det ploppet kan ingen ta fra meg. Og det føltes definitivt sterkest den første gangen, så kjenn etter!

Anne (27)

close-up of mother breastfeeding her baby with breast milk=

FYSISK LETTELSE: Til tross for at babyen hang i puppen halve døgnet, opplevde Anne det som en stor fysisk lettelse at datteren kom seg ut i friluft. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no

7. Nei, du trenger ingen selskaps-leker på fødestua!

Folk tar jo mye rart med seg på klinikken, og vi var nok LITT naive da vi pakket med oss en svær boks med pub-quiz-kort. Vi tenkte det kunne bli litt kjedelig og at vi ville trenge noe å bedrive tida med mens vi fødte. Og det kan jeg si nå i ettertid, at det trengte vi ikke. Det finnes flere tegn på at fødselen nærmer seg. Når du føder, da føder du. Og da er du enten veldig opptatt, veldig sliten eller bare veldig, veldig lett-irritert hvis mannen din foreslår å ta en runde quiz. Eller noe som helst annet som ikke innebærer at han står på pinne for deg hvert minutt av fødselen.

Therese

8. Blødningen etterpå

Jeg ante faktisk ikke at man blør i ukevis etter en fødsel. Og jeg fikk sjokk av bleiene de mente jeg skulle bruke på sykehuset etter fødselen. Jeg har aldri følt meg så ulekker i hele mitt liv. Det er virkelig sånt man vil vite om på forhånd! Så det er bare å la de hvite blondetrusene ligge igjen hjemme.

Tone

9. Be om klystér i tide

«Be for all del om klystér», sa venninna mi. Hun overbeviste meg om at det presser sånn fra alle kanter at det beste er å ha tømt seg før ungen skal ut. Hun glemte bare å si når. Da jeg ba om klystér, var det altfor sent. Dessuten hadde jeg allerede fått epidural, og da var det visst dobbelt for sent. I stedet ble jeg liggende og holde litt igjen fordi det presset sånn bakover at jeg trodde jeg skulle revne. Neste gang skal jeg etterlyse klystér idet jeg hilser på jordmora for første gang!

Hege

10. Babybæsjen, rett og slett

Jeg hadde aldri byttet en eneste bæsjebleie før jeg fikk barn, selv om jeg var en godt voksen førstegangsfødende. Jeg var derfor forberedt på at det skulle ligge en liten, seig, svartgrønn kladeis der da jeg åpnet den første illeluktende «pakken» vel hjemme fra sykehuset. Sånn som i de første bleiene på klinikken. Men det gjorde det ikke. Det var gult og vått og helt, helt feil. Jeg ble livredd! Jeg trodde babyen min hadde fått diaré og regnet med at det var livsfarlig for en så liten knott, så jeg ringte sykehuset lettere hysterisk. Damen i telefonen forklarte vennlig og pedagogisk forskjellen på det som kommer ut like etter fødselen (som jeg nå vet kalles bek) og gul morsmelkbæsj. Hun var trøstende og hyggelig, men jeg hørte at hun kom til å sprute ut i latter over den hysteriske førstegangsmoren idet vi la på røret. Der og da skulle jeg ønske at jeg hadde hatt en litt mer inngående kunnskap om babybæsj, rett og slett!

Ramona

Les hele saken