Frykter skader av langvarig amming

Slik ammer du riktig

Er du i ammetåka? Er brystvortene såre? Her får du tipsene du trenger.

Utelukker ikke helserisiko ved langvarig amming, mener miljøforsker.

Siden 2001 er norske kvinner blitt anbefalt å fullamme barna sine i seks måneder, og deretter fortsette å gi morsmelk til barnet er minst ett år.

Men nå mener seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet det kan være grunn til å revurdere dagens ammeanbefalinger.

Dette er fordi det overføres miljøgifter fra morens fettlagre til spedbarnet gjennom morsmelken.

Ammer vi for lenge?

- Jeg støtter absolutt anbefalingene om at kvinner bør amme barna sine. Det er ingen tvil om at det å fullamme barnet i tre måneder, har positive helseeffekter. Men etter hvert som barnet blir eldre og morsmelk mindre viktig kan det tenkes at balansen vipper i negativ favør, sier hun til Foreldre & Barn.

Eggesbø stiller spørsmål ved om vi har god nok dokumentasjon på at fast føde skal utsettes til seks måneder, og på at jo lengre amming jo bedre.

Nivået av miljøgifter i morsmelk er mange ganger høyere enn i alternativ barnemat. Det har lenge vært kjent at miljøgifter går over i morsmelken, men inntil nå har man ment at de positive sidene ved morsmelken har oppveid de negative effektene ved miljøgiftene.

Norges fremste ammeforkjemper, Gro Nylander, holder fortsatt fast ved dette synet, og støtter fullt ut dagens anbefalinger om ammelengde, skriver NRK Puls på sine nettsider .

- Ingen studier viser at ammebarn kommer dårligere ut enn andre, snarere tvert imot, påpeker hun.

Les også:

Hvordan takle rasende barn?

Test: Er du klar for barn?

Veldig ulike grupper

Seniorforsker Eggesbø mener at det er vanskelig å forske på amming, fordi det er stor forskjell på mødre som ammer kort eller lenge.

Gjennomsnittlig har kvinner som ammer lenge høyere utdanning, røyker mindre, er mindre overvektige og har mindre inntak av sukker enn kvinner som ammer i en kortere periode.

Dette er faktorer som gjør at barna ville klart seg bedre uansett.

Drikker like mye gift

Folkehelseinstituttet har forsket på morsmelk siden 1985, og har samlet inn melk fra over 2000 kvinner. Denne morsmelkundersøkelsen er en av de største i verden.

Siden undersøkelsen startet har nivået av miljøgifter i morsmelken gått ned, slik at spedbarna får i seg mindre giftstoffer pr desiliter.

Miljøgifter som HCB og PCB kan ha en negativ effekt på immunsystemet, læringsevnen, atferd og intelligens. En ny studie fra folkehelseinstituttet finner at barn av kvinner med høyt innhold av miljøgiften HCB i kroppen, har lavere fødselsvekt.

Helseskadelige effekter er først og fremst vist når barnet er blitt utsatt for miljøgifter i fosterlivet. Man har foreløpig veldig lite kunnskap om det å bli utsatt for miljøgifter gjennom langvarig amming også kan ha negative helseeffekter.

- Mengden miljøgifter i kroppene våre er lavere enn for noen år siden. Likevel kan spedbarna få i seg like mye miljøgifter, fordi kvinner ammer lengre nå enn før, forteller Eggesbø.

Følg kostrådene

Det mest gledelige som kommer frem i undersøkelsen, er at nivået av miljøgifter i norske kvinners kropper er på vei nedover. Dette skyldes at en del plantevernmidler og andre giftstoffer er blitt forbudt.

Miljøgiftene kommer inn i kroppen i første rekke gjennom mat, spesielt fra fet fisk og annen sjømat.

Noe kommer også fra kjøtt og meieriprodukter. Stoffene brytes veldig sakte ned og lagres i kroppens fettvev, men skilles ut gjennom morsmelk.