Den spanske kronprinsessen Letizia har lest flere av Nylanders bøker, takket for dem - og ammet. Popstjernen Madonna har også valgt å gi pupp - etter å ha sett Nylander-filmen Bryst er best.

Bare her i landet har fødselslege og ammeguru Gro Nylander solgt 125 000 bøker.

- Jo, jeg føler at jeg gjør noe viktig. Det er en bonus for meg at bøkene mine er blitt så godt mottatt, sier Nylander.

Da hun var i Bulgaria for å snakke om «Breastfeeding - Empowerment of Women?» på kvinnedagen i fjor, var forsamlingen så stor og begeistret at Nylander nærmest følte seg som en popstjerne selv. Ammefilmen ble lansert på bulgarsk. Hennes «Amme-ABC» er allerede en bestselger.

I fattige land sier hun fra seg royalty og insisterer på at forlagene må selge bøkene så billig de kan. Budskapet er viktigst.

Da Nylander besøkte barselavdelingene i sørstatene i USA, spurte hun hvorfor alle de nybakte mødrene hadde flaske. Med perfekt sørstatsaksent gjengir hun svarene:

- «She looks so cute with a bottle.»

Det var ingen som hadde opplyst dem om fordelene med flaske. Eller ulempene.

Les også: Alt du trenger vite om amming.

Bryst er best

Ammepoliti!

Nylander har fått mange tilnavn, og ikke alle er like flatterende. Hun er ikke så glad i å bli kalt ammepoliti, for eksempel.

For dem som ikke kjenner Nylander, kan vi opplyse at uten Nylanders utrettelige innsats, ville langt flere nyfødte barn vært fôret med flaskemat. Gjennom 40 år har hun forkynt ammingens glade budskap.

Tidlig på 1970-tallet gikk hun sine første runder på sykehusene, som medlem av den nystartede Ammehjelpen, og hvisket forsiktig til nybakte mødre:

- Du kan jo legge ham til brystet hvis han gråter. Det trenger ikke gå fire timer mellom hver gang du ammer, skjønner du.

Tankene var revolusjonerende den gangen. Det var normalt å gi bryst så sjelden som hver fjerde time. Svært få mødre ammet utover de første ukene. I dag fortsetter over 80 prosent å gi pupp også etter det første halvåret.

Og det går lengre tid mellom hver gang noen skriker opp i harnisk over Nylanders ammeråd. Skjønt, fra tid til annen bobler diskusjonene kraftig opp igjen. Nylander beskyldes for ammepress, og man spør seg om brystmelk egentlig er så sunt likevel.

Bøker av Gro Nylander

  • «Mamma for første gang» (1999). Trykket i 10 opplag.
  • «På vei - om unnfangelse, graviditet og fødsel (2002).
  • «Lille venn - om små barns utvikling, sykdom» (2005).
  • Amme-ABC med filmen «Bryst er best» (2008). (Filmen er utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for amming).
  • «Småen er syk» (2008).
  • «Småen fra 0-2 år» (2009).
  • «Småen blir født» (2010).
  • «Småen i magen» (2011).

Fordømmer ingen

Selv legger Nylander vekt på at amming betyr frihet for mødrene. Maten er gratis, alltid klar og temperert. Amming beskytter både mor og barn mot sykdom. Nylander kan forelese i timevis om dette. Budskapet er jo så enkelt. Selv vil hun ikke høre på dem som beskylder henne for å drive med ammetvang. Hun svarer at de må lese bøkene hennes nøyere - hvis de har lest dem i det hele tatt.

- Jeg har aldri presset noen til å amme, og heller aldri kritisert mødre som ikke ammer. I bøkene mine skriver jeg om flaskemating og råder mammaene til å slutte hvis det koster for mye.

- Det må likevel være lov å mene - også som feminist og tilhenger av pappakvote - at mor må få permisjon lenge nok til kunne amme som anbefalt, hvis hun ønsker det. Kanskje kunne det være mulig å reservere åtte måneder til mødre som ønsker det.

- Men man kan være en like god mor uten å amme, understreker Nylander.

Så var dét sagt. Ingen skal føle seg som en dårlig mor i nærheten av Gro Nylander. Så lenge de har forsøkt å amme.

- Barn er ikke kalver

Nylander har selv følt på kroppen hvordan det er ikke å ha nok mat i brystet. Det skjedde med hennes første barn.

- Jeg husker det så godt, sier hun.

- Endelig hadde jeg fått store, flotte pupper. Sprengfulle av melk. Men en uke etter fødselen ble de stadig mindre, og seks uker etter fødselen hadde babyen ennå ikke tatt igjen fødselsvekten sin, minnes hun.

Ammerådene hun fikk for 44 år siden, virker håpløst utdaterte i dag.

- Jeg skulle spare opp melk, bare gi ett bryst om gangen, kun hver fjerde time, og gutten skulle ikke ammes om natta. Jeg satt med en illskrikende, tynn baby. Jeg svettet og gråt. Vi var like fortvilet begge to. Ikke rart at melka forsvant. Om natta fikk alle tilbud om en sovetablett, og babyene ble tatt inn på et annet rom. Der fikk de tåteflaske med kumelk! fnyser Nylander provosert.

- Barn er ikke kalver!

Ammet på tv

Da hun noen år senere kastet seg inn i det store ammeprosjektet, skjønte hun at rådene hun selv hadde fått, var gale. Hun kjenner fortsatt snev av sorg over at hun ikke stolte mer på intuisjonen sin, at hun helle skulle ha ammet barnet sitt når han gråt.

Et par år senere, for 42 år siden, slo like godt Nylander til og ammet på NRK i beste sendetid. Trolig som den første i Norge. Den nystartede Ammehjelpen skulle promotere nattamming, og Gro stilte opp for å demonstrere med sønn nummer to. Og den tredje fødselen hennes ble dokumentert av NRK Radio anonymt.

Nasjonalt kompetansesenter for amming er unikt i verden og trues jevnlig med nedleggelse. Forebyggende arbeid har ikke så høy status. Hvis den positive «propagandaen» ikke får anledning til å fortsette, frykter Doktor Gro at nye generasjoner ikke vil skjønne fordelen med å amme. Hun er stinn av statistikk om gevinstene: For hvert år en kvinne ammer, reduseres risikoen for å få brystkreft med 4,3 prosent. For å nevne noe. Det er ca. 2700 norske kvinner som får brystkreft i året.

- Enkeltutspill ødelegger

Fremdeles er det en kamp for å opprettholde ammeanbefalingen. Nylander gikk raskt i forsvar da en norsk lege nylig advarte mot amming - fordi det er miljøgifter i morsmelk.

- Selvfølgelig er det miljøgifter i morsmelk. Det vet alle. Men det den legen glemmer å si, er at det likevel er bedre for små barn å få denne melken enn kumelkbasert morsmelkerstatning.

Nylander tordner bak kjøkkenbordet med de hjemmebakte rundstykkene i huset på Høvik i Bærum.

- Som å møte Jesus

Det hender at ammehjelpere og andre kvinner som møter den norske ammedoktoren, blir direkte «starstruck». På en kongress med Academy of Breastfeeding Medicin i Wien kom en amerikansk kvinne bort til henne og lurte på om hun var «that Gru Nailænder?» Gro svarte bekreftende, og kvinnene ropte umiddelbart på mannen sin:

- John, John, come here. Oh, my God. I feel I have met Jesus!

På en turné i Gambia skulle Nylander oppmuntre kvinnene til å fullamme fra fødselen istedenfor å gi honningte med skittent vann. Og med høvdingenes velsignelse ble hun fraktet fra landsby til landsby. I én landsby sto det en flokk kvinner og shantet på gambisk: «Bare bryst - i seks måneder». I en annen landsby begynte folk plutselig å peke på henne: Movie-doctor!

Ammefilmen hadde blitt vist fra taket på en lastebil med generator, og hun var blitt lokalkjendis.

PUPP ER BEST: Gro jobber fortsatt som overlege på Rikshospitalet.

PUPP ER BEST: Gro jobber fortsatt som overlege på Rikshospitalet. © Geir Dokken

Dårlig lege og dårlig mor?

Hvis dette intervjuet så langt har gitt inntrykk av at Gro Nylander har seilt gjennom livet, er det på tide å med en virkelighetsoppdatering.

For det var på ingen måte en selvfølge at hun skulle få utdanne seg til lege. Snarere tvert imot, hun fikk ikke lov av faren sin. Det hersket et strengt, patriarkalsk regime gjennom hele oppveksten.

Gro ble ofte med faren til distriktslegekontoret for å trøste og berolige små pasienter.

- Jeg var såkalt flink med barn.

Gros egen pappa hadde lite til overs for kvinnelige leger, som han mente ble både dårlige leger og dårlige mødre. Selv så hun aldri en kvinnelig lege før hun ble voksen. Lenge så det ut til at farens sterke motstand skulle hindre Nylander i å bli lege. Hun tok artium på engelsklinjen, ble fysioterapeut som sin mor, og giftet seg med en lege som hun flyttet til Bonn med. Deretter til andre steder i inn- og utland hvor han fikk jobb. I Oslo fikk de to gutter.

Mistet sønnen

Gro Nylander så straks at noe var galt med sin førstefødte.

- Da han ble født, sa jeg «Han er jo mongoloid!» Jeg var nok litt oppspilt etter fødselen. Men gutten skulle bli 6 år før han fikk en diagnose.

- Det var tungt ikke å vite hva som var galt. Det viste seg at han var et såkalt mosaikkbarn, med kromosomfeil. Noen celler er friske, andre har ekstra-kromosomet som gir Downs syndrom.

19 år gammel døde han. Han var både en berikelse og en byrde for familien. Men vi smiler fremdeles når vi tenker på ham.

Ung enke

Mens guttene var små, ble Nylander plutselig enke. Ektemannen døde i en ulykke.

- Dette er det svarteste kapittelet i livet mitt. Plutselig var jeg alene med to små barn, i femte etasje i en blokk i Oslo.

Selvfølgelig krøp ikke Gro Nylander ned i sofaen. Hun reiste seg opp og gikk ut. Som enslig mor til et handikappet barn, fikk hun prioritert barnehageplass. På legestudiet var det ingen andre med barn.

- Jeg var knapt 29 år, hadde to barn og var alene. Så kom Øyvind Almaas (far til programleder Jon Almaas, red.anm.) inn i livet hennes. Han hadde også blitt alene med to små barn, og de flyttet sammen med fire barn. Senere fikk de også ei jente sammen.

Innelåst og æreskjelt

Gro Nylander har aldri vært redd for å legge seg ut med autoriteter. På Aker sykehus demonstrerte hun mot en overlege som tvang abortsøkende til å høre på fosterlyden før de bestemte seg, og ble innelåst og æreskjelt - av en senere god kollega.

Kampen for det nyfødte livet er blitt Nylanders liv. Hun reiser verden rundt med sitt budskap, og blir lyttet til. Hun har for lengst fått sin doktorgrad i fødselshjelp og genetikk, og jobber fremdeles som overlege på Rikshospitalet.

Når hun har tid, går hun stadig rundt - med raske skritt - for å si hei og prate pupp med mødre som nettopp har født.

Slik kallet hennes har vært i snart 40 år.

Les hele saken