Det er nærmest utopi å tro at foreldre aldri krangler eller uenige når barna er våkne. Spørsmålet er derfor; hvordan krangler mor og far foran barna uten at de tar skade av det?

Noen mener at det går an å bruke B-språk (engelsk, tysk, fransk og spansk), andre mener stemmevolum, mimikk og kroppsspråk vil avsløre deg uansett hvilket språk du velger.

For å bli en "god krangler" er det viktig at foreldrene har tenkt igjennom dette på forhånd. De må ha en kranglestrategi, eller "mal".

Her kommer tips og råd fra ekspertene:

Familieterapeut Kristi J. Solheim ved Prat; Samtale og veiledningssenter i Sandnes:

- Det er ikke bare utopisk, men også uheldig dersom barn aldri opplever at foreldrene krangler. Å feie ting under teppet hele tiden i en familie kan føre til at barn utvikler problemer.

Dette har sammenheng med at de voksne ikke tar ansvar for følelsene sine. Barn er vare for kroppsspråk og stemninger. Hvis foreldre ikke er tydelige og forklarer hva det handler om, blir det veldig utrygt. Noen ganger tar barna ansvaret på seg og opplever at det er noe galt med dem.

Man skal ikke involvere barn i detaljer i de voksnes liv, men gi dem en enkel forklaring ut fra alder og modenhet.

Det er viktig å si at dere har kranglet før og er blitt venner igjen. For å bli en "god krangler" er det viktig at du tenker gjennom ditt forhold til dette.

=

B-SPRÅK: Samlivsekspert Peder Kjøs sier at en del diskusjoner med fordel kan gjøres på ett fremmedspråk. Men det viktigste er kroppsspråket og stemmevolumet. © Foto: Colourbox.com

I Norden er vi blitt så engstelige for at barn skal oppleve krangler at vi nesten prøver å lure barn til å tro at vi aldri krangler.

=

SENK VOLUMET: Ekspertene sier at barn tåler at foreldre diskuterer så lenge volumet holdes nede og foreldrene ikke krenker hverandre eller slår. © Foto: Colourbox.com

- Mange av oss er lært opp til at vi ikke skal krangle og kan ha et problematisk forhold til sinne. Erkjenn at du er sårbar og snakk med partneren din. Det kan gjøre at du ikke så lett blir overveldet i situasjonen.

I Norden er vi blitt så engstelige for at barn skal oppleve sinne eller krangler at vi nesten har gått til det ytterpunktet at vi prøver å lure barn til å tro at vi aldri krangler.

Hvordan skal barn lære seg å utrykke sinne og frustrasjon dersom de aldri opplever at foreldrene gjør det?

Vi vet at barn lærer mer av det vi gjør enn det vi sier. Derfor er det så er det viktig at de opplever at vi krangler og blir venner igjen.

Foreldre skal ikke

  • skjelle hverandre ut med stygge navn eller karakteristikker
  • komme med trusler om å gå fra hverandre eller gjøre hverandre vondt
  • slå eller bruke fysisk vold
  • si ting som gjør barna utrygge på relasjonen, som at den andre er idiot eller at man ikke vil være i forholdet lenger.
  • knuse ting eller gjenstander
  • bli så emosjonelle at de angriper hverandre mens barna hører på
  • diskutere om forhold på en måte som gjør at barna som lytter kan få skyldfølelse og føle seg i veien

For å bli en "god krangler" må du

  • si fra når problemet er lite
  • snakke ut fra deg selv - unngå utskjelling og negative karakteristikker av partneren
  • bruke et personlig språk der du sier fra om hva du vil og hva du ikke vil
  • lytte aktivt til hva partneren din faktisk sier og gi tilbakemelding om hva du har hørt
  • komme med løsningsforslag og være åpen for den andres forslag
  • Hvis krangelen eskalerer, ta en pause og bli enige om når dere skal ta det opp igjen
  • Noen ganger er det greit å være enige om at en er uenige
  • Forklar barna at det er normalt og ikke farlig at foreldre krangler noen ganger.
  • Vis at dere er venner selv om dere er uenige.
  • Barna kan godt være tilstede. Ikke be dem om å gå på rommet eller lignende, for det kan føles utrygt. Gå heller litt vekk fra barna, til ett annet rom, for ikke å forstyrre dem.

Hva kan barn lære av foreldrenes krangling:

- Barn lærer at mennesker kan være uenige og at det er normalt. De lærer også noe om hvordan man kan vise uenighet og sinne i sin familie. Vi har mange typer familier med hver sin indre kultur. Jeg bruker å si at selv om familien er norsk så kan kulturen være som den Italienske med mye lyd og sterke ord, eller som en typisk norsk, mer innadvendt og stille utrykk for uenighet. Det er ikke noe riktig og galt, bare forskjellig.

- Barna lærer også om forsoning og at man ikke blir utstøtt og ensom fordi om man er uenig med noen man er glad i. Selv om man er sinte på hverandre så blir man venner igjen. Dette er viktige ting å ta med seg i sitt eget sosiale liv både i barnehagen, på skolen og når man etter hvert finner sin egen partner.

Samlivsterapeut og psykolog Peder Kjøs:

- En nullvisjon er en utopi for de fleste, men den er et godt mål. Det er best ikke å krangle foran barna. Hvis man likevel gjør det, er det viktig å unngå krenkelser og veldig høyt volum. Med krenkelser mener jeg da å si at den andre er dum, ikke skjønner noen ting, at dere like godt kan skilles og så videre. En krangel om sak er ikke skummelt, men når det går på den grunnleggende respekten og selve forholdet er dette veldig utrygt for de små. De baserer seg på at dere elsker hverandre og skal leve sammen.

- Jeg tror ikke det er viktig for barn å være vitne til voksnes krangling. Det er noe voksne sier til seg selv for å unnskylde seg i sine egne øyne. Barn kan godt høre at dere er uenige, også sterkt uenige, altså "diskusjon", men krangel er noe annet. For meg går grensen mellom krangel og diskusjon ved at man begynner med krenkelser og at man slutter å høre på den andre.

Kanskje er det ikke bare de voksne som "slår seg vrange"?. Her får du tipsene når barnet ikke samarbeider

Parents swear, and children suffer=

LIDENDE BARN: Mange barn er vitne til at foreldrene krangler ofte. Det kan gjøre dem trygge og redde. Det er viktig å forklare for barna, og at de ser, at foreldrene raskt blir venner igjen. © Foto: Istock.com

- En del diskusjoner kan nok med fordel tas på B-språk. Da blir man også kanskje nødt til å tenke litt mer før man snakker, men det er jo tonen som er hovedproblemet. Det beste knepet er å snakke om ting før de blir så store at de ikke lenger er diskusjoner, men krangler. Et annet "knep", eller snarere råd, er at det er viktig å forklare ungene etterpå hva de var vitne til, gjøre dem trygge på at dette ikke betyr verdens undergang, at man skjønner at de kan ha blitt skremt og at dette ikke var noe ålreit for dem.

Krangler dere for mye? Kanskje er skilsmisse uungåelig

Egil Halleland, Seksjonsleder ved Modum Bads Senter for familie og samliv:

- Det er viktig at barn lærer at uenighet er vanlig og naturlig. Foreldre har en viktig rolle som modeller, lære barn at det går an å være uenige uten at det skal medføre sinne og utrygghet. Kommunikasjonsformen blir derfor viktig: Lytte til, og være interessert i hverandres synspunkter, argumentere så saklig som mulig for eget syn.

- Det er viktig at barn ser og blir kjent med at det er både gode og mindre gode dager, at man er uenige, og vil forskjellig. Poenget er at det skjer på en måte som ikke skaper angst eller utrygghet. Foreldre må huske at barn er glad i begge sine foreldre, og det gjør vondt for barn å høre den ene forelderen snakke stygt om eller til den andre.

- Dersom barn bare blir en del av godværsdagene hjemme, kan uenighet og konflikt i barnehage, på skole og senere i arbeidsliv bli veldig skremmende. Barna kan utvikle seg til å bli konfliktsky. Det er med andre ord mye bedre at de lærer hvordan konflikter kan håndteres på en god måte, gjennom en trygg kommunikasjon, og vilje til å komme fram til kompromiss.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Slik "lurer" du barnet til å gjøre som du sier

Årets 12 beste barnebøker

Ni ting du ikke bør si til barna

Les hele saken