Dette trekket handler om hvorvidt følelser er vonde, vanskelige og stressende eller om de er gode og en ressurs i det å fungere sosialt. Psykologien skiller mellom flere former for vonde emosjoner: Angst, depresjon og ubehersket irritabilitet.

Undersøkelser har vist at individer som er tilbøyelige til å reagere med en av disse fire emosjonelle tilstandene også er tilbøyelig til å ha de andre.

Den generelle tilbøyelighet til å bli preget og stresset av vanskelige emosjoner er kjernen i N.

Personer med lav N er emosjonelt stabile, rolige, avslappet og kan håndtere stress uten å bli desperate. Personer med høy N kan utvikle irrasjonelle ideer og oppfatninger om både seg selv og andre.

Eksempler på N-faktorer:

  • Jeg blir lett opprørt
  • Jeg endrer humør fort
  • Jeg blir fort irritert
  • Jeg blir lett stressa
  • Jeg blir lett lei meg
  • Jeg har hyppige humørsvingninger
  • Jeg føler meg ofte nedfor
  • Jeg bekymrer meg for ting
  • Jeg er som regel avslappet (reversert)
  • Jeg føler meg sjelden nedfor (reversert)

N-fasettene:

N1: Angst (Anxiety). Engstelige personer er "nervøse", anspente og fryktsomme. Skalaen måler ikke spesifikke fobier eller redsel for bestemte ting, men de som skårer høyt har oftere fobier så vel som generell angst enn de som skårer lavt. Lav score betyr å være rolig og avslappet og lite opptatt av hva som kan gå galt.

N2: Fiendtlighet (Angry Hostility). Denne fasetten dreier seg om en tilbøyelighet til å "tenne", bli irritert, sint, bitter og frustrert. Hvor sterkt dette uttrykkes, kan være avhengig av personens Medmenneskelighet. De som skårer lavt på fasetten er uforstyrrelig og sjelden sinte.

N3: Depresjon (Depression). Skalaen måler individuelle forskjeller i tilbøyelighet til depresjon hos normale mennesker. Høy skåre er knyttet til å føle skyld, håpløshet og ensomhet, å være nedtrykt, motløs og tappet for energi. De som skårer lavt opplever sjelden slike følelser, men de er ikke nødvendigvis lystige og glade; det avhenger av deres score på E.

N4: Selvbevissthet (Self-Consciousness). Kjernen i denne fasetten er skyhet, sjenerthet, skam og negativ selvfokusering i sosiale situasjoner. Selvbevisste personer er lite komfortable med samvær med andre, de er svært sensitive overfor kritikk og negativ oppmerksomhet, de føler seg lett mindreverdige og har angst for sosiale situasjoner, de føler seg lett utilpass. De som skårer lavt har ikke nødvendigvis gode sosial ferdigheter; de bryr seg bare mindre om hvordan de ter seg og er lite opptatt av hva andre måtte synes.

N5: Impulsivitet (Impulsiveness). Denne fasetten handler om svak evne til å kontrollere egne impulser som man ønsker å kontrollere, om å styre sine lyster. Det kan dreie seg om mat, røyking, alkohol, sex m.m. Personer som stadig vekk gjør ting de angrer på, ting de synes var dumt, skårer høyt på Impulsivitet. De som skårer lavt er i stand til å motstå "fristelser". Fasetten må ikke forveksles med spontanitet, risikovillighet og høyt tempo.

N6: Sårbarhet (Vulnerability). Fasetten handler om sårbarhet overfor stress i vid forstand av dette begrepet. De som skårer høyt føler seg lett hjelpeløse, avhengige og får lett panikk når det står overfor krevende situasjoner. De som skårer lavt har ikke nervene så langt ute i huden og er mer robuste i stress og møte med vanskelige situasjoner.

Kilder: FFM - Femfaktormodellen av Hilmar Nordvik, Wikipedia (eng)

Les hele saken